Hvalen som åpnet øynene til folk
Zoolog Terje Lislevand ved UiB forteller at det var fantastisk å være vitne til alt det positive engasjementet «plasthvalen» utløste, og det enorme fokuset den skapte rundt et så viktig globalt miljøproblem som plastforurensing er.
Hovedinnhold
I slutten av januar 2017 strandet en hval på Sotra. Det viste seg å være en sjelden gåsenebbhval. Forskernes funn i magen til dyret skapte overskrifter i media over hele verden.
Hvalen som strandet ved Vindenes på Sotra hadde en merkelig oppførsel. Selv om lokale viltmyndigheter og brannvesen gjentatte ganger forsøkte å få den ut i åpen sjø returnerte den kort tid etter. Den var svært lite sky og så syk ut. Hvalen ble derfor avlivet.
Det store dyret viste seg å være en gåsenebbhval (Ziphius cavirostris), en art som ikke tidligere var kjent fra Norge. Gåsenebbhvalen liker seg helst i varmere havområder. Den lever oftest ute på åpent hav der den jakter på blekksprut på store dyp helt ned til rundt 2000 m.
Naturhistorisk Museum i Bergen er nå under storstilt oppussing, og utstillingene skal åpne igjen i 2019. I hvalsalen til museet finnes en stor samling av hvalskjeletter. De aller fleste av disse ble samlet inn for over hundre år siden, og gåsenebbhvalen mangler i samlingen.
Nytt skjelett til Hvalsalen
Med dyret fra Sotra fikk vi altså plutselig en uventet mulighet til å skaffe et nytt skjelett til utstillingene!
Vi bestemte oss derfor for å hente inn hvalskrotten for å preparere skjelettet. Arbeidet krevde mye planlegging, men etter et par dager fikk vi en lastebil til å hente hvalen og frakte den til Marinbiologisk stasjon på Espegrend.
Seks personer jobbet kontinuerlig i seks timer før skjelettet var skåret såpass rent for spekk og kjøtt at det var enklere å transportere inn til museet. I løpet av prosessen ble magen åpnet. Måpende kunne vi slå fast at hele magesekken var fylt til randen av plast! Poser, sekker og store plastflak lå skvist sammen i det som kunne ligne en stor ball.
Funnet av all plasten i hvalens mage fikk bred dekning i mediene, ikke bare her til lands men over hele verden! Gåsenebbhvalen ble nærmest et ikon i kampen mot plastforsøpling i havet – et problem som selvsagt ikke bare finnes i Norge, men faktisk over hele kloden.
Hvalen har skapt engasjement
Lokalt førte funnet av «plastkvalen» til et enormt engasjement, med oppstart av aksjoner for å rydde strendene. Politikere, organisasjoner og privatpersoner arrangerte debattmøter og ryddeaksjoner. Mediene holdt trykket oppe ved å lage stadig nye saker om hvor stort dette problemet er, og hva vi kan gjøre for å redusere det.
For oss som jobber ved Universitetsmuseet i Bergen var det fantastisk å være vitne til alt det positive engasjementet «plasthvalen» utløste, og det enorme fokuset den skapte rundt et så viktig globalt miljøproblem som plastforurensing er.
Gåsenebbhvalens skjelett blir nå rengjort og skal monteres i de nye utstillingene i Bergens gamle naturhistoriske museum. Plasten vil følge med og bidra til at vi ikke glemmer de problemene som vi mennesker påfører miljøet rundt oss, og i særdeleshet dyrelivet, ved en tankeløs bruk og håndtering av plast.
UiB sin ekspertliste: Disse kan svare på spørsmål om #plasthvalen