– Behandlingen i lagmannsretten kan bli en lang muntlig omkamp

Professor Magne Strandberg ved Det juridiske fakultet, UiB, har nylig publisert artikkelen Immediacy, Orality, and Appellate Proceedings i International Journal of Procedural Law, som er et av de fremste tidsskriftene for sivilprosess. I den forbindelse har vi intervjuet Strandberg om problematikken, som artikkelen tar opp.

Hva er bakgrunnen for den nye artikkelen om muntlighet i ankesaker? 

Artikkelen bygger på et innlegg jeg holdt på et seminar om muntlig og skriftlig behandling av rettssaker. Seminaret ble arrangert av forskergruppen i sivilprosess i Bergen ved Det juridiske fakultet i desember 2021. Alle artiklene i dette tidsskriftet er hentet fra seminaret.

Hvilke utfordringer tar den opp?

Artikkelen tar opp spørsmålet om behandlingen av saker i en ankeinstans bør være skriftlig eller muntlig. Jeg har tatt utgangspunkt i norsk rett og har sett på saksbehandlingsreglene som gjelder for lagmannsrettene. Jeg har sammenlignet de reglene som faktisk gjelder med det som var ambisjonen med reglene.

Ambisjonen var at lagmannsrettene skulle gjøre en begrenset prøving av dommen fra tingretten, men reglene åpner likevel for at behandlingen i lagmannsretten kan bli en ren omkamp med samme muntlige bevisføring som man hadde i tingretten. Nyere statistiske undersøkelser viser til og med at lagmannsrettene i mange saker bruker flere rettsmøtetimer enn det tingretten brukte.

Hva er hovedargumentene for og mot når det gjelder bruk av muntlighet i ankebehandlinger?
 Dette er en stor diskusjon, men de viktigste argumentene for muntlighet er at vitner kan forklare seg direkte for dommeren, at prosessen åpner for mer dialog mellom partene og at det blir lettere å praktisere offentlighet om rettspleien.

Det viktigste argumentet for skriftlighet er at det er enklere og mer kostnadsbesparende spesielt når en sak består av mye skriftlige beviser. Dessuten vil særlig den rettslige argumentasjonen i saken kunne gjøres mer presis i en skriftlig fremstilling enn dersom en prosedyre skal gjøres muntlig. Alt i alt er det til syvende og sist et spørsmål om å finne den rette balansen mellom muntlighet og skriftlighet.

Hva er tradisjonen for å bruke muntlighet i norske ankesaker?

Muntlighetsprinsippet ble for alvor etablert i norsk rett fra og med tvistemålsloven, som ble vedtatt i 1915 og satt i verk utover på 1920-tallet. Mens prosessen tidligere hadde vært mer preget av skriftlighet, skulle prosessen etter tvistemålsloven være orientert om en hovedforhandling hvor alle parter og dommere er til stede og hvor i praksis hele saken blir gjennomgått muntlig.

Da tvisteloven ble vedtatt i 2005 ble det åpnet opp for mer bruk av skriftlighet og da gjerne i kombinasjon med muntlighet, men i praksis har ikke lovens muligheter for skriftlig saksbehandling blitt så mye brukt som man hadde ambisjon om. Dette gjelder både for tingrettene og lagmannsrettene.