Borgund - den nedlagte byen på Sunnmøre
"Hva ble hentet inn til byen, hvordan produserte man varer og utviklet tilbud og hvordan ble dette forbrukt i den middelalderske byen Borgund utenfor Ålesund?" Professor Gitte Hansen leder et stor arkeologisk og tverrfaglig forskningsprosjekt som skal gi nytt liv til gamle data ved å stille nye spørsmål og bruke nye metoder for å få nye svar på disse og andre spørsmål.
Hovedinnhold
Tekst: Kari Klæboe Årrestad
En liten by i det store bildet
Prosjektet har de kalt "Borgundkaupangen på Sunnmøre. En liten bys vekst og fall i Europas periferi" og de studerer Borgund i lyset av middelalderens Norge og Europa. Prosjektets ambisjon er å gi ny innsikt i livet i et lite bysamfunn i Europas periferi, samt en økt forståelse for rollen slike steder spilte på storsamfunnets scene.
Hva var utfordringene dere stod over for da dere skulle starte opp prosjektet, spør vi Gitte Hansen.
-"Man kan si at den moderne middelalderarkeologien fikk sin pangstart med utgravninger i Borgund fra 1954 og i Bergen fra 1955, da en stor del av Bryggen brant. Gjennom de neste tiårene var det hver sommer utgravninger i Borgund og det var i 13 år kontinuerlige utgravninger på Bryggen i Bergen. For første gang gravde arkeologene og samlet inn arkeologene alle slags funn fra vanlige menneskers bebyggelse og det ble etter hvert veldig mange funn. Vi snakker om mer enn 50.000 gjenstander fra Borgund (1954-1981) og mer enn 300.000 fra Bryggengravningen (1955-1979) i Bergen."
Tredje generasjon middelalderarkeologer og en forskningsplattform
Hansen forteller: -"Vi som i dag er Universitetsmuseets vitenskapelig ansvarlige for de arkeologiske samlinger fra middelalderen, er museets tredje generasjon av middelalderarkeologer. Våre forgjengere gjorde et enormt arbeid med å systematisere og tilrettelegge funnene fra 1950, -60 og -70-tallets utgravninger for forskning og formidling. Med begrensede menneskelige ressurser, var det til slutt de arkeologisk kildene fra Bergen, som ble prioritert da opplysninger om gjenstandstyper og datering av bygninger og andre konstruksjoner skulle på plass. Slike opplysninger - en forskningsplattform - er helt grunnleggende for at moderne forskning kan skje på et arkeologisk materiale. Med en forskningsplattform på plass kunne kildene fra Bergen aktiviseres i forskningsarbeid. På den måten er den vitenskapelige verdien av Bergensfunnene gjennom årene kontinuerlig høynet fordi mange forskere og studenter fra Universitetet i Bergen og resten av verden har jobbet med materialet.
Det uforløste potensialet
"Som ansvarlig for museets arkeologiske middelaldersamlinger var jeg smertelig klar over at det ligger et kjempepotensial for ny kunnskap i museets mange hyllemeter med gjenstander og dokumentasjon fra Borgundgravningene, forteller Gitte Hansen. "Men jeg innså også at det vil kreve stor innsats og bred kompetanse å utløse dette potensial. Mange i det store forskningsteamet i BorgundKaupangProsjektet (BKP) har bakgrunn som forskere og studenter av bergensmaterialet og de måtte som studenter og forskere gå utenom Borgund når de skulle innsamle data i og med de grunnleggende opplysninger om funnene ikke var på plass. Da jeg fortalte at jeg jobbet med å finne finansiering til et forskningsprosjekt på Borgund sa kollegaer "JA! Borgund trenger et løft, dette vil vi være med på!" Og dermed var den brede kompetanse sikret for BKP. Med en bevilgning fra Norges Forskningråd på 10 mil NOK var også det finansielle grunnlaget på plass. Forskningsrådet (NFR 288392) dekker lønnsmidler til to phd prosjekt og finansiering av naturvitenskapelige analyser. I tillegg kommer annen økonomi som egenandeler fra prosjektdeltagernes institusjoner stort sett i form av arbeidstid. Det er samlet sett en gedigen egeninnsats som må til for å få dette prosjektet realisert."
Da prosjektet begynte i 2019 var første prioritet å gå i gang med å få forskningsplattformen på plass: Hva er funnet? Hvor er det funnet? Og hvor gammelt er det? For å kunne besvare disse grunnleggende spørsmål gikk de i gang med det Hansen kaller "utgravninger i magasin og arkiv". Hun forteller at -"Vi går altså ikke ut i felt for å grave frem flere funn, men tenker heller at nå har man brukt 30 feltsesonger på å finne ting. Nå kan vi bruke noen år på å bruke disse funnene til å finne ut noe nytt om en liten middelalderby i periferien av Europa.
