Veiledning om bedømmelse av dr.philos.-grader ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen

Den sakkyndige komiteen skal vurdere avhandlingen og levere en skriftlig og begrunnet innstilling til fakultetet om hvorvidt avhandlingen anses verdig til å bli forsvart for dr.philos.-graden ved Universitetet i Bergen. Dersom avhandlingen godkjennes for disputas, må også to prøveforelesninger og disputasen godkjennes av komitéen før doktoranden får tildelt dr.philos.-graden.

Del 1 av veiledningen omhandler komitéens vurdering av avhandlingen.

Del 2 omhandler komitéens vurdering av prøveforelesningene og disputasen.

Lovverk og regler veiledningen er hjemlet i er opplyst sist i veiledningen.

Merk at det ikke skal være kontakt om arbeidet mellom komiteen og veileder/kandidat mens bedømmelsen pågår. Alle henvendelser som berører komiteens arbeid, skal rettes til fakultetets kontaktperson.

Komitéleders oppgaver

Komitéens leder:

• er et fullverdig medlem av komitéen
• organiserer komitéens arbeid, herunder sørger for at arbeidet kommer raskt i gang og at tidsrammen for komitéarbeidet overholdes
• bidrar til å samordne komitéens innstilling om avhandlingen og avklarer arbeidsdelingen mellom komitémedlemmene under disputasen
• er bindeledd mellom komitéen og fakultetet
• avklarer så tidlig som mulig tentativ dato for disputas og formidler denne til fakultetets saksbehandler
• sender tittel på prøveforelesning over oppgitt emne og en kort skriftlig begrunnelse for valg av tema til fakultetets saksbehandler senest 3 uker før disputas
• er instituttets kontaktperson for de eksterne opponentene

Nivåkrav til avhandlingen

En norsk doktorgrad er en sertifisering av forskerkompetanse på et bestemt nivå.
Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, forskningsetisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Det er spesielt viktig at det blir vurdert om materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene som fremføres, er holdbare. Avhandlingen skal utvikle ny faglig kunnskap og ha et faglig nivå som tilsier at forskningen vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Den kan leveres som ett større samlet arbeid (monografi) eller som en samling av flere mindre vitenskapelige arbeider (artikkelbasert avhandling).

Bedømmelsen må legge spesiell vekt på om avhandlingen er et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard, og om doktoranden tilfredsstiller minstekravene til forskerkompetanse. Dette kompetansenivået forutsettes å være det samme for grad med tidsnormering og krav om organisert forskerutdanning (ph.d.-graden) som for grad uten tidsnormering og krav om organisert forskerutdanning (dr.philos.-graden). Dette prinsippet om likeverdighet refererer til faglig nivå og kvalitet, ikke alene til avhandlingens omfang. I organisert forskerutdanning er kompetanse dokumentert også gjennom prøver og deltagelse i ulike typer tiltak knyttet til opplæringsdelen. 

Innholds- og omfangskrav til avhandlingen

Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener, bedømmelser eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med doktorgradsprosjektet.

Delarbeider som skal inngå i avhandlingen kan normalt ikke være eldre enn ti (10) år på tidspunktet for søknad om innlevering. Dersom det inngår eldre arbeider skal det gjøres rede for i søknad om innlevering, hvordan dette arbeidet likevel tilfredsstiller kravet om å utvikle ny faglig kunnskap.

Fraværet av krav til godkjent opplæringsdel, skal kompenseres ved at avhandlingsarbeidet er noe mer omfattende enn det som kreves i de organiserte doktorgradsprogrammene. 

Artikkelbaserte avhandlinger

For artikkelbaserte avhandlinger vurdert for dr.philos.-graden vil mer omfattende innebære at avhandlingen består av minst fire artikler, eller artikkelmanuskript av vanlig omfang med kandidaten som ene- eller hovedforfatter. (For ph.d.-graden vil kandidater fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ha krav om minst tre artikler, eller artikkelmanuskript, av vanlig omfang med kandidaten som ene- eller hovedforfatter).

Hovedforfatter defineres normalt sett som den forfatter som har bidratt med minst 50 % i en artikkel. For å bli regnet som hovedforfatter har kandidaten bidratt vesentlig i utvikling av idé og forskningsdesign, datainnsamling, og analyse og tolkning av dataene. Unntak fra denne normen kan gjøres, i tråd med fagtradisjonen som avhandlingen tilhører. Dersom denne forutsetningen ikke oppfylles, bør antall artikler økes. 

