Veiledning om bedømmelse av ph.d.-grader ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen

Den sakkyndige komiteen skal vurdere avhandlingen og avgi skriftlig og begrunnet innstilling til fakultetet om hvorvidt den anses verdig til å bli forsvart for doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Dersom avhandlingen godkjennes for disputas, må også prøveforelesningen og disputasen godkjennes av komitéen før doktoranden får tildelt ph.d.-graden. Del 1 av veiledningen omhandler komitéens vurdering av avhandlingen. Del 2 omhandler komitéens vurdering av prøveforelesningen og disputasen. Lovverk og regler veiledningen er hjemlet i er opplyst sist i veiledningen

Merk at det ikke skal være kontakt om arbeidet mellom komiteen og veileder/kandidat mens bedømmelsen pågår. Alle henvendelser som berører komiteens arbeid skal rettes til fakultetets kontaktperson.

Komitéleders oppgaver

Komitéens leder:

• er et fullverdig medlem av komitéen
• organiserer komitéens arbeid, herunder sørger for at arbeidet kommer raskt i gang og at tidsrammen for komitéarbeidet overholdes
• bidrar til å samordne komitéens innstilling om avhandlingen og avklarer arbeidsdelingen mellom komitémedlemmene under disputasen
• er bindeledd mellom komitéen og fakultetet
• avklarer så tidlig som mulig tentativ dato for disputas og formidler denne til fakultetets saksbehandler
• sender tittel på prøveforelesning over oppgitt emne og en kort skriftlig begrunnelse for valg av tema til fakultetets saksbehandler senest 3 uker før disputas
• er instituttets kontaktperson for de eksterne opponentene og tar imot dem når de kommer til Bergen

Nivåkrav til avhandlingen

En norsk doktorgrad er en sertifisering av forskerkompetanse på tredjesyklus-nivå i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning.

Avhandlingen skal være et selvstendig arbeid på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, forskningsetisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Det er viktig at det blir vurdert om materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene som fremføres, er holdbare. Avhandlingen skal kunne utvikle ny faglig kunnskap og ha et faglig nivå som tilsier at forskningen vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Overordnet må avhandlingen svare til minstekravene for forskerkompetanse som er nedfelt i læringsutbyttet for ph.d.-graden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kritikk som komitéen måtte ha, som ikke er grunnleggende, kan tas opp under disputasen.

Avhandlingen kan leveres som ett større samlet arbeid (monografi) eller som en samling av flere mindre vitenskapelige arbeider (artikkelbasert avhandling). Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.

Krav til monografier

En monografi skal etterstrebe å ha tydelig fokus og avgrensing. Den skal gi en klar fremstilling av problemstilling, teoribruk, metoder, prosedyrer for datainnsamling og analyse. Avhandlingens plassering og bidrag i forhold til fagfeltets forskning bør komme tydelig frem. Dersom deler av monografien er publisert som del av et annet arbeid skal dette presiseres. En monografi skal normalt ikke overstige 300 sider (110 000 ord).

Krav til artikkelbaserte avhandlinger

Hvis avhandlingen er satt sammen av flere enkeltarbeider, må det dokumenteres og vurderes om de etter sitt innhold utgjør et hele. I slike tilfeller skal doktoranden i en egen del av avhandlingen, kalt innledende innramming, vise avhandlingens plassering i forhold til fagfeltets forskning, hva dens bidrag til feltet er, studiens større teoretiske rammeverk og en grundig metodologisk utledning. En slik innramming skal ikke bare sammenfatte, men også sammenstille, de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene i et helhetlig perspektiv og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Denne delen av avhandlingen er derfor meget viktig både for doktoranden og for komitéen i dens vurdering. Omfanget skal normalt være mellom 20 og 80 sider (7000 til 29 000 ord). Omfangskravet varierer mellom disiplinene.

I tillegg til den innledende innrammingen skal avhandlingen bestå av minst tre artikler, eller artikkelmanuskript, av vanlig omfang med kandidaten som ene- eller hovedforfatter. Hovedforfatter defineres normalt sett som den forfatter som har bidratt med minst 50 % i en artikkel. For å bli regnet som hovedforfatter har kandidaten bidratt vesentlig i utvikling av idé og forskningsdesign, datainnsamling, og analyse og tolkning av dataene. Unntak fra denne normen kan gjøres, i tråd med fagtradisjonen som avhandlingen tilhører. Dersom denne forutsetningen ikke oppfylles, bør antall artikler økes. Kandidaten skal være eneforfatter av innrammingen. Det er evalueringskomiteen som i siste instans vurderer om en ph.d.-kandidat sin selvstendige innsats er tilstrekkelig og av høy nok kvalitet til at avhandlingen kan forsvares i en offentlig disputas.

