Til topps med bred utdannelse

Da hodejeger Hege Rødland begynte å studere på Universitetet i Bergen for 20 år siden, visste hun at det var mennesker hun ville jobbe med. Noe med ledelse og næringsliv. Kanskje noe som hadde med HR å gjøre. Men skulle hun studere juss, eller satse på bredere utdannelse?

Hun ønsker seg flere kandidater med bred utdannelse når hun skal rekruttere nye ledere.

• Hva vil du studere? Her er alle våre utdanninger

– Vi ønsker flere kandidater med en bred samfunnsvitenskapelig utdannelse i våre prosesser. Mange av dem som har spesialisert seg på spennende fagområder vil privat og offentlig sektor ha nytte av i fremtiden. Jeg har selv ansatt stats- og samfunnsvitere til kontoret vårt med stort hell.

Tok en bred utdannelse

Selv har Rødland både sosiologi, psykologi, juss og administrasjon og organisasjonsvitenskap i fagkretsen.

– I utgangspunktet er ikke en slik utdanning yrkesrettet hvis du ser på blandingen av fag. Men jeg gikk bredt ut, og spesialiserte meg etter hvert. Min hypotese er at man er bedre rustet for omstillinger med en bred teoretisk utdannelse, enn bare ved å ha en snever fagutdannelse, sier hun.

• Det er ikke farlig å velge feil utdanning

Ingen mastersyke

For noen år siden gikk det en debatt om den såkalte «mastersyken». Enkelte mente det ikke ville være bruk for et høyt antall kandidater med mastergrad i arbeidslivet. Vi utdanner til ledighet, var omkvedet.

I 2014 var budskapet fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) at Norge trengte færre og mer «nyttige» studier. NHO fikk svar på tiltale fra rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. I Aftenposten 7. januar 2014 uttalte han:

«Vi skal ikke bare ta hensyn til næringslivets behov i dag. Vi skal utdanne for behovene som ikke er der ennå. Vi skal tenke nytt og utdanne kandidater som forhåpentligvis, med sin innovative tenkning, kan danne nytt næringsliv».

I februar 2016 kom rapporten som viste at den såkalte «mastersyken» var sterkt overdrevet. Norge har ikke for mange masterstudenter, men for få, ifølge den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen:

«Utdanningssystemets viktigste bidrag til vekst er å levere kandidater med gode kunnskaper til arbeidslivet. Da er det en utfordring at vi ikke har høyere andel som tar mastergrad og doktorgrad.»

Selv om mange i næringslivet søker spesialister, betyr ikke det at kandidater med en bred utdannelse er utelukket, ifølge Rødland.

• Les også: Seks egenskaper du får gjennom å studere på UiB

– Du spesialiserer deg underveis

Noe av kritikken mot generalistutdanningen er at man ender opp som en «potet». En høyt utdannet kandidat som ikke kan plasseres i en yrkeskategori.

– Det er veldig få i dagens arbeidsmarked som spør etter en «potet». Du bør heller ikke markedsføre deg som en «potet» når du søker jobb.

Mange må bli mer bevisst på den spesialiseringen som skjer gjennom ens egne interesser i studietiden, ifølge Rødland.

– I løpet av utdanningsløpet blir alle spesialisert. Du trekkes mot det som interesserer deg. Og det er akkurat det man bør markedsføre på et jobbintervju.

– Når jeg vurderer kandidater til ulike stillinger pleier jeg å spørre hvilket fag vedkommende gjorde det best i. Da får jeg med en gang en idé om hva som er drivkraften deres. Mange er ikke bevisst egen spisskompetanse, men den ligger der.

Til topps med samfunnsfag

Rødland har vært innom ledelse og HR- arbeid hos Peppes og IKEA, og oppstart av den danske møbelkjeden Bolias butikk i Bergen. I tillegg til konsulentarbeid i Assessit og Mercuri Urval, før hun ble partner og leder for Visindi i Bergen.

– Bolia var hjertebarnet mitt. Jeg hadde egentlig tenkt å være der i seks måneder, men ble i fire år. Ikke bare fikk vi butikken i lønnsom drift, men den lever i beste velgående ennå.

– Fra Peppes til konsulent- og møbelbransjen, og deretter til topps i Visindi. Og det klarte du med en bred samfunnsvitenskapelig utdanning?

– Jeg ble tidlig klar over interessene mine og hva som drev meg. Strategi, effektiv organisering, ledelse og en faglig interesse av å finne ut mer om hvorfor folk velger som de gjør, sier hun, og utdyper:

– Ta for eksempel folks valg og atferd. Sosiologifaget har gode forklaringsmodeller på akkurat det. Organisasjonsteoriene i administrasjon og organisasjonsvitenskap er relevante når man skal jobbe med styre- og lederutvelgelse.

– Poenget er at jeg spisset kompetansen min mot det som interesserte meg da jeg studerte.

Og Rødland er ikke ferdig med utdannelsen. Den er et livslangt prosjekt. Hun er stadig på jakt etter ny kunnskap som kan gi merverdi for kunder, kandidater og kolleger.

− Jeg utdannet meg til coach etter universitetet. Nå holder jeg på med videreutdanning innen styrearbeid, sier hun.

Velg utfra interesse og lidenskap

Rødland har gode råd til deg som skal begynne å studere, eller er klar for ditt første jobbintervju: Gå etter interessene dine og det du brenner for.

Hun legger til at organisasjon- og jobberfaring ved siden av studiene er gull verdt.

– Vær aktiv i studietiden. Ofte kan en ekstrajobb, eller et verv i en organisasjon, gi deg en pekepinn på hvor en fremtidig yrkeskarriere bør legges. l tillegg vil all jobberfaring telle positivt i en jobbsøknad.'

• Hva vil du studere? Her er alle våre utdanninger

– Tenker alle yrkesvalg før man velger studier?

– Jeg hadde en god idé om hva jeg ville jobbe med. Det er ikke sikkert alle er like klar på det i begynnelsen av studietiden, men å ha en eller annen «driver» er viktig for å gjennomføre.

– Og når man skal søke jobb?

− Jeg pleier å se etter de nevnte «driverne» til folk. Hva tenner de på i jobbsammenheng? Generelt må folk bli flinkere til å markedsføre seg selv, og å vise hvorfor akkurat de er relevante for de konkrete oppgavene som skal løses.

– Ta utgangspunkt i det man gjorde best under studiene og bruk konkrete eksempler for å skille deg fra de andre. Ofte har man en sterk interesse og lidenskap for spesielle deler av fagene man har tatt, sier Rødland og avslutter:

– Finn ut hvem du er. Definer dine verdier og interesser. Og vær bevisst på egenskaper og din egen kompetanse.