Ansvarlig internasjonalt samarbeid

UiB skal være en åpen og global kunnskapsinstitusjon – men også en sikker og ansvarlig samarbeidspartner 

Den geopolitiske situasjonen er i endring, og man står stadig oftere i dilemmaer som handler om akademisk frihet, sikkerhet, etikk og menneskerettigheter i internasjonalt samarbeid. Derfor har Universitetet i Bergen etablert et eget AIS-team for å støtte ansatte og bidra til at UiBs samarbeid internasjonalt skjer på en måte som både er åpen og trygg. Alle ansatte kan kontakte AIS-teamet for råd og sparring.

Hva gjør AIS-teamet? 

AIS-teamet er UiBs tverrfaglige ressursgruppe for saker og utviklingsarbeid knyttet til ansvarlig internasjonalt samarbeid. Vi: 

• Gir råd og veiledning i enkeltsaker, inkludert samarbeid med partnere i land med høy risiko 
• Samordner og koordinerer mellom avdelinger, fakultet og ledelse
• Fanger opp trender og behov, og foreslår tiltak som styrker sikkerheten og reduserer risiko 
• Fungerer som kontaktpunkt for alle ansatte som lurer på noe om forskningssamarbeid, reiser, ansettelser, eksportkontroll, innkjøp, datadeling eller annet som kan berøre AIS-feltet 

Når kan du ta kontakt? 

Ta kontakt med oss hvis du for eksempel: 

• Planlegger forskningssamarbeid med partnere i land med annen rettsstatlig praksis, høy trusselvurdering eller andre utfordringer 
• Er usikker på risiko ved teknologioverføring, datadeling, eksportkontroll eller bruk av UiB-utstyr på utenlandsreise/arbeid i utlandet.  
• Lurer på hvordan du skal håndtere reiser, ansettelser eller kontrakter i en sikkerhetsmessig krevende kontekst 
• Har spørsmål om forskningssikkerhet og sensitive teknologier 

Du trenger ikke vite om noe er "riktig" eller "galt" – ofte holder det å være i tvil. Vi bistår både med enkle avklaringer og mer komplekse vurderinger. 

Hvem er vi? Hvordan ta kontakt? 

AIS-teamet ledes av Helge Gismarvik Høvik og består av representanter fra Universitetsdirektørens kontor, HR, IT, Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Økonomiavdelingen, Studieadministrasjonen, Eiendomsavdelingen og Kommunikasjonsavdelingen. For å komme i kontakt med oss – send en epost til Helge Gismarvik Høvik helge.hovik@uib.no.  

Ansvarlig samarbeid innebærer å arbeide systematisk med å vurdere potensiell risiko ved internasjonalt samarbeid, samt å veie verdi- og sikkerhetsrelaterte utfordringer opp mot mulighetene samarbeidet gir. Alle faglige og administrative ansatte og ledere som er involvert i internasjonalt samarbeid ved UiB, oppfordres til å være bevisste på potensiell risiko i konkrete situasjoner og bidra til å sikre at samarbeidet skjer på en ansvarlig måte. Risikovurderinger bør skal gjennomføres før, underveis og ved avslutning av samarbeidet, og er særlig viktig i større forsknings- og utdanningsprosjekter.

Samarbeid med institusjoner i enkelte land medfører særskilt risiko. Dette gjelder spesielt samarbeid med institusjoner i land som skiller seg vesentlig fra Norge når det gjelder styresett, kultur, høyere utdannings- og forskningssystemer, med mer. Geopolitiske forhold og spenninger bidrar også til at samarbeid med enkelte land kan medføre særskilt risiko. Det er viktig å ha god kunnskap om samarbeidspartnerne, inkludert en klar og gjensidig forståelse av hva samarbeidet innebærer og en bevisst holdning til hva formålet med samarbeidet er. På denne måten kan man redusere risikoen for negative hendelser.