Krav ved fellesarbeid

Hvis avhandlingen omfatter fellesarbeid, skal doktoranden innhente erklæringer fra medforfatter(e). Komitéen skal vurdere om doktorandens innsats i det/de aktuelle arbeidet/arbeider kan identifiseres og om doktorandens bidrag er tilstrekkelig.

Tilleggsinformasjon

Dersom doktorandens egen dokumentasjon ikke er tilstrekkelig, kan komitéen be om ytterligere opplysninger via fakultetets kontaktperson. I spesielle tilfeller kan komitéen be seg forelagt grunnlagsmaterialet og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Beskrivelse av arbeidet – komitéens innstilling og tittel på prøveforelesning

Komitéen avgir begrunnet innstilling til fakultetet. Komitéen må utarbeide en begrunnet og samlet innstilling, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser. Dissenser skal alltid begrunnes. Også i tilfeller der komitéen er enig om konklusjonen, kan det være ønskelig at individuelle uttalelser legges ved.

Frist og adresse for innsending av innstilling

Komiteens innstilling skal sendes senest 3 måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen, og senest fire uker før en eventuelt planlagt disputasdato. Signert innstilling i pdf-versjon sendes per epost til post@svfa.uib.no med kopi phd@svfa.uib.no. Dersom innstillingen er positiv kan komitéen signere etter gjennomføringen av disputasen.

Innstillingen skal inneholde:

• overskrift: Innstilling fra sakkyndig komité som har vurdert [NN’s] avhandling [Tittel] for graden [gradsbetegnelse] ved Universitetet i Bergen
• komitémedlemmenes navn, tittel og institusjon
• en kort beskrivelse av avhandlingens format (monografi / artikkelsamling)
• type (f.eks. teoretisk/empirisk arbeid) og størrelse (antall sider)
• dersom avhandlingen er artikkelbasert skal det fremgå av innstillingen om artiklene er eneforfattet eller samforfattet og om kandidaten eventuelt er hovedforfatter. Det skal likeledes fremgå om artiklene er publisert eller ikke, eventuelt hvor og når.
• omtale av avhandlingens vitenskapelige betydning og dens mest sentrale momenter når det gjelder teori, hypoteser, materiale, metoder og funn
• vurdering og avveining av avhandlingens sterke og svake sider 
• konklusjon, dvs. hvorvidt komiteen finner avhandlingen verdig til å forsvares offentlig i disputas
• dato og signaturfelt

Dersom avhandlingen er innlevert for annen gang, eller er innlevert etter anbefaling om opprettinger fra komiteens side, skal det nevnes innledningsvis. Komiteen bør kort gjøre rede for hvorvidt kandidaten har tatt anbefalingene til etterretning og hvilke endringer som har blitt gjort i avhandlingen.

Komitéens anbefaling

Her foretas en vurdering og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen. Dette leder til en konklusjon om hvorvidt komitéen finner avhandlingen verdig til å forsvares offentlig i disputas, eller om komitéen anbefaler at avhandlingen ikke godkjennes for disputas. Dissenser skal grunngis i innstillingen.

Komitéens vurdering kan munne ut i tre mulige anbefalinger: positiv innstilling, mindre omarbeiding og underkjenning.

Positiv innstilling

Avhandlingen anses verdig til å forsvares i disputas dersom den vurderes som et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard, der doktoranden tilfredsstiller minstekravene til forskerkompetanse (ref. nivåkrav). Avhandlinger som får positiv innstilling kan likevel ha flere svakheter, men der disse svakhetene er av en slik karakter at de kan forsvares i en offentlig disputas. Anbefalt lengde på innstillingen er tre til seks sider.

Mindre omarbeiding

Avhandlingen blir vurdert til å ha noen substansielle mangler som må korrigeres før den kan forsvares i disputas. Komitéen vurderer det slik at avhandlingen vil kunne bringes opp på et tilfredsstillende nivå med en mindre omarbeiding. Denne omarbeidingen kan ikke være mer omfattende enn at kandidaten vil klare det innen 3 måneder. (Forskriften § 11-4). Komitéen skal i slike tilfeller gi skriftlige og konkrete føringer på hvilke deler av avhandlingen som må bearbeides og mer konkret hva som må til for å løfte den til et tilfredsstillende nivå (for eksempel metodebruk, forholdet mellom materiale og konklusjon, begrepsbruk, klarhet i problemstilling, databehandling og graverende referansefeil/mangler). Anbefalingen må likevel ikke oppfattes som en forsikring om godkjenning ved fullføring av bedømmelsen. Dekanen avgjør om kandidaten skal bli anmodet om mindre omarbeiding.

Kandidaten anmodes skriftlig om å omarbeide avhandlingen før komitéen tar endelig stilling til om den er verdig til å forsvares i disputas. En anbefaling om å omarbeide avhandlingen teller ikke som en bedømmelse av avhandlingen. Fristen kandidaten får er på inntil 3 måneder.

