Trond Mohn Stiftelse 15 år

15 år – 15 professorer

Gjennom 15 år har Trond Mohn stiftelse bidratt til å rekruttere 39 unge forskningstalenter til Universitetet i Bergen (UiB). Her presenterer vi 15 av dem som senere har blitt professorer ved universitetet.

Hovedinnhold

Av Ingrid Gulbrandsen ÅrdalOppdatert: 14.03.2024 (Først publisert: 06.11.2019)

Trond Mohn stiftelse fyller 15 år i år. Stiftelsen har siden 2004 tildelt mer enn én milliard kroner til forskning i Norge, basert på donasjoner fra Trond Mohn, Marit Mohn og Frederik Mohn.

Siden etableringen har stiftelsen ønsket å rekruttere fremragende unge forskere til Bergen. I samarbeid med UiB har de blant annet etablert et fireårig rekrutteringsprogram, Starting Grant-programmet, for å nå dette målet.

I løpet av disse 15 årene har 39 talentfulle unge forskere fått TMS Starting Grant. De har fått mulighet og finansiering til å bygge opp en egen forskergruppe og drive et forskningsprosjekt over flere år. Dette har styrket forskernes karrierer og mange har nå blitt professorer ved universitetet.

Støtten har hatt stor betydning for den enkelte forskers karriere, men også for mange fagfelt, for samfunnet og for Universitetet i Bergen. I intervjuene under forteller 15 av professorene om sitt forskningsprosjekt og hva støtten har betydd.

Foto/ill.:

Trond Mohn stiftelse

Fra Starting Grant til professorat

Asbjørn Grønstad

– Prosjektet har resultert i økt oppmerksomhet rundt, og forståelse av, den etiske dimensjonen av visuelle uttrykk.

Nathalie Reuter

– Teamet mitt fant molekyler vi nå anser som medikamentkandidater for kronisk lungeinflammasjon, og spesielt for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

Morten Førre

– Målet for prosjektet har vært å bringe til bords avanserte teoretiske simuleringer samt ny innsikt i grunnleggende kvantefysiske prosesser i naturen, som et supplement til den pågående eksperimentelle aktiviteten.

Bodil Holst

– Det store gjennombruddet for heliumatom-mikroskopi i en større vitenskapelig og samfunnsmessig sammenheng er ennå ikke kommet, men det er underveis.

Charalampos Tzoulis

– Til tross for to århundrer med forskning forblir årsaken til Parkinsons sykdom ukjent. Ved å forstå hvordan gener og miljø påvirker sykdomsutviklingen, avdekker våre analyser biologiske mekanismer, som kan utnyttes i nye behandlinger.

Erik Tonning

– Prosjektet 'Modernism and Christianity' fokuserte på den sentrale formative spenningen mellom modernismen som bevegelse og vestlig kristendom.

Helge Ræder

– Prosjektets mål var å studere mekanismene bak diabetesutvikling.

Håvard Haarstad

– Prosjektet mitt studerer hvordan byer prøver å bli mer bærekraftige. Vi har funnet ut at det meste av politikkutviklingen på bærekraft i byer faktisk skjer lokalt.

Jørn Jacobsen

– Prosjektet gjekk ut på å utvikle eit teoretisk rammeverk for norsk strafferettsvitskap, ein disiplin som har vore tyngd av ein pragmatisk tradisjon, og dermed bringe faget inn i den internasjonale faglege diskusjonen.

Karsten Specht

– Det var mulig å vise at språkprosessering ikke er en prosess som kun skjer på venstre hjernehalvdelen, som ofte påstått, men at den begynner på begge sider.

Lilya Budaghyan

– Vi har funnet opp nye metoder for å konstruere optimale boolske funksjoner og laget nye klasser av funksjoner.

Silke Appel

– Vi kunne vise at det er mulig å bruke dendrittiske celler dyrket på laben som ny terapi for pasienter med Sjögrens syndrom. Samtidig kunne vi forbedre cellene som brukes i immunterapi mot kreft.

Stephanie Le Hellard

– Vi fant forskjellene i det biologiske systemet som er involvert i ulike typer intelligenser. Vi identifiserte også genetiske overlapper med schizofreni, og utviklet nye verktøy for å utføre disse analysene.

Åslaug Ommundsen

– Det finst få heile bøker frå norsk mellomalder, men fleire tusen mindre bitar eller fragment. Dette viktige kjeldematerialet fortel om utviklinga av ein lokal bokproduksjon i Noreg, så vel som kontakten med lærdomssenter i Europa.

Thomas Arnesen

– Nesten alle proteiner i cellene våre modifiseres ved påsetting og fjerning av små kjemiske grupper. Denne modifiseringskoden påvirker ofte proteinets funksjon, og er avgjørende for reguleringen av en rekke prosesser som celledeling og celledød. Feil med denne koden fører ofte til sykdom.