Fiken

En fiken er ikke en frukt, men hele fruktstanden, som er innhol, kjøttfull og nesten lukka, med de små blomstene på innsida. I munningen er det et lite hull, som er viktig for pollineringa av blomstene. Pollineringa er spesiell: det er en liten vepseart som kryper inn munningen og pollinerer de små blomstene.

Fiken er et tre fra Midtøsten og det vestlige Asia, og er kjent som nytteplante allerede fra steinalderen. I Gilgal i Jordan-dalen har en funnet rester av fiken som trolig har vært dyrka, alderen er 9400 år før Kr., før de første hvetesortene oppsto. Treet er lauvfellende, og krever et middelhavsklima for å få modne fiken, men i mange år har små fikenbusker overlevd ute i Bergen sentrum.

Fiken er omtalt i mange gamle skrifter, for eksempel i Bibelen. Andre arter innen slekta har religiøs betydning, som Ficus religiosa i India.

I alt finnes det om lag 850 forskjellige arter innen Ficus-slekta, for det meste i tropiske strøk. Alle har liknende fruktstander, men som oftest mindre enn vanlig fiken, og alle er viktige i næringskjeden som mat for dyr og fugler. Disse sprer igjen frøene til fikusartene.

Tekst: Dag Olav Øvstedal.