10 år med Russlands krig mot Ukraina

- Vi ønsker fortsatt oppmerksomhet om krigen mot Ukraina, ettersom nyhetsbildet naturligvis blir preget av andre, nye og pågående aggresjoner. Det har vært mye oppmerksomhet rundt fullskalainvasjonen som startet for to år siden, men det er nesten glemt at denne krigen har pågått i ti år nå, sier førsteamanuensis Liliia Oprysk ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Hun er en av forskerne som arrangerer konferansen i Bergen Global den 20. februar.

120 000 krigsforbrytelsessaker

Russland har ført krig mot Ukraina siden annekteringen av Krim, etterfulgt av krigen i Øst-Ukraina, siden 2014. Dette eskalerte med fullskala angrep over hele Ukrainas territorium siden 24. februar 2022.

Siden 24. februar 2022, har om lag 120 000 krigsforbrytelsessaker fra russiske militære styrker blitt registrert i Ukraina. Dette setter Ukrainas rettssystem i en vanskelig situasjon med en stor ekstra arbeidsbelastning.

- Det er svært viktig for Ukraina å knytte seg til det globale rettssystemet for å få støtte og for å imøtekomme offentlighetens etterspørsel etter rettferdighet, sier advokat og ph.d.-kandidat (MSCA4Ukraine Fellow) Artem Nazarko ved Det juridiske fakultet, UiB. Han er en av foredragsholderne på konferansen.

Nazarko ønsker å diskutere mulige løsninger for internasjonal støtte til det ukrainske rettsvesenet, med andre forskere. Forskningen hans tar sikte på å utvikle ny juridisk kunnskap og forståelse av nasjonal straffeforfølgelse av krigsforbrytelser og forutsetninger for rettferdige krigsforbryterprosesser i Ukraina i henhold til beste internasjonale praksis.

- Mesteparten av forskningen på krigsforbryterforfølgelsene i Ukraina er utført av ukrainere på ukrainsk, og ukrainsk forskning faller noen ganger utenfor den bredere globale juridiske diskursen.  Derfor mener jeg det er viktig at internasjonal og ukrainsk forskning samarbeider tett for å oppnå en rask og effektiv etterforskning av krigsforbrytelser begått i Ukraina. Jeg er overbevist om at vår konferanse vil være et av disse initiativene som fremmer samarbeid og bidrar betydelig til å fremme rettferdighet i Ukraina, legger Artem til.

Mulig straffeforfølgelse av russisk ledelse

- Ikke alle russiske handlinger i Ukraina har vært krigsforbrytelser, men alle handlingene er ulovlige og må sees på som en del av aggresjonsforbrytelsen, sier professor Terje Einarsen ved Det juridiske fakultet, UiB.

Han er interessert i det juridiske spørsmålet om hvordan Putin og den russiske ledelsen kan holdes ansvarlige og straffeforfølges for denne overgripende forbrytelsen. Dette er et av de store spørsmålene etter 10 år med russisk aggresjon. På konferansen vil Einarsen diskutere og forklare ulike utfordringer og løsninger på dette spørsmålet. 

Ukraina ønsker en internasjonal spesialdomstol, ettersom det ikke er mulig å finne en løsning gjennom FNs sikkerhetsråd, på grunn av Russlands vetorett. En mulighet da er å få Putin straffeforfulgt gjennom vedtak i FNs generalforsamling og en avtale mellom FN og Ukraina, men politisk vilje synes per i dag å mangle fra store vestlige stater og fra stater i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det kan derfor være vanskelig å få til et tilstrekkelig flertall. En avtale mellom EU og Ukraina kan være en annen mulighet. En domstol innenfor det ukrainske rettssystemet vil ikke overvinne statsoverhoders immunitet. En gruppe stater kan opprette en spesialdomstol slik det ble gjort etter andre verdenskrig, men også her synes det å mangle politisk vilje fra stater som USA, Storbritannia og Tyskland.

- Jeg tror ikke det er et utfall som er mer sannsynlig enn andre på nåværende tidspunktet. Det kan også være behov for litt kreativitet. Jeg tror den beste løsningen er å få til en løsning via FNs generalforsamling, men det vil kreve godt diplomatisk arbeid. Denne løsningen vil kreve tilslutning fra stater på den sørlige halvkule, forklarer Terje Einarsen.