Eksempler på potensiell risiko i internasjonalt samarbeid inkluderer forsøk på politisk påvirkning og innskrenking av institusjonell autonomi og akademisk frihet, ulovlig tilegnelse av sensitiv eller strategisk viktig kunnskap (inkludert kunnskap som kan brukes til militære formål), og brudd på etablerte etiske prinsipper i utdanning og forskning.

HK-dir har egne nettsider med retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) legger vi stor vekt på ansvarlig internasjonalt samarbeid. Når det oppstår bekymringer knyttet til internasjonale forhold, enten det gjelder ansettelsesprosesser, invitasjon av gjesteforskere eller samarbeid med utenlandske partnere, er det viktig å benytte både systematiske og individuelle tilnærminger. Selv om hovedfokuset alltid bør være på institusjonelle prosesser for å håndtere risiko, finnes det også situasjoner hvor individuelle tiltak, som søknad om eksportkontroll-lisens eller gjennomføring av sårbarhetssamtaler, er nødvendige.

Systemtiltak

HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) har klare retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Disse understreker viktigheten av å gjennomføre systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser på institusjonsnivå. Vurderingene skal ikke knyttes til enkeltpersoner, men fokuseres på overordnede prosesser for å identifisere og minimere risiko ved internasjonalt samarbeid. Tiltak som tilgangsregulering og opplæring av ansatte er essensielle i denne prosessen.

HK-dir foreslår at risikovurderinger inkluderer sårbarhetsanalyser, spesielt for forskningsområder med eksportkontrollrelevans, som flerbruksteknologi (dual-use). Dette bidrar til en ansvarlig balanse mellom akademisk frihet og nasjonale sikkerhetshensyn.

I løpet av høsten 2024 vil UiB gjennomføre en omfattende verdivurdering som en del av vårt sikkerhetsarbeid. Denne vurderingen skal danne grunnlaget for risikostyring og beskyttelse av kritiske informasjonsverdier, herunder sensitive datasett, forskningsprosjekter og infrastrukturer. Verdivurderingen vil også sikre at UiB oppfyller kravene i sikkerhetsloven.

Individuelle tiltak

Selv om systemtiltak er avgjørende, finnes det situasjoner hvor individuelle tilnærminger er nødvendige for å håndtere spesifikke situasjoner:

1. Søknad om eksportlisenser Når forskningsprosjekter involverer teknologi eller kunnskap underlagt eksportkontrollreguleringer, er det påkrevd å søke om eksportlisenser. Dette innebærer en individuell vurdering av prosjektets innhold og involverte parter.

2. Sårbarhetssamtaler Disse samtalene er individuelle møter med ansatte eller gjesteforskere for å identifisere sårbarheter som kan utnyttes av utenforstående. Samtalene øker bevisstheten rundt sikkerhetsspørsmål og gir mulighet for skreddersydd veiledning. Det er viktig at slike samtaler gjennomføres med respekt for personvern og uten å skape unødig bekymring eller stigmatisering.

Disse individuelle tiltakene er komplementære til systemtiltakene og bidrar til en helhetlig tilnærming til sikkerhet. De hjelper oss med å håndtere spesifikke risikoer knyttet til teknologi eller prosjekter, samtidig som vi opprettholder en høy akademisk standard.

Anbefaling 

• Systemtiltak:

  • Opplæring og bevisstgjøring av alle ansatte om sikkerhetsarbeid og risikoer.
  • Differensiert tilgang til sensitiv informasjon basert på risikovurderinger.
  • Etablering av prosesser for risikostyring og etterlevelse av relevante lover og retningslinjer, som årlig revisjon av verdivurdering og søknader om eksportlisenser.

• Individuelle tiltak:

  • Gjennomføring av sårbarhetssamtaler med ansatte der det er hensiktsmessig.
  • Innhenting av nødvendige eksportlisenser for prosjekter og teknologier som krever dette.
  • Individuell veiledning og støtte til ansatte som håndterer sensitiv informasjon eller teknologi.

