Introduksjon til medisinsk genetikk og genetisk rettleiing
Masteremne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- GENV301
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Mål:
I emnet skal studentane tileigne seg kunnskap om medisinsk-genetisk verksemd, basalbiologi, genetisk risikoberekning og mekanismar for populasjonsgenetikk. Emnet skal også gi studentane ei kort innføring i kommunikasjons- og rettleiingsteori.
Innhald:
Emnet gir ein introduksjon til korleis medisinsk- genetisk verksemd er organisert og regulert, og danner grunnlag for innsikt i korleis genetisk utgreiing og genetisk rettleiing føregår. Emnet gir innsikt i individuelle og samfunnsmessige utfordringar knytt til medisinsk bruk av bioteknologi. Basalbiologi og risikoberekningar med relevans for medisinsk genetikk inngår i emnet.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
- innsikt i organisering, regulering og utfordringar knytt til medisinsk-genetisk verksemd
- innsikt i korleis genetisk utgreiing og genetisk veiledning føregår
- innsikt i nokre sentrale prinsipp i kommunikasjon og rettleiing
Studenten kan:
- forklare oppbygging av og prosesser i ei human celle
- forklare prinsippa for embryologiske misdannings-mekanismar
- gjere greie for molekylærgenetiske strukturar og prosessar
- forklare prinsipp for nedarving
- forklare genetiske og biologiske prinsipp, og forstå korleis dei kan bidra til sjukdom
- gjere greie for prinsipp for genetisk risikoberekning
- forklare mekanismar for populasjonsgenetikk
Ferdigheiter
Studenten kan:
- utføre risikoberekningar og gjentakingsrisiko for ulike genetiske sjukdomar
Generell kompetanse
Studenten kan:
- kritisk reflektere over etiske dilemma og utfordringar i genetisk rettleiing
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Det vert brukt studentaktive arbeids- og undervisningsformer, som:
- Førelesingar med studentførebuande og studentaktiviserande element
- Seminar med munnlege framlegg og tilbakemelding
- Gruppearbeid
- Sjølvstudium
Det forventast at alle studentar møter opp og deltar aktivt i undervisninga. Kvar student har ansvar for eigen læring og for å bidra til gruppas læringsmiljø.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Aktiv deltaking på seminar og i gruppearbeid
Obligatoriske oppgåver