I avhandlinger som er satt sammen av flere enkeltarbeider, må det dokumenteres og vurderes om de etter sitt innhold utgjør et hele. I slike tilfeller skal doktoranden i en egen del av avhandlingen, kalt innledende innramming, vise avhandlingens plassering i forhold til fagfeltets forskning, hva dens bidrag til feltet er, studiens større teoretiske rammeverk og en grundig metodologisk utledning. For dr.philos.-graden er det et tilleggskrav at den innledende innrammingen inneholde relevante vitenskapsteoretiske og forskningsetiske refleksjoner. En slik innramming skal ikke bare sammenfatte, men også sammenstille, de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene i et helhetlig perspektiv og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Denne delen av avhandlingen er derfor meget viktig både for doktoranden og for komitéen i dens vurdering. Kandidaten skal være eneforfatter av innrammingen.

Det er evalueringskomiteen som i siste instans vurderer om en dr.philos.-kandidat sin selvstendige innsats er tilstrekkelig og av høy nok kvalitet til at avhandlingen kan forsvares i en offentlig disputas.

Monografier

For monografier kan mer omfattende innebære for eksempel større egeninnsats med hensyn til datainnsamling eller generelt et mer omfattende arbeid enn det som forventes til ph.d.-graden. I tillegg skal alle monografier som vurderes for dr.philos.-graden inneholde relevante vitenskapsteoretiske og forskningsetiske refleksjoner.

Krav ved fellesarbeid

Hvis avhandlingen omfatter fellesarbeid, skal doktoranden innhente erklæringer fra medforfatter(e). Komitéen skal vurdere om doktorandens innsats i det/de aktuelle arbeidet/arbeider kan identifiseres og om doktorandens bidrag er tilstrekkelig.

Tilleggsinformasjon

Dersom doktorandens egen dokumentasjon ikke er tilstrekkelig, kan komitéen be om ytterligere opplysninger via fakultetets kontaktperson. I spesielle tilfeller kan komitéen be seg forelagt grunnlagsmaterialet og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Beskrivelse av arbeidet – komitéens innstilling og tittel på prøveforelesning

Komitéen skal gi en begrunnet og samlet innstilling til fakultetet, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser. Dissenser skal alltid begrunnes. Også i tilfeller der komitéen er enig om konklusjonen, kan det være ønskelig at individuelle uttalelser legges ved.

Frist og adresse for innsending av innstilling

Komiteens innstilling skal sendes senest 3 måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen, og senest fem uker før en eventuelt planlagt disputasdato. Signert innstilling i pdf-versjon sendes per epost til post@svfa.uib.no med kopi phd@svfa.uib.no. Dersom innstillingen er positiv, kan komitéen signere etter gjennomføringen av disputasen.

Innstillingen skal inneholde:

• overskrift: Innstilling fra sakkyndig komité som har vurdert [NN’s] avhandling [Tittel] for graden [gradsbetegnelse] ved Universitetet i Bergen
• komitémedlemmenes navn, tittel og institusjon
• en kort beskrivelse av avhandlingens format (monografi / artikkelsamling)
• type (f.eks. teoretisk/empirisk arbeid) og størrelse (antall sider)
• dersom avhandlingen er artikkelbasert skal det fremgå av innstillingen om artiklene er eneforfattet eller samforfattet og om kandidaten eventuelt er hovedforfatter. Det skal likeledes fremgå om artiklene er publisert eller ikke, eventuelt hvor og når.
• omtale av avhandlingens vitenskapelige betydning og dens mest sentrale momenter når det gjelder teori, hypoteser, materiale, metoder og funn
• vurdering og avveining av avhandlingens sterke og svake sider 
• konklusjon, dvs. hvorvidt komiteen finner avhandlingen verdig til å forsvares offentlig i disputas
• dato og signaturfelt

Dersom avhandlingen er innlevert for annen gang, eller er innlevert etter anbefaling om mindre omarbeiding fra komiteens side, skal det nevnes innledningsvis. Komiteen bør kort gjøre rede for hvorvidt kandidaten har tatt anbefalingene til etterretning og hvilke endringer som har blitt gjort i avhandlingen.