Denne helhetlige tilnærmingen sikrer effektiv risikohåndtering i tråd med HK-dirs retningslinjer, samtidig som personvernet ivaretas og unødvendig fokus på enkeltpersoner unngås.

Her finner du informasjon om hva eksportkontroll er, hvordan du skal forholde deg til regelverket, og hvor du kan søke råd.

Eksportkontroll innebærer at visse varer, teknologi, tjenester samt kunnskap ikke kan eksporteres fra Norge uten lisens utstedt av Direktorat for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). Eksport-kontroll i UH-sektoren handler i hovedsak om kontroll med teknologi og forskningssamarbeid, med tilhørende kartlegging av utstyr og teknologi samt kontroll på relevante verdier i forbindelse med gjesteforskere, besøk, samarbeid og ansettelser.

Hva er eksportkontroll?

Kontroll av varer, teknologi og tjenester med militært potensial er sentralt i norsk sikkerhetspolitikk, særlig på grunn av rask teknologisk utvikling og uklare grenser mellom sivil og militær sektor. Eksportkontroll skal hindre misbruk av teknologi til militære formål eller masseødeleggelsesvåpen, og krever oversikt over både varer og tilhørende teknologier. Tilgang til teknologi gjør det mulig å produsere ubegrensede kopier, mens tilgang til selve varen bare gir begrenset produksjonsmulighet. Teknologioverføring kan skje både fysisk og digitalt, og eksport av immateriell teknologi er vanskelig å reversere. UiB-ansatte må i lys av dette være oppmerksomme på at eksportkontrollregelverket kan komme til anvendelse ved forskningssamarbeid og deling av informasjon med kollegaer utenfor UiB. Det er verdt å merke seg at deling av kunnskap om teknologi i ytterste konsekvens kan være ulovlig og straffbart.

Denne siden gir deg innsikt i hvorfor og hvordan UiB sikrer at denne typen teknologier, utstyr og kunnskap ikke kommer på avveie og brukes i strid med norsk eksportkontrollregelverk. Du får også vite hvordan du skal gå frem for å søke om såkalt eksportlisens (e-lisens) - ved behov. Du kan også lese om ulike unntak som gjelder for lisensplikten.

Til tross for den frie forskningens fokus på internasjonalisering og åpenhet, inneholder altså eksportkontrollregelverket restriksjoner som i bestemte tilfeller begrenser forskeres mulighet til å dele kunnskap med personer i eller fra andre land.

Varelister

Eksportkontroll i Norge bygger på tre sentrale varelister som definerer hvilke varer, teknologier og tjenester som kan kreve lisens. Disse listene er vedlegg til eksportkontrollforskriften og utgjør kjernen i det norske kontrollsystemet. Varelistene inneholder typisk en detaljert beskrivelse av forskjellige typer varer og teknologier. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, avansert elektronikk, dataprogramvare, telekommunikasjonsutstyr, bioteknologiske materialer, kjemikalier, og militære eller dual-use varer (dvs. varer som har både sivil og militær anvendelse).

Vareliste I omfatter forsvarsmateriell, inkludert våpen, ammunisjon, militært treningsutstyr og komponenter til militære systemer. Denne listen har lav relevans for UH-sektoren.

Vareliste II gjelder flerbruksvarer – produkter som i utgangspunktet har sivile bruksområder, men som også kan brukes militært. Denne listen er strukturert i 10 hovedkategorier (0–9), som igjen er delt inn i fem underkategorier (A–E). Eksempler på slike varer er sensorer, lasere, datamaskiner og navigasjonssystemer. Klassifiseringen følger et format som 6A001 eller 7A003d, der tall og bokstaver angir kategori, underkategori og varenummer.

Vareliste III ble innført 1. november 2024 og omfatter såkalte brytningsteknologier – fremvoksende og kritiske teknologier som ikke er dekket av Liste II, men som Norge har valgt å kontrollere nasjonalt. Dette inkluderer blant annet teknologi for produksjon av avanserte databrikker og kvantedatamaskiner. Listen forventes å utvides, og flere europeiske land har innført tilsvarende kontrolltiltak.