Underkjenning

Avhandlingen anses ikke verdig til å forsvares i disputas. Hvis komitéen finner at mer dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale og/eller metode/analyse er nødvendige før arbeidet kan tilfredsstille minstekravene til forskerkompetanse (ref. nivåkrav), skal komitéen anbefale underkjenning. I de tilfeller hvor komitéen anbefaler underkjenning, vil en noe mer utførlig begrunnelse være forventet. Komitéen kan anbefale innlevering av samme avhandling for ny vurdering etter omfattende endringer, eller de kan velge å ikke anbefale ny innlevering. Komitéen anbefaler kun unntaksvis at avhandlingen ikke bør leveres i ny versjon.

En underkjent avhandling kan leveres til bedømmelse i ny versjon kun én gang.

Tittel og begrunnelse for prøveforelesning over oppgitt emne

Dersom innstillingen er positiv, skal komiteen bestemme tittel for kandidatens prøveforelesning over oppgitt emne og begrunne valget. Hensikten med forelesningen er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens sentrale tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tema for oppgitt emne bør dermed ikke hentes fra sentrale problemstillinger i doktorgradsarbeidet, men er normalt sett et beslektet tema. Det kan være et tema avhandlingen kommer inn på, men som komitéen ønsker bedre belyst. Fakultetet meddeler oppgitt emne for prøveforelesning med begrunnelse til doktoranden 10 arbeidsdager før forelesningen.

Prøveforelesningen

Formål og nivå

Formålet med prøveforelesningen er at doktoranden skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Forelesningen skal vare i 45 minutter og bør normalt legges opp slik at de med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende de en ville forvente å finne blant viderekomne studenter i faget (minst ett års utdannelse innen faget).

Tittel og begrunnelse

Fakultetet meddeler doktoranden tittel for prøveforelesningen med begrunnelse 10 arbeidsdager før forelesningen. Forelesningen skal ikke være en oppsummering av avhandlingen og de funn som er gjort der, men være et faglig innlegg som står på egne ben. Tittel og begrunnelsen for temavalg for forelesningen over oppgitt emne gjøres kjent for publikum av prøveforelesningens leder (dekanus eller stedfortreder) rett i forkant av selve prøveforelesningen. 

Bedømmelse av prøveforelesningen

I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling. Prøveforelesningen er en del av doktorgradsprøven og må være godkjent før disputasen. Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan doktoranden fremstille seg til ny prøveforelesning og disputas ikke senere enn 6 måneder etter første forsøk, og kun en gang.

Disputasen

Formål

Doktoranden skal gi et offentlig forsvar av det vitenskapelige arbeidet i sin avhandling. Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvet holdbarheten av viktige konklusjoner som doktoranden har trukket i sitt arbeid. De problemstillinger som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i komitéinnstillingen. Opponentene bør bestrebe seg på – så langt det er mulig – å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående, kan følge diskusjonen.

Prosedyrer for disputas

Disputasen ledes av dekanus eller dennes stedfortreder og innledes med en akademisk prosesjon. Først i prosesjonen går disputasens leder, deretter følger doktoranden, første opponent, annen opponent, og til sist tredje medlem av den sakkyndige komiteen. Disputasens leder går direkte til talerstolen, mens resten av prosesjonen går til sine plasser.

Disputasens leder introduserer disputasen. Doktoranden blir bedt om å ta plass ved den ene talerstolen for å gi sin presentasjon.

Doktoranden skal gjøre rede for valg av problemstilling og gi en oversikt over de viktigste hovedfunnene i avhandlingen med en varighet på 15 minutter.

Etter doktorandens introduksjon ber disputasens leder førsteopponenten ta plass ved den andre talerstolen. 

Førsteopponenten plasserer doktorandens arbeid i forskningsfeltet og gir en presentasjon og evaluering av de mest sentrale elementene av avhandlingen. Det er vanlig å avslutte denne runden med å spørre doktoranden om han eller hun har noen kommentarer til presentasjonen og vurderingen. Deretter tar opponenten opp mer spesifikke tema og spørsmål til diskusjon med doktoranden, på en slik måte at det hele foregår som en samtale mellom opponent og doktorand. Opponenten avslutter sin opposisjon med å takke doktoranden for diskusjonen. Begge blir stående ved sine talerstoler inntil disputasens leder har avsluttet denne delen av disputasen.

Det er pause mellom første- og annenopponent. Etter pausen er det ingen ny prosesjon, men doktoranden tar plass ved samme talerstol som før, og komitémedlemmene setter seg på sine plasser. Disputasens leder tar plass ved sitt bord, og åpner andre del av disputasen. Hvis ingen ønsker å opponere ex auditorio, gjør disputasens leder oppmerksom på dette og ber så annenopponenten ta plass ved talerstolen. Dersom noen har meldt seg for å opponere ex auditorio, skal disse få ordet før annenopponenten, slik at det alltid er annenopponenten som avslutter disputasen.

