Ansvarlig internasjonalt samarbeid

Ansvarlig samarbeid innebærer å arbeide systematisk med å vurdere potensiell risiko ved internasjonalt samarbeid, samt å veie verdi- og sikkerhetsrelaterte utfordringer opp mot mulighetene samarbeidet gir. Alle faglige og administrative ansatte og ledere som er involvert i internasjonalt samarbeid ved UiB, oppfordres til å være bevisste på potensiell risiko i konkrete situasjoner og bidra til å sikre at samarbeidet skjer på en ansvarlig måte. Risikovurderinger bør skal gjennomføres før, underveis og ved avslutning av samarbeidet, og er særlig viktig i større forsknings- og utdanningsprosjekter.

Samarbeid med institusjoner i enkelte land medfører særskilt risiko. Dette gjelder spesielt samarbeid med institusjoner i land som skiller seg vesentlig fra Norge når det gjelder styresett, kultur, høyere utdannings- og forskningssystemer, med mer. Geopolitiske forhold og spenninger bidrar også til at samarbeid med enkelte land kan medføre særskilt risiko. Det er viktig å ha god kunnskap om samarbeidspartnerne, inkludert en klar og gjensidig forståelse av hva samarbeidet innebærer og en bevisst holdning til hva formålet med samarbeidet er. På denne måten kan man redusere risikoen for negative hendelser.

Eksempler på potensiell risiko i internasjonalt samarbeid inkluderer forsøk på politisk påvirkning og innskrenking av institusjonell autonomi og akademisk frihet, ulovlig tilegnelse av sensitiv eller strategisk viktig kunnskap (inkludert kunnskap som kan brukes til militære formål), og brudd på etablerte etiske prinsipper i utdanning og forskning.

HK-dir har egne nettsider med retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) legger vi stor vekt på ansvarlig internasjonalt samarbeid. Når det oppstår bekymringer knyttet til internasjonale forhold, enten det gjelder ansettelsesprosesser, invitasjon av gjesteforskere eller samarbeid med utenlandske partnere, er det viktig å benytte både systematiske og individuelle tilnærminger. Selv om hovedfokuset alltid bør være på institusjonelle prosesser for å håndtere risiko, finnes det også situasjoner hvor individuelle tiltak, som søknad om eksportkontroll-lisens eller gjennomføring av sårbarhetssamtaler, er nødvendige.

Systemtiltak

HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) har klare retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Disse understreker viktigheten av å gjennomføre systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser på institusjonsnivå. Vurderingene skal ikke knyttes til enkeltpersoner, men fokuseres på overordnede prosesser for å identifisere og minimere risiko ved internasjonalt samarbeid. Tiltak som tilgangsregulering og opplæring av ansatte er essensielle i denne prosessen.

HK-dir foreslår at risikovurderinger inkluderer sårbarhetsanalyser, spesielt for forskningsområder med eksportkontrollrelevans, som flerbruksteknologi (dual-use). Dette bidrar til en ansvarlig balanse mellom akademisk frihet og nasjonale sikkerhetshensyn.

I løpet av høsten 2024 vil UiB gjennomføre en omfattende verdivurdering som en del av vårt sikkerhetsarbeid. Denne vurderingen skal danne grunnlaget for risikostyring og beskyttelse av kritiske informasjonsverdier, herunder sensitive datasett, forskningsprosjekter og infrastrukturer. Verdivurderingen vil også sikre at UiB oppfyller kravene i sikkerhetsloven.

Individuelle tiltak

Selv om systemtiltak er avgjørende, finnes det situasjoner hvor individuelle tilnærminger er nødvendige for å håndtere spesifikke situasjoner:

1. Søknad om eksportlisenser Når forskningsprosjekter involverer teknologi eller kunnskap underlagt eksportkontrollreguleringer, er det påkrevd å søke om eksportlisenser. Dette innebærer en individuell vurdering av prosjektets innhold og involverte parter.

2. Sårbarhetssamtaler Disse samtalene er individuelle møter med ansatte eller gjesteforskere for å identifisere sårbarheter som kan utnyttes av utenforstående. Samtalene øker bevisstheten rundt sikkerhetsspørsmål og gir mulighet for skreddersydd veiledning. Det er viktig at slike samtaler gjennomføres med respekt for personvern og uten å skape unødig bekymring eller stigmatisering.

Disse individuelle tiltakene er komplementære til systemtiltakene og bidrar til en helhetlig tilnærming til sikkerhet. De hjelper oss med å håndtere spesifikke risikoer knyttet til teknologi eller prosjekter, samtidig som vi opprettholder en høy akademisk standard.