Verdikartlegging

Verdikartlegging er en systematisk gjennomgang av UiBs beskyttelsesverdige verdier – dvs. utstyr/instrumenter osv. som fanges opp av varelistene – for å identifisere områder der eksportkontrollregelverket kan gjelde. Formålet er å legge til rette for at vi effektivt kan vurdere om prosjekter, samarbeid eller teknologioverføring vil kunne kreve lisens fra myndighetene. Kartlegging omfatter vurdering opp mot vareliste II om flerbruksvarer og vareliste III - nasjonal liste for fremvoksende teknologier.  Verdikartleggingen kan også omfatte aktiviteter som kan innebære deling av teknologi, for eksempel undervisning, forskningssamarbeid og bruk av digitale plattformer. Dette arbeidet er en del av UiBs helhetlige sikkerhetsstyring og skal bidra til å forebygge uønsket spredning av kunnskap og teknologi. Ansvaret for å det utarbeides og oppdateres en slik oversikt påligger den enkelte instituttleder.

Er det noen land man bør være særskilt oppmerksom på?

Det finnes ingen offisiell liste over land som krever særskilt oppmerksomhet i relasjon til norsk eksportkontroll. UiB tar derfor utgangspunkt i lisenskontrollert utstyr/teknologi når vi vurderer om det er nødvendig å søke lisens, og ikke personers statsborgerskap/bakgrunn. Dette sikrer at vurderingene våre bygger på faglig skjønn opp mot regelverket, og at alle behandles likt uavhengig av nasjonal bakgrunn. Målet er å legge til rette for internasjonalt samarbeid samtidig som vi oppfyller kravene i eksportkontrollregelverket.

Norge har imidlertid sanksjoner mot enkelte land og noen land defineres av nasjonale sikkerhetsmyndigheter som bekymringsverdige selv om de ikke er sanksjonerte. Hvilke land dette gjelder avhenger av hvordan det politiske verdensbildet er til enhver tid. Eksempler på sanksjonerte land er Russland, Iran og Nord-Korea og land av bekymring er eksempelvis Kina.

Ellers finnes oppdatert informasjon i den til enhver tid gjeldende nasjonale trusselvurdering (PST).

Når er det aktuelt å vurdere eksportkontroll?
Behov for å søke lisens skal i utgangspunktet vurderes ved

• ansettelser
• gjestforskerbesøk
• ved endringer berørte i forskningssamarbeid
• delegasjonsbesøk og lignende

Unntak

Det finnes en del unntak for lisensplikten. De mest sentrale er:

Offentlig tilgjengelig informasjon

Teknologi/kunnskap om utstyr/instrumenter som allerede er offentlig tilgjengelig, for eksempel gjennom publiserte vitenskapelige artikler, åpent på internett eller allment tilgjengelige konferansepresentasjoner, er unntatt fra lisensplikt. Eksportkontroll og lisensplikt er i hovedsak aktuelt fra doktorgradsnivå og høyere. Mastergradsarbeid, klasseromsundervisning og lignende vil typisk regnes som offentlig tilgjengelig informasjon.

Grunnforskning

Det er innført et eksplisitt unntak for grunnforskning. Dette gjelder universiteter, høyskoler, helseforetak og statlig finansierte forskningsinstitutter når teknologien deles som ledd i grunnforskning. Dette unntaket gjelder som hovedregel kun for de laveste TRL-nivåene. (Teknologimodenhet måles ofte på en såkalt TRL-skala. Denne skalaen sier noe om hvor langt man har kommet i utviklingsprosessen, samt hvilken dokumentasjon som finnes for teknologiens ytelse, og på hvilken skala.) Les mer om relevans og betydningen av TRL-skalaen i UD sin veileder for eksport av teknologi.

