Programbeskrivelse for ph.d.-programmet

Navn

Ph.d.-programmet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen

Mål

Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskning av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Kandidatene som har gjennomført graden skal kunne forske i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. 

Programmet skal gi ph.d.-kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. 

Omfang

Ph.d.-programmet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en normert tidsramme på 3 årsverk. Programmet inkluderer et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en avhandling som skal forsvares i en offentlig disputas. I tillegg er det krav om godkjent prøveforelesning over oppgitt emne, og en opplæringsdel med et omfang på minst 30 studiepoeng for å få tildelt ph.d.-graden. 

Kvalifikasjon

Philosophiae doctor (ph.d.)

Læringsutbytte

Ved oppnådd ph.d.-grad ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet vil kandidaten ha følgende læringsutbytte: 

KUNNSKAP
Kandidaten… 

• kan levere vitenskapelige analyser av internasjonal standard innenfor sitt fagområde
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og/eller vitenskapelige utviklingsprosjekter 
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet 
• behersker fagområdets vitenskapsteori og kan plassere egen forskning innen en større faglig og forskningsmessig sammenheng. 

FERDIGHETER 
Kandidaten… 

• kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning, i enkelte tilfeller også forskning som inkluderer vitenskapelig eller kunstnerisk utviklingsarbeid
• kan drive forskning, og eventuelt vitenskapelig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, på et høyt internasjonalt nivå 
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet 
• kan gi tilbakemeldinger på andres arbeid innen eget fagområde.
• behersker avanserte metodiske verktøy innen sitt fagområde
• kan relatere eget arbeid til en bredere vitenskapsteoretisk debatt
• kan analysere data på en original og selvstendig måte

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten… 

• kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet
• kan styre komplekse faglige arbeidsoppgaver og prosjekter 
• kan formidle forskning eller vitenskapelig eller kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler 
• kan delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora 
• har forskningsbaserte faglige tilnærminger som kan bidra til nyskaping og innovasjon. 

Utdanningsbakgrunn

Omfanget av utdanningsbakgrunnen må normalt tilsvare en mastergrad på 120 studiepoengs omfang som bygger på en bachelorgrad på 180 studiepoengs omfang (normalt 2+3 år), eller en integrert mastergrad av 300 studiepoengs (5 års) omfang. I mastergraden skal det normalt inngå et selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng.  

Fakultetet følger NOKUT sine retningslinjer i GSU-listen for godkjenning av utenlandsk utdanning. 

Det samfunnsvitenskapelige fakultet godkjenner også ettårige mastergrader som grunnlag for opptak til ph.d.-programmet dersom betingelsene under er oppfylt. 

For mastergrader som er grunnlag for opptak til ph.d.-programmet gjelder følgende krav:

Den aktuelle graden... 

1. er en del av en helhetlig høyere utdanning som totalt tilsvarer minst fire års universitetsutdanning i Norge,  
2. har et nivå tilsvarende kravene til norske mastergrader, 
3. kvalifiserer for å søke opptak til et ph.d.-program ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen
4. inneholder tilstrekkelig og relevant metodeopplæring, og 
5. inneholder et selvstendig arbeid som har et omfang på minimum 30 studiepoeng.

Dersom søkeren kan dokumentere relevante tilleggs emner på masternivå og/eller andre klart forskningsrelevante aktiviteter (vitenskapelig arbeid/produksjon) kan dette inngå i vurderingen av punkt 2, 4 og 5 over. 

Tilstrekkelig og relevant metodeopplæring innebærer at søkeren må dokumentere opplæring i metode på masternivå som er relevant for det planlagte ph.d.-prosjektet. Dersom masterutdanningen ikke inneholder konkrete metodeemner, må søkeren dokumentere hva slags metodeopplæring hen har hatt integrert i andre emner ved å inkludere pensumlister, metodebesvarelser eller tilsvarende dokumentasjon i opptakssøknaden. Søkere som ønsker å knyttes til Institutt for sammenliknende politikk må dokumentere metodeopplæring på masternivå innen både kvalitativ- og kvantitativ metode.

Mastergraden skal vanligvis være innen det fagområdet det søkes opptak til. Mener fagmiljøet at søkeren mangler nødvendige kunnskaper innen fagfeltet, kan fakultetet, etter anbefaling fra fagmiljøet, pålegge tilleggskrav utover den obligatoriske opplæringsdelen i ph.d.-programmet.  

