Hjem
Aktuelt
HAVFORSKNING | OUR OCEAN 2022

Representerte UiB i Stillehavet

På årets Our Ocean konferanse gikk diskusjonene høyt om havets rolle for verden. UiB-professor Edvard Hviding var en av svært få forskere til stede og var aktiv deltaker i diskusjoner om Stillehavet betydning for klimaendringene. Men hva vil være det beste tiltaket for å redde havet?

OUR OCEAN 2022 I PALAU: Konferansesalen hvor et lite land med 19.000 innbyggere var vertskap for verden med stil.
OUR OCEAN 2022 I PALAU: Konferansesalen hvor et lite land med 19.000 innbyggere var vertskap for verden med stil.
Foto/ill.:
UiB

Hovedinnhold

Helt i begynnelsen av januar ble Universitetet i Bergen (UiB) invitert som ett av bare fire universiteter globalt til å delta på konferansen Our Ocean 2022 i stillehavsøystaten Palau. Invitasjonen kom direkte fra Palaus president, Surangel Whipps Jr, og USAs spesialutsending for klima, John Kerry. På vegne av rektor Margareth Hagen og universitetsdirektør Robert Rastad ble professor Edvard Hviding fra Institutt for sosialantropologi bedt om å representere UiB på dette høynivåmøtet.

Lang fartstid i Stillehavet

Hviding er et naturlig valg siden han har mangeårig fartstid gjennom forskning i og på Stillehavet (siden 1986) og siden 2005 har vært leder for forskningsgruppen Bergen Pacific Studies. Han har vært en pådriver for bilateralt samarbeid mellom UiB og regionsuniversitetet University of the South Pacific og leder nå Toppforsk-prosjektet Island Lives, Ocean States støttet av Norges forskningsråd. (Se også FAKTA.)

Our Ocean på Palau fant sted påsken 2022 og Hviding reiste av gårde med en hilsen fra UiB og Bergen i bagasjen, et budskap om både universitet og by som havfokusert, som ble videreformidlet i ulike sesjoner på konferansen.

– Det var deltakere fra 70-80 stater og over 100 institusjoner, helt fra FN-nivå til frivillige organisasjoner. Bare fire av disse var universiteter, med UiB som eneste inviterte universitet utenfor USA. Vår særskilte invitasjon henger nok sammen med at UiB har samarbeidet nært med Palau, sier Hviding som har representert Palau i FNs hovedkvarter i New York og vært rådgiver for Palaus FN-ambassadør under en serie havforhandlinger. I tillegg har UiBs Camilla Borrevik deltatt i Palaus delegasjon på klimatoppmøtene i en årrekke, samtidig som hun har drevet antropologisk feltarbeid i landet.

– Det kan også nevnes at UiB arrangerte et besøk i Austevoll for Palaus tidligere president, Tommy Remengesau Jr, i tilknytning til Our Ocean 2019 i Oslo. UiB er også kjent av Palau som et havuniversitet gjennom våre forpliktelser på bærekraftsmål/SDG 14 – livet i havet, forklarer stillehavsforskeren med referanse til UiBs status på SDG14 for United Nations Academic Impact (UNAI) og International Association of Universities (IAU).

Hektiske forberedelser

Det ble hektiske forberedelser for Hviding da Our Ocean-reisen skulle forberedes. Ikke bare skulle en kreativ reiserute finne sin form, det skulle også gjøres avtaler om møter og forberedelser av innhold for presentasjon i Palau.

– Jeg er takknemlig for at UiB-ledelsen nominerte meg til å representere, og var opptatt av at jeg var delegat for UiB.. Palau var etablert som et relasjonsfelt for meg allerede, selv om jeg aldri hadde besøkt landet før. Det var i den forbindelse også et privilegium å treffe de mange vennene og kollegene av Camilla Borrevik på hjemmebane. Målet var å flagge UiBs store porteføljer innenfor hav, spesielt innen naturvitenskapene, men også på tvers av UiBs havsatsing på alle fagområder, sier sosialantropologen og fortsetter:

– Jeg markerte noen av UiBs spesialsatsinger: Mitt eget tverrfaglige Norway-Pacific Ocean-Climate (N-POC) prosjekt, der 25 ph.d.-er skal utdannes ved University of the South Pacific i samarbeid med UiB. Dette er også godkjent som en offisiell Ocean Decade Action i anledning FNs havforskningstiår. I tillegg ville jeg synliggjøre det EU-støttede SEAS-prosjektet, der 37 postdoktorer skal bli fremtidens havforskningsledere. Vårt SDG14-arbeid for FN-systemet ble selvsagt også behørig nevnt.