Teknologioverføring i Norge til borgere fra EØS- og NATO-land

Eksportkontrollforskriften presiserer at lisensplikten ikke gjelder når teknologi (med bakgrunn i ustyr som fanges opp i vedlegg II og III) overføres i Norge til personer som er statsborgere i EØS- eller NATO-land. Dette unntaket er ment å redusere administrative byrder i lavrisikosituasjoner

Særlig om vitenskapelig publisering og offentlige arrangementer

Vitenskapelige publikasjoner kan inneholde teknologi som er lisenspliktig dersom ingen av unntakene i forskriften kan brukes. Dette er eksempelvis tilfelle dersom teknologien som publiseres ikke allerede er offentlig kjent. Den som publiserer må derfor vurdere om publikasjonen inneholder teknologi som faller inn under regelverket. Dersom dette er tilfelle, må det søkes om lisens for publikasjonen. UD og DEKSA legger til grunn i sin veileder at dette kun være aktuelt for et svært begrenset antall saker. Vitenskapelig publisering vil altså i de fleste tilfeller ikke anses som lisenspliktig. Deling av den samme informasjonen i forbindelse med offentlige arrangementer vurderes på lik linje med vitenskapelig publisering.

Rutine/arbeidsbeskrivelse for søknad om eksportlisens i tilsettingsprosesser 

En viktig del av eksportkontrollen er å sikre at vi har nødvendige lisenser på plass før vi ansetter personer som skal jobbe med teknologi underlagt eksportkontroll. Vi har derfor etablert en rutine som beskriver hvordan søknadsprosessen skal gjennomføres. Rutinen kan tilpasses lokale forhold, for eksempel knyttet til (delegerte) ansvar og roller.

Merk forskjellen på UD/DEKSA og UDI

Eksportkontrollregelverket forvaltes av Utenriksdepartementet (UD), mens det operative ansvaret er delegert til DEKSA. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge. Innvilgelse av arbeids- og oppholdstillatelse fra UDI reguleres av annet lovverk, som er ikke en del av eksportkontrollregelverkets virkeområde.

Det betyr at en utenlandsk person kan få innvilget arbeids- og oppholdstillatelse på bakgrunn av signert arbeidsavtale med UiB, eller på bakgrunn av et invitasjonsbrev, men at e-lisens eller forhåndstillatelse som kan være nødvendig for å utføre arbeid kan avslås av DEKSA. Derfor må et jobbtilbud/en arbeidsavtale inneholde et forbehold om innvilgelse av e-lisens der dette er nødvendig.

Særskilt om opptak av studenter

Eksportkontrollregelverket gjelder kun for ph.d.-nivå og oppover. Det gjelder altså ikke for studenter på bachelor eller masternivå.

Hva er E-lisens?

E-lisens portalen er DEKSA sin nettbaserte portal for innsending av søknader, rapporter og henvendelser relatert til eksportkontroll.

Innvilget lisens er en godkjenning fra DEKSA om eksport av varer, tjenester, teknologi og kunnskap på de vilkår oppgitt i søknad og innvilget i lisens.

Institusjonelle retningslinjer for eksportkontroll ved UiB
Det er vedtatt institusjonelle retningslinjer som gir en overordnet ramme for hvordan eksportkontroll skal håndteres ved UiB.

Lenker

Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA)

Utenriksdepartementet sine nettsider om eksportkontroll

Universitetet i Bergen legger til rette for internasjonalt samarbeid, også med partnere i land med andre verdigrunnlag eller politiske systemer enn vårt eget. Samtidig er vi forpliktet til å sikre at slike samarbeid skjer på en ansvarlig måte. Dette kan gjelde for eksempel delegasjonsbesøk, akademisk gjesteopphold, institusjonsbesøk, faglig samhandling på campus eller et internasjonalt forskningsbesøk mer generelt. Slike utenlandske delegasjoner og gjester er en svært viktig del av UiBs internasjonale samarbeid, men kan også øke risikoen forbundet blant annet med:

• Tilgang til teknologi eller forskningsdata som bør skjermes eller er eksport-/sanksjonskontrollert
• Kunnskapsoverføring til aktører knyttet til fremmede staters militær- eller etterretningsprogram
• Brudd på krav til informasjonssikkerhet

Vi har derfor noen råd og anbefalte fremgangsmåter du kan lese om her.