Karakterkrav

Minstekravet for søkere skal normalt være B, eller tilsvarende, både på det selvstendige arbeidet og for mastergraden som helhet. Det blir lagt spesiell vekt på karakteren på det selvstendige arbeidet. 

Finansiering

Søkere som ikke blir tilsatt i stipendiatstilling må legge fram dokumentasjon på tilfredsstillende finansiering, både til livsopphold og forskningsutgifter for hele avtaleperioden. Den normerte avtaleperioden tilsvarer 3 år satt av til arbeid med avhandling og opplæringsdel. Programmet gir ikke opptak til søkere som ønsker å finansiere sin egen ph.d.-utdanning.

Dersom søker har finansiering fra en utenlandsk institusjon, må de finansielle ordningene ved sykdom dokumenteres.

Søker må dokumentere tilfredsstillende driftsmidler for gjennomføringen av ph.d.-prosjektet. 

Prosjektbeskrivelse

Søkere må levere en prosjektbeskrivelse på 5-8 sider. Enkelte stillingsutlysninger ber om en kortere eller ingen prosjektbeskrivelse til søknaden. I slike tilfeller må en komplett prosjektbeskrivelse utformes i samråd med veileder og godkjennes før kandidaten kan få opptak til ph.d.-programmet. Godkjent prosjektbeskrivelse sendes til fakultetet innen 3 måneder etter oppstart i stillingen. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger, valg av teori og metode, samt eventuelle etiske problemstillinger. Beskrivelsen skal angi framdriftsplan for de ulike delene av forskningsprosjektet. Et budsjett med henblikk på utgifter til drift av ph.d.-prosjektet er påkrevd. Fakultetet har utarbeidet en veiledning for skriving av prosjektbeskrivelse.

Ved vurdering av søknaden vil det bli lagt avgjørende vekt på prosjektets kvalitet og prosjektets gjennomførbarhet innenfor normert tid på tre år.

Krav engelskferdigheter

Gode ferdigheter i engelsk er påkrevd for deltakere i ph.d.-programmet. Søkere kan bli bedt om å dokumentere sine engelskferdigheter ved hjelp av følgende tester med gitte resultater eller bedre:

• TOEFL - Test of English as a Foreign Language med minimumresultat 575 på Paper-based Test (PBT), eller 90 på internet-Based Test (iBT). Minimum 4,5 I skriftlig prøve
• IELTS - International English Language Testing Service med resultat 6,5 og minimum 5,5 i alle 4 komponenter

Språk i avhandlingen

Dersom søker ønsker å bruke et annet språk i avhandlingen enn engelsk, norsk, svensk eller dansk, skal søknad om dette leveres sammen med planen for studiet.

Søknad om opptak til ph.d.-programmet

Opptak for ansatte i stipendiatstilling ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Fakultetet har en egen veiledning for søkere til stipendiatstilling ved fakultetet. Kriteriene for vurdering fremgår i fakultetets retningslinjer for vurdering av søkere til stipendiatstillinger. Søkere som blir tilsatt i stipendiatstilling ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, vil få opptak i forbindelse med tilsetting. Innen en måned etter opptaksvedtaket skal stipendiaten formalisere opptaket med en avtale om opptak til ph.d.-programmet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. For søkere som ikke ble bedt om en komplett prosjektbeskrivelse i stillingsutlysningen, må prosjektbeskrivelsen utformes og godkjennes av veileder før opptak blir gitt.

Opptak for ansatte med ekstern arbeidsgiver

Søkere med annen arbeidsgiver enn Det samfunnsvitenskapelige fakultet, må søke om opptak. Før søknaden sendes til fakultetet må søker henvende seg til aktuelt institutt for å få en vurdering fra en potensiell hovedveileder. Fakultetet har egne interne retningslinjer for vurdering av ph.d.-søkere med ekstern arbeidsgiver som tar for seg innhold og saksgang i opptaksvurderinger. Søkere skal normalt søke om opptak til ph.d.-programmet innen tre (3) måneder etter formell oppstart av sitt forskningsprosjekt som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, bør søkeren avvises.

Søknader som ikke er fullstendig utfylt og som ikke inneholder alle obligatoriske vedlegg kan bli avvist. 