Komitéens anbefaling

Her foretas en vurdering og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen. Dette leder til en konklusjon om hvorvidt komitéen finner avhandlingen verdig til å forsvares offentlig i disputas, eller om komitéen anbefaler at avhandlingen ikke godkjennes for disputas. Dissenser skal grunngis i innstillingen.

Komitéens vurdering kan munne ut i tre mulige anbefalinger: positiv innstilling, mindre omarbeiding og underkjenning.

Positiv innstilling

Avhandlingen anses verdig til å forsvares i disputas dersom den vurderes som et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard, der doktoranden tilfredsstiller minstekravene til forskerkompetanse (ref. nivåkrav). Avhandlinger som får positiv innstilling kan likevel ha flere svakheter, men der disse svakhetene er av en slik karakter at de kan forsvares i en offentlig disputas, uten å bli korrigert i den bedømte avhandlingen. Anbefalt lengde på innstillingen er tre til seks sider.

Mindre omarbeiding

Avhandlingen anses ikke verdig til å forsvares i disputas, men komitéen vurderer det slik at avhandlingen med en mindre omarbeiding ville kunne bringes opp på et tilfredsstillende nivå. Komiteen skal ikke gi anbefaling om mindre omarbeiding hvis det kun dreier seg om mindre uklarheter i avhandlingen som lar seg avklare innenfor disputasens ramme.

Dekanen avgjør om kandidaten skal bli anmodet om mindre omarbeiding.

Kandidaten anmodes skriftlig om å omarbeide avhandlingen før komitéen tar endelig stilling til om den er verdig til å forsvares i disputas. En anbefaling om å omarbeide avhandlingen teller ikke som en bedømmelse av avhandlingen. Omarbeidingen kan ikke være mer omfattende enn at kandidaten vil kunne klare det innen tre (3) måneder (merk at kandidaten ofte er engasjert i annet lønnsarbeid). 

Komitéen skal i slike tilfeller gi skriftlige og konkrete føringer på hvilke deler av avhandlingen som må bearbeides og mer konkret hva som må til for å løfte den til et tilfredsstillende nivå (for eksempel metodebruk, forholdet mellom materiale og konklusjon, begrepsbruk, klarhet i problemstilling, databehandling og graverende referansefeil/mangler). Anbefalingen må likevel ikke oppfattes som en forsikring om godkjenning ved fullføring av bedømmelsen. 

Fristen kandidaten får er på inntil tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling som ikke skal være lengre enn to (2) måneder etter at komiteen har mottatt en omarbeidet versjon av avhandlingen. Dersom kandidaten ikke leverer omarbeidet avhandling innen fristen som fakultetet har satt, skal komiteen anbefale at fakultetet selv underkjenner avhandlingen.

Underkjenning

Avhandlingen anses ikke verdig til å forsvares i disputas. Hvis komitéen finner at mer dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale og/eller metode/analyse er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komitéen anbefale underkjennelse av avhandlingen. I de tilfeller hvor komitéen anbefaler underkjennelse, bør komitéen skrive en noe mer utførlig begrunnelse. Komitéen kan anbefale innlevering av samme avhandling for ny vurdering etter omfattende endringer, eller de kan velge å ikke anbefale ny innlevering. Komitéen anbefaler kun unntaksvis at avhandlingen ikke bør leveres i ny versjon.

En avhandling som underkjennes, kan innleveres i en ny versjon kun en gang.

Tittel og begrunnelse for prøveforelesning over oppgitt emne

Dersom innstillingen er positiv, skal komiteen bestemme tittel for kandidatens prøveforelesning over oppgitt emne og begrunne valget. Hensikten med forelesningen er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens sentrale tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tema for oppgitt emne skal ikke hentes fra sentrale problemstillinger i doktorgradsarbeidet, eller ligge tett opp til tema for den selvvalgte forelesningen, men kan være et beslektet tema. Det kan være et tema avhandlingen kommer inn på, men som komitéen ønsker bedre belyst. Fakultetet meddeler oppgitt emne for prøveforelesning med begrunnelse til doktoranden to uker (10 arbeidsdager) før forelesningen.

