Hva er forskjellen på å være bachelor- og masterstudent?
Masterstudenten Marianne Borchgrevink-Brækhus merker stor forskjell på å studere bachelor og master. På masternivå blir hun mer inkludert i fagmiljøet og får samarbeide med gode veiledere.
Hovedinnhold
Borchgrevink-Brækhus opplever stor forskjell mellom å studere på bachelor- og masternivå.
På bachelor gikk vi på forelesning og så hjem igjen. Nå sitter vi på masterlesesaler på instituttet, og er en del av det faglige miljøet.
- Det er til stor hjelp å diskutere oppgaven min med andre som jobber med lignende problemstillinger og det gjør kullfølelsen sterkere, forteller hun.
Første møte med veileder
Marianne Borchgrevink-Brækhus holder på med en studie av hvordan unge voksne leser nettaviser. Oppgaven er inspirert av en lignende studie av klikkjournalistikk fra Nederland, og datainnsamlingen er gjort gjennom observasjon og intervjuer.
- På nett leser vi mye underholdningsnyheter, krim og sport. Jeg ville se nærmere på hvorfor det er sånn. Er det leserne eller mediene som har ansvaret for denne utviklingen? spør masterstudenten.
Hun skal levere masteroppgaven sin sommeren 2019. Første møte med veileder Brita Ytre-Arne hadde hun allerede sommeren før hun skulle begynne med oppgaven.
- Det var motiverende og samtidig litt overveldende, forteller hun.
- Ja, det er mye praktisk som må avklares tidlig for studentene. Marianne skulle gjøre intervjuer, og måtte komme raskt i gang med å planlegge det. Erfaringen min er at konkrete oppgaver hjelper studentene i gang med de faglige problemstillingene så raskt som mulig, sier Ytre-Arne.
Deltar i forskergrupper
Mange av masteremnene er knyttet til pågående prosjekter eller en av forskergruppene på instituttene. Det er gjort for å skape mer kontakt mellom de ansatte og studentene. Dessuten er omtrent halvparten av studentene medlemmer av en forskergruppe eller tilknyttet et prosjekt. Borchgrevink-Brækhus er medlem av forskningsgruppen for mediebruk og publikumsstudier.
- Jeg skal snart legge frem det første analysekapittelet mitt i gruppen. Det er litt skummelt å skulle få tilbakemelding på noe jeg har arbeidet med så lenge alene, men jeg vet at det blir nyttig, forteller Borchgrevink-Brækhus.
I tillegg har hun jevnlige møter med veileder Ytre-Arne.
- I begynnelsen handlet det om å samle inn data og lande problemstillingen. Nå skal hun finne ut hva som ligger i materialet hun har samlet inn. Det er en veldig annerledes måte å arbeide på, sier Ytre-Arne.
Lav terskel for å banke på døren
I følge Borchgrevink-Brækhus er terskelen lav for å ta kontakt med forelesere eller veiledere.
- Jeg føler egentlig ikke at noe er for lite å spørre om. Man kan banke på døren, men jeg pleier å samle opp noen spørsmål og sende en epost hvis jeg lurer på noe.
Ytre-Arne sier at hun som veileder er glad for alle henvendelser fra studentene.
- Men samtidig er vi opptatt av at de tar ansvar for egen oppgave og prøver å finne svarene selv først. Ikke fordi vi er redde for at de skal renne ned dørene våre, men fordi det er en del av det de skal lære.
Hun mener at det å håndtere et så stort prosjekt på egen hånd er en av de viktigste lærdommene fra masteroppgaven.
- Studentene blir gode på å håndtere og sortere store mengder informasjon, og har lett for å gå inn i stillinger med for eksempel utrednings- eller strategiarbeid.
Tidlig ute med forskning på nye tema
Borchgrevink-Brækhus har vurdert å forske videre etter masteren, men tror hun ønsker seg ut arbeidslivet først.
- Men det er deilig å få bekreftet at studien min er viktig, blant annet gjennom at jeg har fått flere stipend underveis i arbeidet, forteller hun.
I følge Ytre-Arne har masterstudentene ofte nye og spennende innfallsvinkler i oppgavene sine.
- Vi ser også at de er tidlig ute med forskning på nye tema. Vi tar ofte med oss perspektiver og eksempler fra arbeidene deres inn i forskningen vår.