Søknad om opptak skal inneholde følgende vedlegg:

• vitnemål (for søkere med utenlandsk utdanning må vitnemål på både bachelor- og mastergrad leveres)
• cv
• sammendrag av masteroppgave
• prosjektbeskrivelse på 5-8 sider, inkludert budsjett og framdriftsplan
• faglig vurdering fra foreslått hovedveileder
• dokumentasjon på finansiering og rettigheter ved sykdom (kopi av tilsettingsbrev/arbeidskontrakt/tilsagnsbrev)
• erklæring fra arbeidsgiver om finansiering av driftskostnader

Søknader om opptak behandles fortløpende. 

Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre årsverk. Dersom stillingen inkluderer ett års pliktarbeid vil avtaleperioden forlenges til fire år.

I enkelte tilfeller kan lengden utvides til en samlet periode på maksimalt seks år, inkludert arbeidsplikt. Under avtaleperioden forutsettes det at kandidaten kan benytte minst 50 % av arbeidstiden til ph.d.-utdanningen.

Forlengelse

Avtaleperioden kan forlenges ved permisjoner som følger av kandidatens rettigheter som arbeidstaker, eller gjennom rettigheter gitt gjennom andre finansieringskilder. 

Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. 

Avtaleperioden kan etter søknad forlenges på annet grunnlag. I søknaden må det vedlegges en redegjørelse for hva som er gjort/publisert og hva som gjenstår av ph.d.-arbeidet. Søknaden kan innvilges der fakultetet etter en samlet vurdering finner at prosjektet vil kunne gjennomføres i forlengelsesperioden. Bekreftelse fra veileder og grunnenhet om veiledning i forlengelsesperioden må foreligge. 

Maksimaltid på ph.d.-programmet er normalt 8 år fra startdato. Lovfestede permisjoner og pliktarbeid medregnes ikke.
Selv om avtaleperioden har opphørt, kan kandidaten søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. Dette forutsetter at opplæringsdelen er fullført.

Ved eventuell underkjenning av avhandlingen forlenges avtaleperioden i maksimalt 2 år etter vedtak om underkjenning er kjent for kandidaten.

Semesterregistrering er obligatorisk for kandidater i avtaleperioden.

Reglene for struktur og innhold i ph.d.-programmene ved UiB er nedfelt i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen. 

Opplæringsdelen

Opplæringsdelen skal bestå av følgende obligatoriske komponenter: 

• Vitenskapsteori og etikk
• Metode 
• Faglig teori 
• Faglig formidling 

Opplæringsdelen skal inneholde aktiviteter tilsvarende minst 30 studiepoeng. For kandidater tilknyttet Institutt for økonomi er det krav om en opplæringsdel på minst 60 studiepoeng med en spesifikk emnekombinasjon. 

I fakultetets studieplan for opplæringsdelen fremgår mer detaljert informasjon om generelle krav og retningslinjer for godkjenning av opplæringsdelen. Kun de emnene som danner grunnlaget for godkjent opplæringsdel skal fremkomme på vitnemålet.

Veiledning

Avtaleverk og fordeling mellom veiledere

Veiledernes- og kandidatens plikter er regulert av Avtale om opptak til ph.d.-programmet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og er presentert i fakultetets oversikt over rettigheter og plikter. Fordelingen mellom hoved- og medveileder(e) og eventuell økonomisk kompensasjon til eksterne veiledere settes opp i egen avtale på de aktuelle instituttene. 

Hovedveileder

Hovedveileder er den viktigste personen kandidaten skal forholde seg til i ph.d.-løpet. Hovedveileder er kandidatens kontaktperson på instituttet og har ansvar for at kandidaten blir integrert i forskergrupper og forskningsmiljø. Veileder skal være oppdatert på kandidatens prosjekt og fremdrift. Hovedveileder oppnevnes ved opptak.

Medveileder(e)

Ph.d.-kandidaten skal få tilbud om minst én medveileder. Medveileder(e) er øvrig(e) fagperson(er) som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for ph.d.-kandidaten med hovedveileder. Medveileder(e) bør senest oppnevnes ved inngåelse av Avtale om opptak til ph.d.-programmet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. 

Oppstartsmøte 

Alle ph.d.-kandidater skal kort tid etter tilsetting/opptak innkalles til et oppstartsmøte. Både hovedveileder, eventuell(e) medveileder(e), instituttleder/ph.d.-ansvarlig og administrativt ansvarlig på instituttet bør delta. Her skal forventninger til kandidaten og veiledere samt veiledningsfrekvens og fordeling avklares. I tillegg bør tidspunkt for midtveisevaluering settes, plan for opplæringsdelen og eventuelt pliktarbeid drøftes, og integrering i forskningsfellesskapet tas opp. 