Tett samarbeid med UD

Før og under oppholdet i Palau arbeidet Hviding også tett med representanter fra norsk utenrikstjeneste, som var representert ved fagdirektør Georg Børsting, statsminister Jonas Gahr Støres spesialutsending for havet, Henrik Harboe og Norges ambassade i Manila som også er akkreditert til Palau. UiB har de siste årene jobbet tett med Utenriksdepartementet på ulike høynivåarenaer, spesielt for vitenskapsbasert rådgivning om havet og SDG14.

Gjennom denne virksomheten er UiB også blitt god til å maksimere innhold på minimalt tilmålt tid, siden innlegg i FN-systemet sjelden overstiger to minutter, noe som også var tilfelle for mange innlegg på Our Ocean i Palau. Underveis sørget Hviding også for å formidle sin aktivitet på vegne av UiB gjennom sosiale medieplattformer.

Dette er andre gang UiB-forskeren deltar på en Our Ocean-konferanse.

– Den viktigste lærdommen fra 2019 er kanskje den helt spesielle type konferanse Our Ocean-arrangementene er. «Alt» er i plenum. Alle er innenfor. Dersom du er invitert og har den rette tilgangen, da har du tilgang til det hele. Så er det fri flyt av alle slags mennesker. Det betyr at dette er en slags «flat» struktur som gjør at du som professor eller aktivist kan gli rundt med statsledere og toppdiplomater. Alle sirkulerer rundt og i Palau var det en stadig strøm av mennesker inn i og ut av plenumslokalene og de store utendørsarealene. En strøm mellom alle typer kategori deltakere, sier Hviding og legger ikke skjul på at det rent faglig for ham som antropolog er interessant å observere denne frie flyten: – Utrolig mange samtaler skapes av denne relativt flate strukturen.

Blå økonomi med bærekraft i seilene

Han ser samtidig klare forskjeller mellom Our Ocean i Palau 2022 og forrige konferanse i Oslo i 2019, der UiB hadde et eget sidearrangement sammen med Utenriksdepartementet, UNESCO-organisasjonen Intergovernmental Oceanographic Commission og Palaus FN-delegasjon.

– Our Ocean i 2019 i Oslo var mer preget av næringsliv, med vekt på industrisidene av den blå økonomien. Dette skiller Our Ocean fra FNs havkonferanser, sier Hviding og fortsetter:

–På Palau kom det dominerende perspektivet på den blå økonomien fra de store havstatene i Stillehavet. De ligger på klimafrontlinjen og dermed fikk hav/klima-aksen større plass. Tunge og politisk sterke paneler diskuterte dette, ofte også sett gjennom ungdommens øyne i forhold til hav og klima og med representasjon av øyfolkenes egen kunnskap om havet, såkalt «indigenous knowledge». I noen paneler var politikere, filantroper og kunstnere på frapperende vis i flyt med hverandre, og kunst og politikk gikk opp i en høyere enhet. Generelt vil jeg si at det var mye større diversitet i panelene i år enn i Oslo for tre år siden. Noe som ikke minst kom fra øystatenes egen energi.

Gjenstartet eget forskningsprosjekt

Dette var samtidig Hvidings første tjenestereise etter koronapandemien og en ny begynnelse for egen forskning.

– Jeg benyttet anledningen til en gjenstart av Island Lives, Ocean States-prosjektet mitt, gjennom møter med mange politikere og diplomater fra Stillehavet som jeg ikke hadde truffet på over to år. Og jeg hadde ikke minst gleden av å fordele pamfletter om N-POC prosjektet til representanter fra de 15 landene som prosjektet skal rekruttere kandidater fra.

Han registrerte også at debatten om havets rolle for klodens utvikling står høyere på dagsorden hos flere. Ikke minst er det viktig å øke kunnskapsnivået om havet, såkalt havforståelse.

– Det var interessant at svært mange nå hadde lært at ocean omtales i entall og at vi kun har ett hav. Ikke minst var dette interessant siden vi befant oss i Stillehavet, den delen av dette ene havet som i dag er i det sterkeste geopolitiske søkelys.

Mulig forbud mot mineralutvinning på havbunnen

Mineralutvinning på havbunnen var et særlig hett tema på Our Ocean, noe det også vil bli på FNs andre havkonferanse i Lisboa i slutten av juni.