Når kan et besøk kreve en risikovurdering?

De fleste korte og faglig avgrensede besøk som foregår i ordinære møte- og undervisningslokaler, og som skjer innenfor rammen av etablerte og forankrede samarbeid, krever ikke spesielle tiltak. Du bør likevel vurdere nærmere hvis:

• Besøket involverer adgang til laboratorier, datasentre eller annen forskningsinfrastruktur
• Det er planlagt diskusjon av teknologi, forskningsdata eller materiale som kan være sensitivt
• Besøkende kommer fra, eller har sterk tilknytning til, land hvor eksportkontroll og sanksjonsregelverk kan være særlig relevant
• Besøkende kommer fra land som jevnlig omtales i åpne trusselvurderinger
• Du er usikker på om besøket kan medføre risiko

Målet med å anbefale en ekstra vurdering er ikke å begrense internasjonalt samarbeid, men å bidra til at det skjer på en bevisst og informert måte. Vi skal fortsatt være åpne og tilgjengelige for faglige samarbeidspartnere – også fra land med andre systemer og interesser enn våre egne. Samtidig må vi være aktsomme og vurdere risiko der det er relevant, slik at akademisk frihet og tillit ikke undergraves.

Sjekkliste/praktiske råd

Involver institutt- eller fakultetsledelsen ved planlegging av besøk med mulig risiko. Dokumenter blant annet:

• Er dette en del av et etablert prosjekt, eller et nytt initiativ?
• Hvem har invitert dem, og hva er det faglige programmet?
• Hvem har vertsansvar på UiB – og hvem har det faglige eierskapet?

Dokumenter hvem som kommer, formålet med besøket, og hvilke lokaler eller aktiviteter som er involvert:

• Skal de inn i laboratorier, datasentre, IKT-rom eller andre steder med fysisk eller digital tilgang?
• Er det planlagt å diskutere teknologi, forskningsresultater, eller dele datagrunnlag/materiale?
• Skal de holde presentasjoner? Er det aktuelt å gi dem informasjon i forkant?

Vær tydelig på hvilke tilganger som gis – og hva som ikke deles:

• Hva skal de få tilgang til fysisk eller digitalt?
• Er det noe av dette som er sensitivt?
• Er det nasjonal eller institusjonell risiko knyttet til opprinnelseslandet eller institusjonen gjesten kommer fra?

Vurder behov for ledsagelse, begrenset IKT-tilgang eller forsterket adgangskontroll:

• Begrens tilgang til bestemte bygg eller nettverk (Husk å oppdatere tilganger på lånekort før utlevering til ny gjest)
• Ikke gi tilgang til forskningsinfrastruktur eller data uten forhåndsavtale
• Ledsag besøkende til og fra møterom
• Se informasjon om utstyr og lokaler på sikresiden.no

Hva gjør du hvis du er i tvil?

Ta kontakt med AIS-teamet (Ansvarlig Internasjonalt Samarbeid) så tidlig som mulig i planleggingen. Vi bistår med vurdering av etiske, faglige og sikkerhetsmessige forhold ved internasjonalt samarbeid, inkludert planlagte besøk. Vi legger vekt på dialog og støtte, ikke kontroll, samt proporsjonale tiltak tilpasset risiko og formål.

Vi bygger våre vurderinger på følgende:

• HK-dir sine retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid
• Sikresiden.no - Kriseinfo på nett
• Eksportkontrollforskriften og tilhørende veiledere
• Nasjonale trusselvurderinger (PST, E-tjenesten og NSM)
• Policy for informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning
• UiBs styringssystemer for informasjonssikkert, personvern og sikkerhet etter sikkerhetsloven
• UiBs personvernportal
• Erfaringer fra andre norske universiteter