Forskningsfellesskap 

Alle ph.d.-kandidater skal ha tilgang til et aktivt forskningsfelleskap. Dersom instituttet ikke har etablerte forskningsgrupper, har veileder(ne) (sammen med instituttledelsen) ansvar for at det etableres et forskningsfelleskap rundt kandidaten. Dette felleskapet kan bestå av både andre stipendiater og andre medlemmer i staben. Aktiv deltakelse i forskningsfellesskapet er en viktig del av ph.d.-arbeidet. Dette skal bestå av: 

1. Presentasjoner: Alle kandidater skal ha tilbud om å presentere sin forskning i et forskningsfelleskap. 
2. Ph.d.-seminarer: Instituttene skal legge til rette for jevnlige ph.d.-seminarer.

Veilederrelasjon 

Hvert institutt skal ha en ph.d.-ansvarlig som også har ansvar for å følge opp dårlige relasjoner mellom veileder og kandidat. I tilfeller der ph.d.-ansvarlig er kandidatens veileder skal instituttleder ta ansvar for oppfølgingen. 

Forhold knyttet til veiledning som ikke kan håndteres på instituttet, kan rettes til prodekan ved fakultetet.

Avslutning av veiledningen

Ph.d.-kandidaten og veileder kan be fakultetet om å oppnevne ny veileder for ph.d.-kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Prosedyrer for avslutning av veiledning er nedtegnet i Avtale om opptak til ph.d.-utdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Årlig oppfølgingssamtale

Alle stipendiater ansatt ved fakultetet skal, i tråd med hjemlet i lov- og avtaleverk, tilbys en årlig medarbeidersamtale. Ph.d.-kandidater med andre arbeidsgivere har ikke krav på en medarbeidersamtale med leder på det aktuelle instituttet, men av hensyn til integrering i fagmiljøet på instituttet bør denne gruppen få tilbud om en årlig oppfølgingssamtale. Den ansvarlige for oppfølgingssamtalen bør også være den som har midtveisevaluering med kandidaten for å sikre kontinuitet, god faglig oppfølging og karriereplanlegging. Mal og retningslinjer for gjennomføring av årlig oppfølgingssamtale.

Midtveisevaluering 

Midtveisevalueringen avholdes senest når ett år gjenstår av kandidatens studieløp. 

Hovedansvaret for midtveisevalueringen er forankret i ledelsen på instituttet (instituttleder, ph.d.-ansvarlig eller forskningsleder). Den ansvarlige for årlige oppfølgingssamtaler bør også være involvert i midtveisevalueringen for å sikre kontinuitet og god oppfølging av både faglige, og karrieremessige aspekter.  

Midtveisevalueringen skal gjennomføres i form av en presentasjon fra kandidaten. Kandidaten må i forkant av midtveisevalueringen levere en skriftlig rapport til en komité som er nedsatt av den ansvarlige for midtveisevalueringen. Rapporten skal redegjøre for status i arbeidet med avhandlingen og status for opplæringsdelen. I tillegg skal rapporten eksplisitt redegjøre for de metodiske og eventuelle etiske utfordringene i arbeidet. 

Fagmiljøet kan presisere eventuelle krav til andre skriftlige innleveringer i forkant av evalueringen. Det skal være minimum 3 personer i komiteen som f. eks kan bestå av ph.d.-ansvarlig, hovedveileder og medveileder eller ekstern fagperson.

Midtveisevalueringen skal oppsummeres med et notat fra fagmiljøet som legger en plan for hvordan kandidaten skal kunne levere en faglig god avhandling på normert tid. 

Dersom midtveisevalueringen synliggjør at kandidaten ikke tilfredsstiller forventet progresjon skal det utarbeides en mer grundig oppfølgingsplan som inkluderer et oppfølgingsmøte som avholdes innen seks måneder. På oppfølgingsmøtet skal midtveisevalueringskomiteen vurdere om oppfølgingsplanen blir fulgt. Dersom komiteen konkluderer med at det er liten sannsynlighet for at prosjektet vil bli gjennomført, kontakter instituttlederen lederen av programstyret for ph.d. programmet. Informasjon som fremkommer kan inngå i en diskusjon om avslutning av studieløpet. 

Fremdriftsrapportering

I løpet av avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten og hovedveileder, hvert år levere separate skriftlige rapporter om framdriften av ph.d.-utdanningen. Fristen for å levere rapporten er 1. november hvert år. Rapportene følges opp på det enkelte institutt og på fakultetet. 

Avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, forskningsetisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform.

Avhandlingen skal kunne bidra til å utvikle ny faglig kunnskap. Den kan leveres som ett større samlet arbeid (monografi) eller som en samling av flere mindre vitenskapelige arbeider (artikkelbasert avhandling).

Avhandlingen skal ha et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Artikler skal ha et nivå tilsvarende det som kreves for publisering i anerkjente kanaler med fagfellevurdering. Resultatene presentert i monografien skal ha en kvalitet som gjør at de kan publiseres i omarbeidet form.  

Monografi

En monografi skal etterstrebe å ha et tydelig fokus og en avgrensing. Den skal gi en klar fremstilling av problemstilling, teoribruk, metoder, prosedyrer for datainnsamling og analyse. Avhandlingens plassering og bidrag i forhold til fagfeltets forskning bør komme tydelig frem. Dersom deler av monografien er publisert som del av et annet arbeid skal dette presiseres. En monografi skal normalt ikke overstige 300 sider. 

Artikkelbasert avhandling 

Flere arbeider kan godkjennes som deler av avhandlingen når de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides en innramming som gjør nærmere rede for helheten i avhandlingen. 

En avhandling skal i tillegg til innrammingen, bestå av minst tre artikler eller artikkelmanuskript av vanlig omfang med kandidaten som ene- eller hovedforfatter. Dersom denne forutsetningen ikke oppfylles skal antall artikler økes. Antall artikler angitt her er veiledende, og det samlede omfanget av artikkeldelen av avhandlingen må vurderes ut ifra den empiriske og teoretiske kompleksiteten. Komitéen skal vurdere den faglig kvaliteten av artiklene uavhengig av om de er antatt for publisering

Innledende innramming i artikkelbaserte avhandlinger

Kandidaten må være eneforfatter på den innledende innrammingen i artikkelbaserte avhandlinger. Innrammingen skal sammenstille de problemstillinger og konklusjoner som legges fram i artiklene i et helhetlig perspektiv, og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen.  Innrammingen bør vise avhandlingens plassering i forhold til fagfeltets forskning, hva dens bidrag til feltet er, studiens større teoretiske rammeverk og en grundig metodologisk utledning. Omfanget skal normalt være mellom 20 og 80 sider. 

Retningslinjer for medforfatterskap

Hovedforfatter defineres normalt sett som den forfatter som har bidratt med minst 50 % i en artikkel. For å bli regnet som hovedforfatter har kandidaten bidratt vesentlig i utvikling av idé og forskningsdesign, datainnsamling, og analyse og tolkning av dataene.

Unntak fra denne normen kan gjøres, i tråd med fagtradisjonen som avhandlingen tilhører. 

Det konkrete bidraget til kandidaten ved medforfatterskap skal beskrives i innrammingen i en artikkelbasert avhandling eller i innledningen til en monografi. I tillegg skal det fylles ut en signert erklæring om medforfatterskap etter fakultetets mal. 
Det er evalueringskomiteen som i siste instans vurderer om en ph.d.-kandidat sin selvstendige innsats er tilstrekkelig og av høy nok kvalitet til at avhandlingen kan forsvares i en offentlig disputas.

Bedømmelse

Søknad om bedømmelse

Krav og prosedyrer ved fremstilling til ph.d.-graden fremgår av fakultetets nettsider om innlevering, bedømmelse og disputas.

Ved innlevering må doktoranden (ph.d.) fyller ut Søknad om bedømmelse av ph.d.-avhandlinger ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet:
Følgende vedlegg skal leveres sammen med søknaden:

• Én samlet PDF-fil av avhandlingen 
• To sammendrag (abstract) av avhandlingen i separate PDF-filer. Et sammendrag på engelsk og et på norsk. Hvert sammendrag skal være på én til tre sider. Sammendragene må også være inkludert i selve avhandlingen
• Medforfattererklæring(er), dersom avhandlingen omfatter fellesarbeid. En medforfattererklæring skal identifisere doktorandens innsats i fellesarbeidet. Erklæringen(e) skal undertegnes av medforfatterne. Erklæringen(e) skrives på samme språk som avhandlingen.
• Dokumentasjon av eventuelle nødvendige tillatelser, som etiske avklaringer o.l.  

Avhandlingen kan ikke være levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake. Avhandlingen vil bli vurdert slik den er innlevert.