Annenopponenten kan gå rett til en diskusjon og samtale med doktoranden om spesielle tema og problemstillinger i avhandlingens innhold og utforming. Annenopponenten avslutter sin opposisjon med å takke doktoranden for diskusjonen. Begge blir stående ved sine talerstoler inntil disputasens leder avslutter disputasen. Disputasens leder skal i den forbindelse ikke avsi en vurdering av disputasen, men vise til at komitéens vurdering av disputasen avgis i komitéens innberetning.

Det finnes ingen formelle regler for hvor lang tid opponentene skal eller kan bruke på sine opposisjoner, men vanligvis bruker førsteopponenten én til to timer, mens annenopponenten ca én til én og en halv time. Det er opponentene selv som avgjør hvor lenge opposisjonen varer.

Bedømmelse av disputasen

Dersom et arbeid er funnet verdig til å forsvares offentlig i disputas, vil dette normalt føre til at avhandlingen og forsvaret av den godkjennes for doktorgraden. Dersom avhandlingens sentrale konklusjoner likevel, i lys av nye momenter som kommer frem under disputasen, viser seg utvilsomt ikke å være holdbare, må bedømmelseskomitéen vurdere disputasen som ikke godkjent. Det samme gjelder dersom det under disputasen kommer frem klanderverdige forhold av vesentlig betydning for vurderingen av arbeidet, som brudd på forskningsetiske normer eller god akademisk skikk for øvrig. Hvis disputasen ikke godkjennes, kan ny disputas holdes én gang. Ny disputas skal så vidt mulig bedømmes av den samme komité som den opprinnelige.

Det er komitéens ansvar å avgi en anbefaling om godkjenning eller ikke godkjenning av disputasen. Dersom det fremkommer nye momenter under disputasen som skaper usikkerhet i komitéen og som ikke kan bringes på det rene under selve disputasen, bør komitéen avklare og vurdere eventuelle konsekvenser av disse før den signerer en innberetning om godkjent prøveforelesning og disputasen.

Arbeidet med bedømmelse av vitenskapelige ph.d.-avhandlinger ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen reguleres av

• Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)
• Programbeskrivelse for ph.d.-programmet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen

Denne veiledningen er avledet av og utformet innen rammen av forskrift og programbeskrivelse, men fokuserer på bedømmelsen spesielt og gir en supplerende omtale av de normer og prosedyrer som forutsettes å være felles for krav til ph.d.-grader ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB

Forvaltningslovens regler skal bidra til å sikre en objektiv og upartisk saksbehandling. I henhold til Forvaltningslovens § 6 og Det samfunnsvitenskapelige fakultets bestemmelser må du som forespurt medlem i sakkyndig komité vurdere din egen habilitet, og i god tid gi melding om forhold som kan føre til inhabilitet. Er du i tvil bør du ta kontakt med fakultetet så raskt som mulig for å drøfte saken.

1. Du er automatisk inhabil om det foreligger nært slektskap/familieforhold. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er du også automatisk inhabil når du er, eller i løpet av de siste tre årene har vært, veileder for kandidaten i arbeidet med doktorgraden.
2. Inhabilitet kan også inntre om det foreligger «særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til din upartiskhet (jf. forvaltningslovens § 6, andre ledd). 

Særegne forhold kan være:

• Nært faglig samarbeid, herunder sampublisering og veiledning. Omfang og varighet er viktig, særlig om det gjelder de siste tre år. Generelt skal det mye til for at samarbeid i tjeneste skal medføre inhabilitet, det er først hvis samarbeidet er særlig nært og omfattende at det kan bli spørsmål om inhabilitet av den grunn alene. Vanlig samarbeid i tjeneste og kontakt grunnet arbeid innen samme fagfelt vil normalt ikke føre til inhabilitet.
• Samforfatterskap. Her ser vi på antall bidragsytere, rollen du har hatt, antall sampubliseringer og utgivelseshyppighet. Ligger samforfatterskapet så nært som inntil tre år tilbake i tid, vil inhabilitet normalt sies å foreligge. Videre vil det synes rimelig å anse deg som medforfatter som inhabil dersom bedømmelsen av søkerens andel reelt sett også innebærer en overprøving av din egen medvirkning. Redaktøransvar medfører normalt ikke inhabilitet.
• Nært vennskap eller uvennskap.

Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for deg selv eller noen som du har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelser er reist av en part. Kan det stilles spørsmålstegn ved flere av de ovennevnte momenter? Det er viktig at alle aktuelle momenter vurderes. Hvis flere momenter gjør seg gjeldende samtidig, kan det lettere føre til inhabilitet.