Fire nye professorer ved fakultetet

Camilla:
Det begynte egentlig ganske tilfeldig. Jeg hadde planlagt å bli forretningsadvokat, men så skrev jeg særavhandling om rettsmekling og fikk tilbakemelding fra en av sensorene om at jeg burde vurdere å skrive doktorgrad. Og slik ble det. Da jeg først hadde begynt å arbeide ved fakultetet så jeg at dette var en arbeidsplass jeg ønsket å fortsette ved. Både forskning, undervisning og det kollegiale fellesskapet gav mersmak.

Anne Marie:
Jeg valgte Det juridiske fakultet som arbeidsplass fordi jeg ble integrert i miljøet allerede som student, da jeg skrev særavhandling. Det var strafferett og straffeprosessmiljøet som var spesielt inkluderende, med tidligere dekan Henry Mæland og nåværende dekan Asbjørn Strandbakken i spissen.
Det er et privilegium å ha anledning til å arbeide med så mange varierte oppgaver, og samtidig ha så god kontakt både med studentene og samfunnet for øvrig i det daglige arbeidet. Det er en stor grad av frihet med hensyn til hvilke områder man kan velge å utvikle seg på. Man har også stor selvstendighet under utførelsen av arbeidsoppgavene. Arbeidet krever stor kreativitet og selvdisiplin, og man må kjenne seg selv ganske godt for å trives med alle utfordringene. Det er krevende, men personlig utviklende og meningsfylt.

Christian:
Når en dør lukkes, åpnes som regel en annen – og litt sånn var det for meg da jeg fikk tilbud om å skrive doktorgraden her på Dragefjellet. Jeg bodde i Oslo på det tidspunktet, men hadde hørt veldig mye fint om fakultetet i Bergen. Alle var så åpne, imøtekommende og hyggelige da jeg kom på intervju. Jeg fulgte derfor magefølelsen og flyttet hit, og har ikke angret på det et sekund. Fakultetet er en fantastisk inspirerende arbeidsplass, med stor takhøyde for nye idéer og initiativ, og flotte, flinke og engasjerte folk.

Anneken:
Jeg har tatt mitt første studieår ved fakultetet og fikk mange fine minner. Senere kom jeg tilbake for et lengre forskningsopphold. Så var det likevel noe tilfeldig at jeg begynte å jobbe ved UiB enda flere år senere. Grunnen til at jeg ble værende, er et hyggelig og inspirerende arbeidsmiljø, godt samarbeid i forskningsgrupper og et solid administrativt støtteapparat. Jeg vurderer ellers den innholdsmessige friheten høyt, som gjør det mulig å forske og undervise innenfor ulike rettslige områder samtidig.

Camilla:
Rettsvitenskapen blir stadig viktigere, og det er mange faktorer som kan forklare dette. Én side av rettsliggjøring av samfunnet er at befolkningen i dag stiller stadig større krav til kvalitet av beslutningsprosesser og at utfallet er rettferdig. Utdanningsnivået er økende, og informasjon om hva slags ytelser og tilbud som er tilgjengelige er lettere å få tak i enn før.  

En omfattende regulering og rettighetsfesting gir press på saksbehandlingsressursene i forvaltningen, og dette møtes med svært standardiserte saksbehandlingsprosesser. Rettsvitenskapen må være en motvekt til New Public Management- tenkning, hvor det er fokus på det som kan telles og måles, og hvor grunnleggende prosessuelle og materielle rettigheter noen ganger blir skadelidende.

Anne Marie:
Rettsvitenskapens rolle i samfunnet i dag er kanskje enda viktigere enn før. Det kreves at alle prosesser i både offentlig forvaltning og næringslivet skal være kunnskapsbasert og i forskningsfronten. I tillegg er samfunnet gjennomregulert og styrt av store mengder regelverk. Saksmengden i domstolene har også økt betraktelig, så det er stort behov for dybdeanalyser, systematisering og veiledning, også på det rettspolitiske planet. Domstolene bruker i større grad rettsvitenskapelige fremstillinger, og hvert fall på mine fagfelt – særlig erstatningsretten – synes det som advokatene er mer ivrige med hensyn til å prosedere på nye løsninger.

Siden rettsvitenskapen også i større og større grad er inspirert av internasjonale forskningsprosjekter og andre lands rettslige løsninger, tilbyr rettsvitenskapen nå flere nye løsninger for videre rettsutvikling for advokater og domstoler.
    
En viktig oppgave for rettsvitenskapen er å tilpasse retten til den rivende teknologiske utviklingen vi har sett de siste tiår. En utfordring i lys av dette er å være innovativ nok i forskningen, fordi metoden har en «retrospektiv slagside» basert på det rettskildematerialet som foreligger. Samfunnet har behov for nye løsninger som kan gi reell veiledning til de ulike aktørene som har initiativet i relasjon til å utvikle retten i praksis.

Christian:
Rettskildebildet blir stadig mer komplekst, og er i konstant endring – særlig på rettsområdene som jeg forsker på. Rettsvitenskapen spiller da en særlig sentral rolle ved å forsøke å systematisere og forklare hvordan rettsregler skal (og eventuelt bør) forstås og anvendes i praksis. Nøkkelen for å løse den oppgaven er kunnskapsformidling, i alle sine former. Vi må derfor jobbe med å bli enda flinkere til å fortelle og forklare hva vi holder på med i forskningen vår. Det er naturligvis viktig å ha en dialog innad i fagfelleskapet, men det er like viktig å formidle det vi har lært videre til studentene våre og allmenheten – og ikke minst på en måte som folk kan forstå.

