Hjem
Universitetet i Bergen
Utdanning

Studieplan for MASV-SAPO Samanliknande politikk, master, 2 år, haust 2024

Namn på grad

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i samanliknande politikk.

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i samanliknande politikk har ei normert studietid på to år med eit omfang på 120 studiepoeng.

Undervisningsspråk

Norsk og engelsk

Mål og innhald

Samanliknande politikk er ei av greinene i statsvitskap. Medan statsvitskapsstudiet generelt kan omfatte alle dei fire faggreinene samanliknande politikk, internasjonal politikk, politisk teori og offentleg politikk og administrasjon, konsentrerer masterstudiet i samanliknande politikk seg om denne eine retninga der samanlikningar på tvers av politiske system og endringar over tid står sentralt. Samanliknande politikk er det systematiske studiet av politiske institusjonar, organisasjonar, prosesser og åtferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.

Masterstudiet tek for seg eit breitt spekter av teoretiske, metodiske og empiriske tema, og land-/regionspesifikke fordjupingar på eit avansert nivå. Desse tema er brukt både på landspesifikke studium, og på breie tverrnasjonale studium som analyserar ei rekkje former for kvalitative og kvantitative data. Programmet legg spesielt vekt på opplæring i å utforma, og gjennomføra, forsking på politisk utvikling, politiske institusjonar og politiske aktørar på aggregatnivå så vel som individnivå.

Programmet legg særleg vekt på opplæring i forskingsdesign og forskingsmetodar (kvalitative, kvantitative og blanda) på både kursnivå så vel som i masteroppgåva. Studentane er involvert i forskingsgruppa til instituttet saman med dei vitskapelege tilsette både gjennom valkurs og gjennom aktiv gruppedeltaking i arbeidet med masteroppgåva.

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap over eit breitt spekter av spesialiserte forskingsområde i samanliknande politikk som demokratisering, politisk utvikling, globalisering, politisk økonomi, politisk mobilisering og politisk åtferd, politisk deltaking samt eit variert spekter fordjupingar på land og område
  • har inngåande kunnskap om sentrale metodiske tilnærmingar i samanliknande politikk som strukturalisme, naturalisme, rasjonelle val og konstruktivisme
  • har inngåande kunnskap om både kvalitative og kvantitative forskingsmetodar i komparativ politikk og kan anvende dei til å svare på ein variasjon av forskingsspørsmål i komparativ politikk
  • har avansert kunnskap om teknikkar og prinsipp (vitskaplege og etiske) for innsamling og analyse av empiriske data, og for å handtere avanserte problemstillingar og testing av vitskapelege problemstillingar
  • kan anvende kunnskap ved å formulere sofistikerte forskingsspørsmål og ved å forske på samanhengen mellom variablar på bakgrunn av tverrnasjonale og casebasert data
  • har grundig oversikt over den viktigaste grunnleggande faglitteraturen så vel som banebrytande forsking publisert i samtidige vitskapelege tidsskrift
  • kan analysere faglege problemstillingar med utgangspunkt i historia til statsvitskap, utviklinga av demokratiseringsforsking og politisk utvikling

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan analysere og forholda seg kritisk til eit utfordrande utval av avanserte bidrag til akademisk litteratur på forskingsspørsmål i samanliknande politikk, hente og samanfatte dei viktigaste elementa, og artikulere dei klart i både skriftleg og munnleg form
  • kan formulere originale, sofistikerte problemstillingar, hente inn relevant informasjon og gjennomføre avansert analyse og utgreiing av faglege spørsmål.
  • kan gjennomføre forsking og skriving av vitskapelege analyser i samanliknande politikk slik som litteraturgjennomgang, forskingsessay og masteroppgåve.
  • kan bruke relevante kvalitative og kvantitative metodar til å analysere en brei variasjon av empiriske data i statsvitskap slik som aggregatdata, individnivå survey data, intervjudata, historiske data og arkivdata.
  • har utvikla forståing for korleis bidrag til forsking i samanliknande politikk på profesjonelt nivå er formulert, designa og implementert ved innsamling av originaldata, og bruk av avanserte teknikkar for å analysere slike data på eit sjølvstendig vis.
  • kan analysere avansert og sofistikert faglitteratur kritisk, formidle kunnskap og synspunkt frå denne litteraturen, og argumentere for eigne konklusjonar angåande teori, metode, empiri og etikk.