Sammendrag og pressemelding

Det skal utarbeides to sammendrag (1 - 3 sider) av avhandlingen. Et på engelsk og et på norsk. Sammendragene skal sikte på å gjøre avhandlingen og dens resultater kjent for forskningsmiljø i inn- og utland. Sammendragene skal følge avhandlingen.

I god tid før disputasen finner sted, skal kandidaten utforme en pressemelding på norsk som sendes fakultetet til godkjenning. Pressemeldingen skal utformes i samsvar med gjeldende mal. 

Fakultetet har ansvar for informasjon til ph.d.-kandidatene om prosedyrene i forbindelse med offentliggjøring av avhandlingen. Retningslinjer og eksempler på pressemelding sendes ph.d.kandidaten når avhandlingen er godkjent. 

Errata

Kandidaten kan etter innlevering, én gang, søke fakultetet om å rette formelle feil i den versjonen av avhandlingen som skal offentliggjøres. Til søknaden skal det legges ved en liste (errataliste) som viser de rettinger kandidaten ønsker å foreta i avhandlingen. Verken den rettede versjonen av avhandlingen eller erratalisten skal oversendes bedømmelseskomiteen. Frist for søknad om retting av formelle feil er én uke etter at kandidaten har mottatt innstillingen. Erratalisten legges som innstikk i avhandlingen som er tilgjengelig under disputasen.

Bedømmelseskomité

Komitéens innstilling skal foreligge senest tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen, og senest fire uker før en eventuelt planlagt disputasdato. Det bør normalt ikke gå mer enn 6 måneder fra avhandlingen er levert til eventuell disputas er avholdt. Krav til innstillingen og veiledning til komitéen i dens arbeid fremgår av gjeldene retningslinjer og veiledning for bedømmelseskomitéen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Innlevering etter underkjenning

Underkjenning av en avhandling tilsvarer at avhandlingen ikke kan forsvares offentlig gjennom disputas. En avhandling som ikke godkjennes for disputas, kan innleveres i en ny versjon. En ny bedømmelse kan bare finne sted en gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. 

Prøveforelesning

Etter avhandlingen er levert inn, men før disputasen skal doktoranden gi en prøveforelesning over et oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. (jf. §15-2 i Forskriften). Komiteen eller settedekan starter med å gi en kort begrunnelse for valg av tema til forelesningen i forkant av selve forelesningen. Doktoranden holder deretter sin prøveforelesning med en varighet på 45 minutter. 

Disputas

Etter prøveforelesningen er godkjent skal doktoranden gi et offentlig forsvar av det vitenskapelige arbeidet i sin avhandling. Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedrørende problemformuleringer, metodisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. 

Doktoranden skal gjøre rede for hensikten med og resultatene av sitt vitenskapelige arbeid med en varighet på 15 minutter.

Førsteopponenten skal plassere avhandlingen i en større faglig kontekst. Deretter tar opponenten opp mer spesifikke tema og spørsmål til diskusjon med doktoranden, på en slik måte at det hele foregår som en samtale mellom opponent og doktorand.

Annenopponenten skal føre en diskusjon og samtale med doktoranden om spesielle tema og problemstillinger i avhandlingens innhold og utforming. 

Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen det tidspunktet som denne fastsetter. 

I retningslinjer og veiledning for bedømmelseskomitéen fremgår flere detaljer om gangen i en disputas. 

Språk under prøveforelesning og disputas

Forelesning og disputas skal normalt skje på avhandlingsspråket. Dersom ph.d.-kandidaten ønsker å benytte et annet språk enn avhandlingsspråket, skal dette være godkjent av fakultetet på forhånd.

Evalueringsordning for ph.d.-programmet

UiB har utviklet et kvalitetssystem som skal bidra til at ph.d.-kandidatene ferdigstiller avhandlinger av høy faglig kvalitet, og at utdanningen gjennomføres så nær normert tid som mulig. Systemet skal også bidra til at avhandlingene fra Universitetet i Bergen følger god forskningspraksis og gjeldende regelverk.

Dette systemet er ført videre i fakultetets kvalitetssystem med presisering av ansvarsinstanser og rullerende tilbakemeldings- og oppfølgingsrutiner med sikte på å forbedre ph.d.-utdanningen. Viktige elementer i kvalitetsutviklingen er jevnlige emneevalueringer og programevalueringer, årlige ph.d.-utdanningsmeldinger og fremdriftsrapporter fra kandidater og hovedveiledere, og kandidatundersøkelser og forsinkelses- og frafallsundersøkelser rettet mot tidligere kandidater.