Anbefaling 

• Systemtiltak:

  • Opplæring og bevisstgjøring av alle ansatte om sikkerhetsarbeid og risikoer.
  • Differensiert tilgang til sensitiv informasjon basert på risikovurderinger.
  • Etablering av prosesser for risikostyring og etterlevelse av relevante lover og retningslinjer, som årlig revisjon av verdivurdering og søknader om eksportlisenser.

• Individuelle tiltak:

  • Gjennomføring av sårbarhetssamtaler med ansatte der det er hensiktsmessig.
  • Innhenting av nødvendige eksportlisenser for prosjekter og teknologier som krever dette.
  • Individuell veiledning og støtte til ansatte som håndterer sensitiv informasjon eller teknologi.

Denne helhetlige tilnærmingen sikrer effektiv risikohåndtering i tråd med HK-dirs retningslinjer, samtidig som personvernet ivaretas og unødvendig fokus på enkeltpersoner unngås.

Her finner du informasjon om hva eksportkontroll er, hvordan du skal forholde deg til regelverket, og hvor du kan søke råd.

Eksportkontroll innebærer at visse varer, teknologi, tjenester samt kunnskap ikke kan eksporteres fra Norge uten lisens utstedt av Utenriksdepartementet (UD). Eksport-kontroll i UH-sektoren handler i hovedsak om kontroll med kunnskapsoverføring og forskningssamarbeid, med tilhørende kartlegging av lisenspliktig utstyr og teknologi samt bevissthet hva gjelder utveksling av studenter, ansettelser samt invitasjon av gjesteforskere.

Hva er eksportkontroll?

Eksportkontroll innebærer lovbestemt krav om forhåndsgodkjenning (lisens) for deling av kunnskap om visse teknologier og utstyr som kan brukes både til sivile og militære formål. Dette regelverket har som mål å forhindre spredning av våpen, militært utstyr og dual-use varer og teknologier (varer og teknologier som kan brukes både til sivile og militære formål). Eksportkontroll i Norge reguleres av en kombinasjon av nasjonale lover, forskrifter og internasjonale avtaler.

Denne siden gir deg innsikt i hvorfor og hvordan UiB sikrer at denne typen teknologier, utstyr og kunnskap ikke kommer på avveie og brukes i strid med norsk eksportkontrollregelverk. Du får også vite hvordan du skal gå frem for å søke om såkalt eksportlisens- ved behov.

Til tross for den frie forskningens oppmerksomhet mot internasjonalisering og åpenhet, har altså eksportkontrollregelverket restriksjoner som i bestemte tilfeller begrenser forskeres mulighet til å dele kunnskap med personer i eller fra andre land. Det er verdt å merke seg at deling av kunnskap om teknologi i ytterste konsekvens klan være ulovlig og straffbart.

De mest sensitive fagområdene for vår sektor er:

• Biovitenskap, inkludert bioteknologi,
• Biokjemi
• Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
• Fysikk, inkludert nukleærfysikk
• Luftfart og luftfartsteknologi
• Maskinteknikk
• Materialteknologi
• Kybernetikk
• Medisin/veterinærfag
• Matematikk

UiB-ansatte må i lys av dette også være oppmerksomme på at eksportkontrollregelverket potensielt kan komme til anvendelse ved forskningssamarbeid og deling av informasjon og forskningsresultater med utenlandske institusjoner, samt ved annen tilgjengeliggjøring av slik informasjon og ved deltagelse eller gjennomføring av kurs og konferanser.  

Institusjonelle retningslinjer for eksportkontroll ved UiB
Det er vedtatt institusjonelle retningslinjer som gir en overordnet ramme for hvordan eksportkontroll skal håndteres ved UiB.
 

Rutine/arbeidsbeskrivelse for søknad om eksportlisens i tilsettingsprosesser 
En viktig del av eksportkontrollen er å sikre at vi har nødvendige lisenser på plass før vi ansetter personer som skal jobbe med teknologi eller informasjon underlagt eksportkontroll. Vi har derfor etablert en rutine som beskriver hvordan søknadsprosessen skal gjennomføres. Rutinen kan tilpasses lokale forhold, for eksempel knyttet til (delegerte) ansvar og roller.

Merk forskjellen på UD/DEKSA og UDI
Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge. Innvilgelse av arbeids- og oppholdstillatelse fra UDI reguleres av annet lovverk, som er ikke en del av eksportkontrollregelverkets virkeområde.

Eksportkontrollregelverket styres av Utenriksdepartementet (UD) og følges opp av Direktorat for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) fra 1. januar 2025.

Det betyr at en utenlandsk person kan få innvilget arbeids- og oppholdstillatelse på bakgrunn av signert arbeidsavtale med UiB, eller på bakgrunn av et invitasjonsbrev, men at e-lisens eller forhåndstillatelse som kan være nødvendig for å utføre arbeid kan avslås av UD.

