Hjem
Aktuelt
PRESSEMELDING | VERDENS HAVDAG

Ledende forskere advarer mot gruvedrift på havbunnen

– Vi ber om stans i all jakt på mineraler på havbunnen inntil det er forsket mer på konsekvensene av slike inngrep. Norge må ta et internasjonalt initiativ til økt forskning om og forståelse av livet i dyphavet. Først når vi har tilstrekkelig kunnskap kan det vurderes å åpne for gruvedrift, sier biologiprofessor Lise Øvreås på verdens havdag.

Denne steinen er fra havbunnen og er bygget av små stilker skapt av jernspisende bakterier.
MINERALER FRA HAVBUNNEN: Denne steinen er fra havbunnen og er bygget av små stilker skapt av jernspisende bakterier.
Foto/ill.:
Eivind Senneset for UiB

Hovedinnhold

Den voksende etterspørselen etter sjeldne mineraler driver frem et dyphavsdykk for å utnytte disse i massivt omfang. Om få uker kan Den internasjonale havbunnsmyndigheten (International Seabed Authority, ISA), som er opprettet under FNs havrettskonvensjon for å regulere mineralvirksomhet på havbunnen, gi grønt lys for utvinning.

Marine økosystemer trues

Ledende forskere fra hele Europa går i anledning verdens havdag 8. juni sammen om en uttalelse for å advare mot de alvorlige konsekvensene dette kan få for marine økosystemer. De ber om stans i all jakt på mineraler på havbunnen inntil det er forsket mer på konsekvensene av slike inngrep.

– Selv om det fortsatt er store hull i vår kunnskap om miljøpåvirkningene i dyphavet, vil svært store områder av havbunnen bli skadet og dyre- og plantelivet kan bli drept ved utvinning av mineraler. Det er også en risiko for betydelige sekundære effekter fra de store mengdene sedimenter som slippes ut, sier professor Lise Øvreås ved Universitetet i Bergen og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Dersom ISA tillater kommersiell gruvedrift nå, vil dette raskt kunne omfatte flere millioner kvadratkilometer av hittil uberørt havbunn.

– Havbunnen er oppstått i en prosess som har tatt tusenvis av år og skadene ved kortsiktig utvinning uten nødvendig kunnskap om dyphavets økosystem vil kunne gi uopprettelig skade, forklarer Øvreås.

Mange ubesvarte spørsmål om dyphavet

Det er også mange ubesvarte spørsmål om karbonsykluser og utnyttelse av genetiske ressurser. Hvordan man skal evaluere effektene av inngrep er en stor utfordring for ISA, som har juridisk plikt til å unngå alvorlig skade på marine miljøer.

– Livet på jorden oppsto i havet. Med så mye biologisk mangfold, ville det være hensynsløst å stupe hodeløst inn i dyphavsgruvedrift og ødelegge økosystemer som kan være avgjørende for fremtidige generasjoner, sier fagdirektør Peter Haugan ved Havforskningsinstituttet og professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og fortsetter:

– En slik avgjørelse ville også stå i rak motsetning til FNs naturavtale og den nylig vedtatte avtalen om det åpne hav om å beskytte biologisk mangfold. I stedet for et hastevedtak for å tilfredsstille kortsiktige økonomiske interesser som vi senere vil beklage, bør vi ta en pause for å reflektere over hvordan vi best kan finne en bærekraftig balanse mellom vekst og vern.

Ber om mer forskning på livet i havet

De to ledende norske havforskerne Øvreås og Haugan er del av uttalelsen, som finner sted i regi av de europeiske vitenskapsakademiene (European Academies’ Science Advisory Council, EASAC) på verdens havdag. EASAC er en allianse av europeiske vitenskapsakademier, som ønsker å være en kollektiv stemme for europeisk forskning og gi råd til europeiske policy makers.

I uttalelsen advares det mot å tillate utvinning av mineraler på havbunnen før det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap om hvordan dette vil påvirke marine økosystemer, klima, biologisk mangfold og andre faktorer som er avgjørende for livet på jorden.