Fra penn til skjerm: en enorm digitaliseringsoppgave
Dokumentasjonen av gjenstander og funnsted bærer preg av tiden det ble undersøk på. Det er "anno 1950-tallet", altså i papirform med håndskrevne lister, tegninger, dagbøker og årlige innberetninger som er normen. Prosjektet jobber selvfølgelig nå digitalt så de gamle opplysningene – og de nye som akkumuleres i prosjektet - kan studeres systematisk digitalt. Det er en stor oppgave å konvertere opplysninger "anno 1950-tallet" til digitale plattformer og å innpasse nye data og tolkninger i oversiktlige systemer som skal kunne brukes av mange prosjektdeltagere. Vi jobber fremdeles med dette og vil jobbe med dette kontinuerlig gjennom hele prosjektet. Når prosjektet offisielt er avsluttet skal alle nye vitenskapelige opplysninger migreres til Universitetsmuseets offentlig tilgjengelige databaser. De vil da være tilgjengelig for fremtidens studenter, forskere og formidlere.
En lang historie: fra 1912 til 2025
Allerede i 1912 dukket de første indikasjonene på fortidens levde liv på Borgund opp da forpakteren på prestegården kom på rester etter en gammel mur under dyrkingsarbeid. På den tiden var det Fortidsminneforeningen og arkitekt Gerhard Fischer som var aktiv i å følge opp slike varsler. Det viste seg at muren var rester etter Margaretakirken og Fischer startet nå sin karriere som gravende arkitekt.
Det kom etterhvert stadig frem gjenstandsfunn fra området med det som ble kalt "bykarakter", men de hadde ikke faglig interesse på denne tiden og ble ikke tatt vare på. I 1960 ble museet igjen kontaktet og Per Fett dro opp for å se på de store trestrukturene som var blitt gravd frem. Fett dokumenterte dem, men området ble raskt dekket til igjen.
Da så kirkegården til Borgund kirke skulle utvides i 1964, startet Asbjørn Herteig undersøkelser i Borgundkaupangen. Det fremkom da et enormt stort og variert arkeologisk materiale. I alt ligger det rundt 50.000 gjenstander klar til reklassifisering, datering og kontekstuell analyse. Materialet blir nå på nytt gjennomgått fra mange ulike vinkler. I dette tverrfaglige prosjektet studeres de økonomiske og kulturelle faktorene som gjorde at Borgund oppsto, overlevde gjennom 300-500 år og til slutt ble forlatt.
Problemstillingene er mange
Prosjektet har høye ambisjoner, og Hansen forteller av de har to sentrale hypoteser. -"Den ene er at Borgund, som en av Norges små byer, spilte en viktig rolle i foredlingen av naturressurser fra hav, fjord og fjell. Vi tenker at stedet var et viktig regionalt knutepunkt for nasjonal og internasjonal handel med norske råvarer og produkter som fisk og jern.
-"Den andre er at folk i Borgund hadde god kjennskap til- og tok del i storsamfunnets gleder og goder som mote, matvaner og livsstil. De som bodde i og besøkte Borgund hadde sannsynligvis gode økonomiske, kulturelle og sosiale forbindelser både lokalt og internasjonalt," sier hun.
-"Dette undersøker vi gjennom en lang rekke delprosjekt, hvor felles "metodiske" røde tråd er å studere kildene med stikkordene: innsamling, bearbeiding og forbruk av hjemlige og eksotiske råstoffer og gjenstander. De to største delprosjektene er PhD studier: Brita Hope tar for seg produksjon og forbruk av norsk jern og andre metaller i Borgund, Mathias Blobel jobber med forbruk av hjemlige og importerte husholdningsvarer: som norske kar av kleber og importert keramikk."
Prosjektgruppens øvrige forskere og håndverkere studerer tekstiler, kjønns- og aldersrelaterte aktiviteter, hverdagsgjenstander som sko, kammer, redskaper av stein, tre og bein til ute- og innebruk, spillebrikker, religiøse hverdagsting, tam og villfugl, fisk, råstoffer til bygging av kirker og bolighus, eiendomsforhold, oppfattelser av forlatte byer, med mer.
Når kommer flere resultater?
Vi spør litt forsiktig for ikke å virke for utålmodig. Hansen ler litt og sier at prosjektperioden er fra 2019-2025 og de trenger den tiden for å gjennomgå alt, analysere og konkludere. Men teamet holder stadig foredrag og presentasjon som gjør at vi publikummere kan følge med i utviklingen i prosjektet. I tillegg har de en egen nettside med blogg og en facebookside der vi kan følge med på nyheter og hendelser fra innsiden av prosjektet.
"Vil det komme en samlet publikasjon eller er tematikken for stort til det," lurer vi? -"De mange delstudier fortjener mer plass enn det en samlet publikasjon kan gi. Planen er at delstudier skal publiseres som selvstendige arbeider. Noen har størrelse og format som er passende for det kondenserte journalartikkelformatet, mens andre vil være mer fyldige og materialetunge, noe som krever mer plass. Vi planlegger å publisere større arbeid i The Bryggen Papers Serien, som er UIBs Open Access publiseringskanal. Noen av delprosjektene skal bli til gradsavhandlinger på PhD-nivå og masternivå, der tre mastere i arkeologi allerede nå er uteksaminerte med oppgaver på Borgundmaterialet. Vi har planer om en syntetiserende publikasjon, hvor vi trekker sammen trådene fra de mange delstudier, men den presise form på dette er ikke bestemt.