Yrja studerer arkeologi

Det er mange grunner til at arkeologi er relevant i dagens samfunn.

– Vi må lære av historien for ikke å gjøre samme feil, heter det. Det er viktig å vite noe om hvor vi har vært, for å si noe om samfunnet og hvor vi er på vei, fastslår Yrja Skjærum.

– Gjennom humanistiske fag blir vi flinke til å se sammenhenger og mønstre i alt rundt oss, og å trekke de lange linjene.

Finn ditt humanistiske fag her

Fag og fest 

Yrja står blant de gule murbygningene og buegangene på humanistisk fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen, mens studenter går til og fra. Her på Sydneshaugen har hun funnet sin plass blant andre likesinnede, de siste årene som arkeologistudent. 

– Vi har et utrolig bra studentmiljø her, med både interessante faglige diskusjoner og morsomme fester. Det er stort nok til at du kan velge dine venner, men lite nok til at du blir sett, forteller 25-åringen, som opprinnelig er fra Bø i Telemark.

– Dessuten er Bergen en utrolig fin by, med korte avstander og campus sentralt plassert, som gjør at du kan gå til alt. Og så synes jeg egentlig ikke at det regner så mye her, smiler hun, og ser opp på den tørre himmelen. 

Yrja har alltid vært interessert i det som skjedde for lenge siden – ordentlig lenge siden – og studerte først teatervitenskap ved HF. Bacheloroppgaven handlet om de gamle grekerne og amfiteatrene. 

Nå har hun gått enda lenger tilbake i historien. 

– I masteroppgaven min forsker jeg på helleristninger fra steinalderen, som ofte hadde dyremotiv. På Vestlandet var det særlig hjort, og jeg forsøker å si noe om relasjonen mellom mennesker og hjort ut ifra disse helleristningene, forteller hun – og utdyper: 

– Menneskene som kom til Norge for 12 000 år siden, var ikke så ulike oss. For meg er det viktig å huske på det, for vi har egentlig veldig mange fordommer mot fortidens mennesker. Men de ble også lei seg, forelska, glade og sinte. Når noen døde, sørget de. På UiB har jeg lært at steinalderen ikke utelukkende handlet om å spise og holde seg varm. 

Hun fortsetter: 

– Helleristninger, små steinfigurer og dekorasjon på keramikk og steinredskap viser en annen side av denne perioden. Jeg synes det er utrolig spennende å få forske på de tingene vi ikke har en forklaring på, og som viser at disse menneskene ikke bare var funksjonelle vesener. 

Les mer om bachelorprogrammet i arkeologi her

Bruker HF-kunnskapen i miljøsak

Feltarbeidet har blant annet foregått på de 6000–7000 år gamle helleristningene i Vingenfeltet i Bremanger, som har blitt omtalt som «naturens kolossalmuseum for helleristninger». 

Samtidig som Yrja fordypet seg i den unike bergkunsten, ble det vedtatt å bygge et steinbrudd i området. Da våknet kampinstinktet i studenten, som tidligere har vært engasjert i Natur og Ungdom. Hun har kjempet for å forhindre vedtaket – som strider med både Riksantikvarens, Statsforvalterens og Klima- og miljødepartementets syn. Da har egenskapene hun har tilegnet seg på HF, kommet godt med. 

– Humaniora er også viktig for å forstå natur og landskap. At du kan noe om for eksempel kultur og menneskers inngripen i naturen, gjør at du kan se saker fra flere perspektiv. I denne saken står landskapsverdien i et kulturelt perspektiv sentralt. Du lærer å tenke kritisk, konstaterer hun, og fortsetter:

–  Samtidig blir du flink til å sette deg inn i problemstillinger raskt, ta inn mye informasjon og se hva som er viktig. Du lærer deg også å skrive godt, som er en kompetanse som er viktig i mange sammenhenger. 

Arkeologistudenten har arrangert møter med ulike organisasjoner og statlige organer for å samle motstand, skrevet leserinnlegg, stilt til intervjuer, snakket med politikere, malt bannere og laget underskriftskampanje.  

– Nå krysser vi fingrene for at kommunestyret i Bremanger snur.

Bredde gir muligheter 

Nettopp bredden i humanistiske fag, er noe Yrja trekker fram som verdifullt. 

– Noen synes kanskje det er skummelt når man sier at humaniora er tverrfaglig – for hva blir du egentlig da? Men det som er så bra med det, er at du ser ting fra så mange perspektiv. Det gir deg egenskaper som kan passe i en rekke jobber – både i offentlig og privat sektor. Du bestemmer deg for en studieretning, men ikke hele livet. 

Det brede studietilbudet ved Universitetet i Bergen er også noe hun setter stor pris på. 

– Det er utrolig mange emner å velge mellom når du skal bygge opp spesialiseringen din og ta valgfrie emner – og foreleserne er veldig dyktige.  Jeg har også stor nytte av å snakke med studenter fra andre fag.

I tillegg er det en rekke arenaer hvor du kan bygge nettverket du trenger, påpeker hun. Selv har Yrja engasjert seg både som redaktør i studenttidskriftet for arkeologi, og som leder for en studentkonferanse for arkeologi, i tillegg til fagutvalg og studentrepresentant ved instituttet.

–  Jeg kunne blitt her for alltid, om Lånekassen hadde tillatt det, ler hun. 

Nå frister en karriere som arkeolog og forsker. Yrja stortrives også som kunnskapsvert ved Universitetsmuseet. 

– Med min bakgrunn kan du for eksempel bli feltarkeolog, du kan jobbe med forskning, forvaltning eller formidling, du kan bli konsulent – og jeg har til og med hørt om arkeologer som jobber med etterretning. HF gir deg mange muligheter.