Når er det aktuelt å vurdere eksportkontroll?
Behov for å søke lisens skal i utgangspunktet vurderes ved

• ansettelser
• opptak av studenter
• gjestforskerbesøk, og
• ved endringer og oppfølging av prosjekt/ansatte/studenter/besøkende som blir, eller allerede er, berørt av eksportkontroll

For tiden gjelder det ikke et krav om lisenssøknader for andre felt enn dette.

For å kunne vurdere om det foreligger et krav om å søke lisens etter eksportkontrollregelverket, må det foreligge en oversikt over sensitive forskningsområder, samarbeidsprosjekter, tverrfaglige aktiviteter, master- og ph.d.-studier, laboratorier og utstyr der eksportkontrollregelverket potensielt kan komme til anvendelse. Ansvaret for å utarbeide og oppdatere en slik oversikt påligger den enkelte instituttleder.

Særskilt om opptak av studenter
Eksportkontroll gjelder også for opptak av enkelte studenter på mastergradsnivå (gjelder ikke på bachelor), og som da kan få konsekvenser for vurderingen av søknader om opptak til studier ved UiB. Utenriksdepartementet kan gi råd og veiledning angående eksportkontrollregelverket i forbindelse med søknader fra studenter som planlegger å gjennomføre studieprogrammer som kan komme i konflikt med eksportkontrollregelverket. I enkelte tilfeller må det også vurderes om UiB må søke eksportlisens for enkeltstudenter.

Hvilke studieprogram er det mest aktuelt for?
Det er særlig masterprogram på Fakultet for naturvitenskap og teknolog og Det medisinske fakultet som kan være omfattet av reglene om eksportkontroll. Universitetet i Bergen vil forsøke å tildele tema for masteroppgaven som ikke er i strid med eksportkontrolloven, og å veilede over på andre program dersom dette ikke lar seg gjøre.

Er det noen land man bør være særskilt oppmerksom på?
Det finnes ingen offisiell liste over land som krever særskilt oppmerksomhet, og regelverket bygger i utgangspunktet på at alle utenlandske statsborgere kan trenge en lisens fra Utenriksdepartementet.

Norge har imidlertid sanksjoner mot enkelte land og noen land defineres av nasjonale sikkerhetsmyndigheter som risikable selv om de ikke er sanksjonerte. Hvilke land dette gjelder avhenger av hvordan det politiske verdensbildet er til enhver tid. Eksempler på sanksjonerte land er Russland, Iran og Nord-Korea og risikable land er eksempelvis Kina og Pakistan. Land som i tillegg har forskrift om sanksjoner, er f.eks. Iran og Russland. Ellers finnes oppdaterte trusselvurderinger i den til enhver til gjeldende nasjonale trusselvurdering (PST).

Varelister
Listene vareliste I og vareliste II har en svært viktig rolle i vurderingen av om eksportkontrollregelverket kommer til anvendelse og videre i en eventuell lisens-søknadsprosess.

Varelistene inneholder typisk en detaljert beskrivelse av forskjellige typer varer og teknologier. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, avansert elektronikk, dataprogramvare, telekommunikasjonsutstyr, bioteknologiske materialer, kjemikalier, og militære eller dual-use varer (dvs. varer som har både sivil og militær anvendelse). Varelistene er en integrert del av nasjonale og internasjonale eksportkontrollregimer. De tjener som grunnlag for lovgivning og politikkutforming, og sikrer at eksport av sensitive varer skjer i samsvar med juridiske standarder og internasjonale avtaler.

Hva er forskjellen på eksportkontroll og internasjonale sanksjoner?
Sanksjoner retter seg mot enkeltstater, med formål om å endre den sanksjonerte statens handlinger. Sanksjoner er derfor som hovedregel mer omfattende enn eksportkontrollregelverket. For universitets- og høyskolesektoren er det særlig sanksjonene mot Russland og Iran som er relevante. Disse består i likhet med eksportkontrollregelverket av varelister.

Hva er E-lisens?
E-lisens er Utenriksdepartementets nettbaserte eksportkontrollportal for innsending av søknader, rapporter og henvendelser relatert til eksportkontroll.

Innvilget lisens er en godkjenning fra UD om eksport av varer, tjenester, teknologi og kunnskap fra Norge til land med sanksjoner eller land det ellers knyttes bekymring til med tanke på utnyttelse av disse varene, tjenestene eller teknologien kunnskapen til å utvikle våpen i disse landene.

Annen informasjon i forbindelse med eksportkontroll
UDs sider om eksportkontroll
PSTs trusselvurdering