Anneken:
Retten og rettsvitenskapen har alltid, og senest etter fremveksten av rettsstaten, hatt en viktig rolle i samfunnet. I dag fremstår to ting spesielt nevneverdig: For det første medfører europeisering og globalisering at den komparative og internasjonale dimensjonen har blitt en stadig viktigere del innenfor rettsvitenskapens (konservative) hovedoppgave: å analysere og forstå innholdet av den gjeldende rett.
For det andre har rettsvitenskapen i større grad enn tidligere fått en mer progressiv eller kritisk tilleggsoppgave: å spørre om den gjeldende rett er god nok, om den oppfyller dagens krav og fremtidens utfordringer, om den svarer til de sosiale forholdene vi lever i. Rettsvitere bør altså (i samarbeid med andre fagdisipliner) analysere rettens virkemåte for dermed å kunne bidra med sin fagkunnskap til en offentlig diskusjon om hvordan fremtidige løsninger for samfunnsmessige utfordringer kan se ut.

Camilla:
Jussen øker i kompleksitet og omfang på grunn av en stadig voksende regelmengde nasjonalt og internasjonalt, og økt mobilitet og kontakt over landegrensene. Hva juristutdanningen skal inneholde i fremtiden er derfor en vanskelig avveining. Selv heller jeg til at vi bør innføre en spesialisering som omfatter de to siste årene av studiet.  I studieordningen vår er noen fag valgt til fortrengsel for andre, og slik må det være dersom alle skal lære det samme. Det uheldige i dette er at det er noen sentrale fag som kun et fåtall av studentene studerer. Det synes derfor mer hensiktsmessig med en felles bachelordel på tre år, etterfulgt av et toårig masterløp der studentene kan velge sin spesialisering.  Men det er også klart at det er utfordrende å utforme en slik ny studieordning på en måte som gir god faglig kvalitet, er mulig og forsvarlig innenfor rammen av de ressursene vi har til rådighet, og som tilfredsstiller forventningene til ulike arbeidsgivere.  

Anne Marie:
Fakultetet har viktige utfordringer knyttet til studiet fremover. Det er veldig mye som fungerer bra, og vi har et godt pedagogisk opplegg. Vi er langt fremme når det gjelder digitale virkemidler i undervisningen, og bør utvikle dette videre. Men det tar tid og fordrer gode samarbeidsløsninger å lage et pedagogisk godt og kvalitetsfremmende tilbud i tillegg til dagens læringsmidler.

Vi må også sørge for å følge opp studentene med kvalifisert veiledning fra faglærerne. En større del av faglærerne bør nok delta i undervisningen og utvikle denne videre. Vi har store utfordringer knyttet til å gi studentene et innblikk i den viktige samfunnsoppgaven som Universitetet har, og de tradisjoner og den fagkompetansen som fakultetet kan tilby.

Gjennom å tilby et profesjonsstudium utfører vi et viktig samfunnsoppdrag for rettspleie og forvaltning. Men vi må også ivareta en uavhengig akademisk utvelgelse av hvilke tema det er behov for å forske på. Universitetet må ivareta sin rolle i kvalitetssikringen av rettssystemets verdibase.

Det er nødvendig med en skikkelig rekrutteringspolitikk for at fakultetet skal få en andel av de store ressursene som de ferdige studentene våre er. Det er gjort et viktig arbeid i så måte med å utvikle tilbudet for studenter som skriver stor masteroppgave, og det er under utvikling et spennende og unikt tilbud for studentene som begynner høsten 2017. Det er både et privilegium og en særskilt kvalitet å ha en doktorgrad. De ferdighetene en slik grad innebærer, blir også mer og mer etterspurt ellers i arbeidslivet.

Fakultetet må finne gode løsninger for å ta vare på en rimelig andel av de gode stipendiatene som fullfører hos oss. Det er viktig at fakultetet har en balansert aldersfordeling blant sine vitenskapelige ansatte, med tanke på arbeidsmiljøet, erfaringsutveksling og kompetanseoverføring. En slik balanse er også positivt for læringsmiljøet.

Christian:
Vi trenger flere faste vitenskapelig ansatte for å dekke undervisningsmankoen. Vi har utrolig mange gode forskertalenter her på huset, som for tiden skriver doktoravhandlingene sine. Vi må sørge for å skape et hjem til så mange som mulig av dem her hos oss, fordi de trengs.

Anneken:
En utfordring for fakultetet med henblikk på sin oppgave som utdanningsinstitusjon er å finne frem til en hensiktsmessig videreutvikling av faget. Juss har tradisjonelt vært en generell basisutdanning med forholdsvis lite spesialisering. Nå gjelder det å diskutere og konkludere på nytt om vi bør holde fast på dette eller gå over til et mer spesialisert fagdesign. Alternativt kan man undersøke en tredje vei, der faginnholdet opprettholdes i det vesentlige, supplert med noen generelle nøkkelkvalifikasjoner, som fremstår som spesiell nødvendig for de ulike juristyrkene i fremtiden.
Forskningsmessig mener jeg det er viktig å få til mer samarbeid, både innenfor jussen, men også mellom rettsvitenskapen og andre fagdisipliner, der rettsvitere tar aktivt del i utformingen og gjennomføring av relevante forskningsprosjekter.