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere og kritisk evaluere relevante forskingsetiske problemstillingar i samanliknande politikk, og vise evne til å kritisk evaluere korleis design av forskingsprosjekt svarer på forskingsspørsmåla, kvaliteten på data som er analysert, og teknikken som er brukt for å analysere data.
  • kan identifisere, samle og analysere eit bredt spekter av samfunnsvitskapeleg data.
  • kan anvende kunnskapane og ferdigheitene sine på nye område i samanliknande politikk, statsvitskap og samfunnsvitskap generelt for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt.
  • kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og beherskar uttrykksformer i samanliknande politikk, statsvitskap og samfunnsvitskap generelt gjennom kunnskap og erfaring i konsept, teoriar, data og avanserte metodar (kvalitative og kvantitative) for å analysere data
  • kan bidra til nytenking i studiet av politikk og innovasjonsprosesser for å svare på samtidige og framtidige sosiale problem på eit nivå retta mot både spesialister og samfunnet generelt

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarande grad med 80-90 studiepoeng spesialisering i statsvitskap som inkluderer minimum 10 studiepoeng samfunnsvitskapleg metode (kvalitativ og kvantitativ).

Du må også ha (generelle opptakskrav):

  • Snittkarakter på minimum 3,0 i spesialiseringa i samanliknande politikk/statsvitskap.

Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.

Bachelorgrader frå UiB som kvalifiserer:

  • Samanliknande politikk
  • Europastudium med spesialisering i samanliknande politikk
  • Administrasjon og organisasjonsvitskap

Norske bachelorgrader som kvalifiserer:

  • Statsvitenskap fra UiA, Oslo Nye Høyskole, UiO, UiS, UiT, NTNU, USN (HBV/HSN)
  • Internasjonale studier med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Utviklingsstudier (og bærekraft) med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Europastudier med spesialisering i statsvitenskap, NTNU
  • Filosofi, politikk og økonomi med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Offentlig administrasjon og ledelse med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Internasjonale relasjoner, UiN
  • Europastudier med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Public administration, UiN
  • Bachelor i statsvitenskap med fordypning i internasjonal politikk, Oslo Nye Høyskole
  • Bachelor i statsvitenskap med fordypning i etterretning og internasjonal sikkerhet, Oslo Nye Høyskole

Utgåtte norske bachelorprogrammer som kvalifiserer:

  • Politisk økonomi med spesialisering i statsvitenskap, NTNU
  • Bachelorgrad med årsstudium og påbyggingsstudium i statsvitenskap (90 sp) fra HiØ/HiOF
  • Statsvitenskap, UiN

Nordiske (Sverige, Danmark, svensktalende deler av Finland) bachelorgrader som kvalifiserer:

Svenske bachelorgrader som kvalifiserer:

  • Statsvetarprogrammet, Göteborgs Universitet
  • Europaprogrammet med statsvetenskap, Göteborgs Universitet
  • Politices med fordypning i statsvitenskap, Uppsala Universitet
  • Politices med statsvitenskap som hovedområde (med "Statistik: Grundkurs" eller "Statistik: Grundkurs 1"), Lunds Universitet
  • Statsvetenskap och offentlig styrning, Stockholms Universitet
  • Offentlig forvaltning och ledning, Örebro Universitet
  • Politices med fördjupning i statsvetenskap, Umeå Universitet
  • Politices med statsvetenskap som hovedområde, Lindköpings Universitet

Danske bachelorgrader som kvalifiserer:

  • Statskundskab fra Københavns Universitet, Aarhus Universitet, Syddanske Universitet
  • Politikk og økonomi (med "Politisk sosiologi" som valgfag), Aarhus Universitetet
  • European Studies, Syddanske Universitet
  • Politik og administration (med statsvitenskaplige fag som valgfag på 4.semesteret), Aalborg Universitet

Bachelorgrader fra svensktalende deler av Finland som kvalifiserer:

  • Samhällsvetenskaper med fordypning i Statskunskap med förvaltning, Helsingfors/ Helsinki Universitet
  • Samhällsvetenskaper med statskunskap som hovedemne, Åbo Akademiet

Bachelorgrader som krever individuell vurdering:

  • Förvaltningsprogrammet - offentlig organisation och ledning med breddningsämne i statsvetenskap (med 90 studiepoeng i statsvitenskaplige fag), Södertörns Högskola
  • Filosofi, politik och ekonomi, ämnesinriktning statsvetenskap, Södertörns Högskola
  • Europaprogrammet med inriktning statsvetenskap, Södertörns Högskola
  • Statsvetenskap-samhällsanalys och kommunikation, Högskolan i Halmstad

Obligatoriske emne

Tre obligatoriske emna utgjer til saman 40 studiepoeng:

I tillegg kjem SAMPOL350 Masteroppgåve, som er den største obligatoriske komponenten i studiet. Masteroppgåva utgjer 60 studiepoeng og er eit sjølvstendig forskingsarbeid skriven under individuell rettleiing av forskarar på institutt for samanliknande politikk. Delar av masteroppgåva vil bli presentert og diskutert i relevante forskingsgrupper på instituttet slik at ein sikrar at masterstudentane deltek i profesjonelle forskingsforum. Studentane skriv masteroppgåva i 3. og 4. semester av studiet.

Spesialisering

Dei to valfrie forskingsemna utgjer til saman 20 studiepoeng. Kursa går i vårsemesteret og det vert mellom tre og fem kurs å velje mellom kvart år.

Tema for dei valfrie forskingsemna vil variere frå år til år for å reflektere forskingsfronten i forskingsgruppene på instituttet

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsprosjekt som munnar ut i ei avhandling. Du vel oppgåvetema i samråd med rettleiaren. Målsetjinga er å utvikle kunnskap om sentrale tema, problemstillingar og forskingstradisjonar innan eit forskingsområde. Du skal utvikle evne til å utforme, drøfte og analysere statsvitskaplege problemstillingar innanfor dette området. Masteroppgåva bør ha eit komparativt siktemål og er normert til 80 til 100 sider.

Rekkefølgje for emne i studiet

Delstudium i utlandet

Du vert oppmoda til å reise på utveksling som en del av graden din i samanliknande politikk. Det er lagt til rette for det i 2. semester. Studentar på utveksling tek emne til erstatning for valfrie forskingsemne, samt erstatning for eller en tilrettelagt versjon av SAMPOL307.

Det finst mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Instituttet har lange tradisjonar for internasjonal verksemd og har samarbeidsavtaler i mange land og regionar.

Instituttet hjelper deg med å finne utdanningstilbod hos våre samarbeidspartnarar som passar til dine faglege interesser og planar. Sjå instituttets nettsider for meir informasjon, råd og anbefalingar om utveksling.

Arbeids- og undervisningsformer

Ein stor del av undervisninga på mastergraden består av individuell rettleiing i samband med masteroppgåva. Undervisninga elles vil normalt vere sett saman av førelesingar og seminarundervisning med aktiv deltaking i mindre grupper.

Vurderingsformer

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet nyttar i all hovudsak eksamensformene essay, mappevurdering, skuleeksamen og andre typar oppgåver, i nokre tilfelle i kombinasjon.

Karakterskala

Emna som inngår i den tilrådde oppbygginga av studiet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Relevans for arbeidsliv

Samanliknande politikk gir eit kunnskapsfundament som kvalifiserer for mange ulike jobbar, i offentleg så vel som i privat sektor, i inn- og utland. Masterstudentane har ferdigheiter i sofistikerte og effektive analysar av informasjon frå eit brei spekter av kjelder. Dei har profesjonell kompetanse i å samle inn og analysere data med bruk av både kvalitativ og kvantitativ metode, og eit avansert nivå av akademisk skriving. Mange kandidatar frå samanliknande politikk arbeider i offentlege verksemder som departement og direktorat. Andre får jobb i nasjonale og internasjonale organisasjonar, eller i internasjonalt retta selskap. Mange finn vegen til kommunikasjon, samfunnskontakt og media, forsking, utgreiing og undervisning. Med rett samansetjing av fagemne vert studentane kvalifisert til å undervise i skuleverket.

Evaluering

Programmet blir evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Evalueringsrapportar for heile studieprogrammet og for einskildemne finn ein i Studiekvalitetsbasen (http://kvalitetsbasen.uib.no).

Programansvarleg

Institutt for samanliknande politikk