Prøveforelesningene

Formål og nivå

Doktoranden skal avholde to prøveforelesninger: En over et selvvalgt emne og en over et emne oppgitt av komitéen. 

Formålet med prøveforelesningene er at doktoranden skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. -Hver forelesning skal vare i 45 minutter og bør normalt legges opp slik at de med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende de en ville forvente å finne blant viderekomne studenter i faget (minst ett års utdannelse innen faget).

Tittel og begrunnelse

Kandidaten må meddele tittel på prøveforelesning over selvvalgt emne, med kort begrunnelse for valgt tittel, senest én (1) måned før oppsatt dato for forelesningen. Fakultetet selv godkjenner forslag til selvvalgt emne for prøveforelesning.

Fakultetet meddeler doktoranden tittel for prøveforelesningen med begrunnelse ti (10) virkedager før forelesningen. Forelesningen skal ikke være en oppsummering av avhandlingen og de funn som er gjort der, men være et faglig innlegg som står på egne ben. Tittel og begrunnelsen for temavalg for forelesningen over oppgitt emne gjøres kjent for publikum av prøveforelesningens leder (dekanus eller stedfortreder) rett i forkant av selve prøveforelesningen. 

Bedømmelse av prøveforelesningen

I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling. Prøveforelesningen er en del av doktorgradsprøven og må være godkjent før disputasen. Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan doktoranden fremstille seg til ny prøveforelesning ikke senere enn tre (3) måneder etter fakultetets vedtak, og kun én gang.

Disputasen

Formål

Doktoranden skal gi et offentlig forsvar av det vitenskapelige arbeidet i sin avhandling. Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvet holdbarheten av viktige konklusjoner som doktoranden har trukket i sitt arbeid. De problemstillinger som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i komitéinnstillingen. Opponentene bør bestrebe seg på – så langt det er mulig – å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående, kan følge diskusjonen.

Prosedyrer for disputas

Disputasen ledes av dekanus eller dennes stedfortreder og innledes med en akademisk prosesjon. Først i prosesjonen går disputasens leder, deretter følger doktoranden, første opponent, annen opponent, og til sist tredje medlem av den sakkyndige komiteen. Disputasens leder går direkte til talerstolen, mens resten av prosesjonen går til sine plasser.

Disputasens leder introduserer disputasen. Doktoranden blir bedt om å ta plass ved den ene talerstolen for å gi sin presentasjon.

Doktoranden skal gjøre rede for valg av problemstilling og gi en oversikt over de viktigste hovedfunnene i avhandlingen med en varighet på 15 minutter.

Etter doktorandens introduksjon ber disputasens leder førsteopponenten ta plass ved den andre talerstolen. 

Førsteopponenten plasserer doktorandens arbeid i forskningsfeltet og gir en presentasjon og evaluering av de mest sentrale elementene av avhandlingen. Det er vanlig å avslutte denne runden med å spørre doktoranden om han eller hun har noen kommentarer til presentasjonen og vurderingen. Deretter tar opponenten opp mer spesifikke tema og spørsmål til diskusjon med doktoranden, på en slik måte at det hele foregår som en samtale mellom opponent og doktorand. Opponenten avslutter sin opposisjon med å takke doktoranden for diskusjonen. Begge blir stående ved sine talerstoler inntil disputasens leder har avsluttet denne delen av disputasen.

Det er pause mellom første- og annenopponent. Etter pausen er det ingen ny prosesjon, men doktoranden tar plass ved samme talerstol som før, og komitémedlemmene setter seg på sine plasser. Disputasens leder tar plass ved sitt bord, og åpner andre del av disputasen. Hvis ingen ønsker å opponere ex auditorio, gjør disputasens leder oppmerksom på dette og ber så annenopponenten ta plass ved talerstolen. Dersom noen har meldt seg for å opponere ex auditorio, skal disse få ordet før annenopponenten, slik at det alltid er annenopponenten som avslutter disputasen.