– Det var veldig klare røster om dette, med to dimensjoner: Et moratorium knyttet til kunnskapsbehov som må dekkes gjennom aktiv utforskning i havforskningstiåret. Eller et forbud mot utvinning av dyphavsmineraler, sier han og legger til en anekdote:

– Spesielt interessant var det at to av verdens rikeste havinteresserte filantroper, Ted Waitt og Marc Benioff, var til stede (via hver sin privatjet) på Our Ocean og på spørsmål i plenum om hva som var det viktigste for at havets fremtid skulle sikres uttalte begge: «A ban on deep sea mining» («Et forbud mot dyphavsgruvedrift»). Men det fins selvsagt mange med andre synspunkter. Dette blir spesielt komplisert med det såkalte grønne skiftet vi står midt oppe i nå. Da behøves flere mineraler for batterier, og sterke forretningsinteresser vil skaffe disse til veie fra havbunnen. Dette er en relativt uløselig konfliktlinje som ble tatt opp til stadige drøftinger på konferansen.

I løpet av konferansedagene slapp også den lille øystaten Tuvalu, som samtidig er en av de største havstatene i verden om man måler deres økonomiske sone (EEZ) i forhold til de ubetydelige landarealene, nyheten om at de har trukket tilbake sin politiske støtte til utvinning av dyphavsmineraler.

Forpliktet seg for 16 milliarder dollar

Under konferansen ble det lansert over 400 såkalte commitments, forpliktende støtte til havprosjekter, til et samlet beløp på rundt 16 milliarder amerikanske dollar.

– Noen av disse commitments var litt merkelige, mens noen var mer rutinemessige – spesielt fra de rike statene. Det er vanskelig å se noen konsistens i commitment-porteføljen, bortsett fra at mange setter søkelys på blå økonomi. Eller vi får heller si utvidet blå økonomi, for nå skal dette også inngå i et bærekraftig regnestykke, forklarer Hviding og fortsetter:

– Jeg oppfattet det sånn at ganske mange av de rike landene, som Norge, hadde relativt fornuftige commitments. Altså at de gir noen titalls eller hundretalls millioner til ulike multilaterale tiltak under FN-systemet. Eller gir noe spesielt til tiltak for å rydde plast. Eller finner nye tilnærminger for å forske på korallrev eller havforsuring. Så en hel del av commitments som kom frem var ganske Stillehavsorienterte.

Hvordan har du tenkt å bruke det som skjedde på Our Ocean fremover?

– Først og fremst har jeg nå altså fått en restart av Island Lives, Ocean States-prosjektet, som er avhengig av dialog skapt gjennom feltarbeidsbasert forskning i Stillehavet og på havdiplomatiet. I en bredere forstand har også N-POC prosjektet fått en utvidet betydning og møter på konferansen bidro til at det flyter bedre og at vi nå står klare til å utlyse prosjektets 25 doktorgradsstipender, sier han.

Eksperiment i krysskulturell hav- og klimakunnskap

Sosialantropologen drar tilbake til Stillehavet allerede i juni. Da til Fiji og One Ocean Expedition (OOE), en jordomseiling utført av seilskuten Statsraad Lehmkuhl. Her fikk han også brukt Our Ocean til å diskutere detaljer for skipets anløp i Fiji og påfølgende seilas i farvannene omkring med relevante partnere i Stillehavet.

Hviding planlegger å melde inn et arrangement under OOE som voluntary commitment på FNs andre havkonferanse.

– Vi skal ha en serie hendelser om bord. Pacific Islands Forum, som er Stillehavets egen mellomstatlige organisasjon, ba meg gjennom den norske ambassaden i Australia om å lage et arrangement om bord på skipet når det først ankommer Fiji. Her blir det kobling mellom havforskningstiåret og tradisjonskunnskap, sier han.

Studenter fra UiB og University of the South Pacific skal sammen lære om livet på klimaendringenes frontlinje. I løpet av snaue tre ukers seilas mellom Fiji, Samoa og Tonga vil det være søkelys på IPCC-rapportene koblet med Stillehavsregionens egne tradisjonelle fortellinger.

– Det blir en lokal havdialog med klima- og havfortellinger som bringes tilbake på et toppmøte på Fiji 20. juli når OOE kommer tilbake til Fiji. Den samlede runden vil vi lage en fortelling av som kan rapporteres inn som voluntary commitment til havkonferansen i Portugal. Dette blir et gedigent eksperiment i krysskulturell hav- og klimakunnskap, slår Edvard Hviding fast.