Hjem
Universitetsmuseet i Bergen
Møt forskningen

- Bergkunsten gir oss et innblikk i steinalderen

Hvor gammel er egentlig bergkunsten fra steinalderen, og hvorfor ble den laget?  Disse spørsmålene opptar arkeolog og forsker Trond Lødøen ved Universitetsmuseet. Han forsker på hva steinalderens bergkunst kan fortelle oss om mennesker som levde tusenvis av år før oss.

Neste
Trond Lødøen
Trond Lødøen viser hjort på bergflatene i Vingen.
Foto/ill.:
UiB/UM
1/2
Bergkunst fra Vingen
Et mylder av motiv. Avtegninger av helleristinger på bergflaten. Fra bergflaten Brattebakken i Vingen, Bremanger.
Foto/ill.:
UM
2/2
Tilbake

Hovedinnhold

Tekst: Marianne Lid Iversen

Nå kan du få med deg utstillingen Steinalderens billedspråk og oppleve bergkunsten med sitt store mylder av motiver.  Trond Lødøen er fagansvarlig for utstillingen og gir oss et innblikk i forskningen på steinalderens bergkunst.

– Det er ikke bergkunsten i seg selv som først og fremst fascinerer meg, men hva bergkunsten betydde innenfor det samfunnet som skapte den. Jeg er opptatt av mulighetene for å faktisk avdekke mer av betydningen, forteller Lødøen.

Den viktige dateringen

Steinalderen varte fra cirka 12 000 år siden, og frem til bronsealderens begynnelse for om lag 3500 år siden. Selv om steinalderen strekker seg over 8000 år, så var det bare gjennom et langt kortere tidsrom at bergkunsten ble laget. Forskerne har ikke klart å datere all bergkunst, men et flertall av bergkunstlokalitetene kan dateres til tidsrommet 6000 -7000 år før i dag.

Trond Lødøen forteller at det nettopp var den uklare tidfestingen og det litt upresise som særlig trakk ham til å forske på den eldgamle bergkunsten.

– Det er med et ønske om å gjøre noe mer. Jeg vil blant annet forsøke å finne ut hvor gammel de ulike varianter av bergkunst egentlig er og ikke minst hvorfor bergkunsten ble laget.  Her har jeg vært opptatt av å utvikle nye tilnærminger. Gjennom utallige utgravninger nært bergkunstlokaliteter har vi lykkes med å få frem et omfangsrikt arkeologisk materiale – til og med redskaper som har blitt brukt til å skape bergkunst og som har latt seg datere.

Datering er en viktig del av arbeidet. Hvis forskerne klarer å datere bergkunsten faller også flere andre arkeologiske perspektiver på plass og gir ny kunnskap om steinalderen.

– Vet vi hvor gammel bergkunsten er vet vi jo hvilket samtidig materiale en skal lete blant nettopp for å finne samtiden, representert av boplasser og nærliggende funn.

Et stort vitenskapelig samarbeid

Selv om det er vanskelig å finne helt sikre svar når man forsker på bergkunst som ble laget for kanskje 7000 år siden har vitenskapelige samarbeid på tvers av fagene gitt en unik kunnskap om steinaldersamfunnet. Lødøen understreker viktigheten av å forene både arkeologi, og en rekke naturvitenskapelige metoder som botanikk og genetikk, samt lingvistikk og språkvitenskap.

– Vi må forsøke å holde en rekke tematikker i gang for å få mer kunnskap om hva bergkunsten er og hva slags meningsinnhold den fortsatt skjuler og som jeg har en sterk ambisjon om å avkode, i alle fall, noe av dette mange tusenårige innholdet som har blitt hugget inn i berg.

Den skjulte meningen

Trond Lødøen jobber med å få bergkunstarkeologien stadig tettere på hva bergkunsten betydde for steinaldersamfunnet som produserte bergkunsten, fremfor å sette søkelyset kun på selve motivet.

– Bergkunstarkeologien har nok skapt seg et problem ved å hevde at det var vanskelig å datere figurene. Arkeologene har i liten grad forsøkt å avansere metodene for å tidsbestemme bergkunsten. Derfor har det, slik jeg ser det, vært jobbet like tidløst med motivene, som i et slags vakuum. Samfunnet bak bergkunsten har vært mindre interessant fordi vi i mindre grad hadde en fornemmelse av hva det egentlig var, og derfor ble det i mindre grad søkt etter, sier Lødøen.

Vil bort fra steinalderkarikaturen

Er det noe du tenker er særlig viktig å få frem om hvordan vi ser på menneskene som levde så mange tusen år før oss?

– Steinaldermenneskene hadde sannsynligvis et svært forskjelligartet tankesett enn det vi har i dag, og sannsynligvis var de komplekse mennesker, som oss, med både håp, tro og bekymringer. Men ofte syns jeg vi dessverre skaper en karikatur av et samfunn som stort sett handler om menn i sin beste alder som målrettet og fryktløse er på jakt etter dyr som kan drepes og fortæres, og som nesten driver en form for markedsliberalistisk utnyttelse av både dyr og råstoff. Steinaldersamfunnet fremstilles ofte som et speilbilde av oss i dag – bortsett fra vår teknologi. I vår tid er det forbrukssamfunnet, utnyttelsessamfunnet og hvordan mennesker som art har gjort oss suverene på kloden som gjelder.

­– Samtidig har vi jo gjennomført tusenvis av arkeologiske undersøkelser og fått frem et enormt kildemateriale som virkelig kan anvendes for å finne ut mer angående steinaldersamfunnet, enn bare det primært ernæringsmessige.

Huleforskning

Og hva nå, hvor går du som forsker videre?

– Bredden er stor, og jeg forsker ikke bare på mennesker. For tiden er jeg involvert i undersøkelser av en rekke grotter og huler i Nordland hvor biomangfoldet etter siste istid kartlegges. Samtidig holder vi alle sanser og vitenskapelige metoder åpne for spor etter mennesker. Det er berikende å jobbe flerfaglig.

 – Og når det gjelder bergkunsten så ser jeg på flere sammenhenger mellom bergkunst og nedgang i folketall både i steinalderen, men også senere. Nedgangen i folketallet kom kanskje som følge av sykdommer, pest og pandemier – av den grunn har jeg flere pågående samarbeid med genetikere for å kartlegge dette nærmere. Jeg har også en ambisjon om et samarbeid med språkvitenskap og lingvistikk for å avkode motivene i bergkunsten, kanskje vi kan finne reglene og syntaksen bak dette billedspråket, avslutter Lødøen.