Annenopponenten kan gå rett til en diskusjon og samtale med doktoranden om spesielle tema og problemstillinger i avhandlingens innhold og utforming. Annenopponenten avslutter sin opposisjon med å takke doktoranden for diskusjonen. Begge blir stående ved sine talerstoler inntil disputasens leder avslutter disputasen. Disputasens leder skal i den forbindelse ikke avsi en vurdering av disputasen, men vise til at komitéens vurdering av disputasen gis i komitéens innberetning.
Det finnes ingen formelle regler for hvor lang tid opponentene skal eller kan bruke på sine opposisjoner, men vanligvis bruker førsteopponenten én til to timer, mens annenopponenten ca. én til én og en halv time. Det er opponentene selv som avgjør hvor lenge opposisjonen varer.

Bedømmelse av disputasen

Dersom et arbeid er funnet verdig til å forsvares offentlig i disputas, vil dette normalt føre til at avhandlingen og forsvaret av den godkjennes for doktorgraden. Dersom avhandlingens sentrale konklusjoner likevel, i lys av nye momenter som kommer frem under disputasen, viser seg utvilsomt ikke å være holdbare, må bedømmelseskomitéen vurdere disputasen som ikke godkjent. Det samme gjelder dersom det under disputasen kommer frem klanderverdige forhold av vesentlig betydning for vurderingen av arbeidet, som brudd på forskningsetiske normer eller god akademisk skikk. Hvis disputasen ikke godkjennes, kan ny disputas holdes én (1) gang, og ikke senere enn tre (3) måneder etter fakultetets vedtak. Ny disputas skal så vidt mulig bedømmes av den samme komité som den opprinnelige.

Det er komitéens ansvar å gi en anbefaling om godkjenning eller ikke godkjenning av disputasen. Dersom det kommer frem nye momenter under disputasen som skaper usikkerhet i komitéen og som ikke kan bringes på det rene under selve disputasen, bør komitéen avklare og vurdere eventuelle konsekvenser av disse før den signerer en innberetning om godkjent prøveforelesning og disputas.

Bedømmelse av vitenskapelige dr.philos.-avhandlinger ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen reguleres av Forskrift for graden doctor philosophiae (dr.philos.)

Denne veiledningen er avledet av og utformet innen rammen av forskriften, men handler om bedømmelsen spesielt og gir en supplerende omtale av de normer og prosedyrer som forutsettes å være felles for krav til dr.philos.-grader ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB

Forvaltningslovens regler skal bidra til å sikre en objektiv og upartisk saksbehandling. I henhold til Forvaltningslovens § 6 og Det samfunnsvitenskapelige fakultets bestemmelser må du som forespurt medlem i sakkyndig komité vurdere din egen habilitet, og i god tid gi melding om forhold som kan føre til inhabilitet. Er du i tvil bør du ta kontakt med fakultetet så raskt som mulig for å drøfte saken.

1. Du er automatisk inhabil om det foreligger nært slektskap/familieforhold. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er du også automatisk inhabil når du er, eller i løpet av de siste tre årene har vært, veileder for kandidaten i arbeidet med doktorgraden.
2. Inhabilitet kan også inntre om det foreligger «særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til din upartiskhet (jf. forvaltningslovens § 6, andre ledd). 

Særegne forhold kan være:

• Nært faglig samarbeid, herunder sampublisering og veiledning. Omfang og varighet er viktig, særlig om det gjelder de siste tre år. Generelt skal det mye til for at samarbeid i tjeneste skal medføre inhabilitet, det er først hvis samarbeidet er særlig nært og omfattende at det kan bli spørsmål om inhabilitet av den grunn alene. Vanlig samarbeid i tjeneste og kontakt grunnet arbeid innen samme fagfelt vil normalt ikke føre til inhabilitet.
• Samforfatterskap. Her ser vi på antall bidragsytere, rollen du har hatt, antall sampubliseringer og utgivelseshyppighet. Ligger samforfatterskapet så nært som inntil tre år tilbake i tid, vil inhabilitet normalt sies å foreligge. Videre vil det synes rimelig å anse deg som medforfatter som inhabil dersom bedømmelsen av søkerens andel reelt sett også innebærer en overprøving av din egen medvirkning. Redaktøransvar medfører normalt ikke inhabilitet.
• Nært vennskap eller uvennskap.

Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for deg selv eller noen som du har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelser er reist av en part. Kan det stilles spørsmålstegn ved flere av de ovennevnte momenter? Det er viktig at alle aktuelle momenter vurderes. Hvis flere momenter gjør seg gjeldende samtidig, kan det lettere føre til inhabilitet.