Hjem
Strategiarbeid - Det juridiske fakultet
OMORGANISERINGSPROSESS

Møttes for å diskutere fremtidig organisering

Hvem er vi i 2030? Det var det store spørsmålet da de vitenskapelige ansatte ved Det juridiske fakultet ble invitert til møte om fremtidig organisering.

Omorganiseringsmøte, Det juridiske fakultet.
Prodekan for forskning Ragna Aarli og dekan Karl Harald Søvig skisserte mulige alternativer til omorganisering av fakultetet.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Hovedinnhold

Hvem er vi i 2030? Mulige organiseringsmodeller ble lagt frem på et møte med dekan Karl Harald Søvig, fakultetsledelsen og vitenskapelig ansatte på et allmøte 6. oktober 2022.

Prodekan Ragna Aarli innledet møtet med å skissere utfordringer ved dagens organiseringsmodell. Behovet for å opprettholde bredde, forskningsfrihet og sterk tilhørighet til fakultetet, øke de ansattes eierskap til beslutninger, ansvarliggjøre et faglig mellomlederledd (evt. forskergruppeledere) og minske den administrative arbeidsbyrden til ledelsen var punkter som ble tatt opp.

Det kom følgende forslag til alternative modeller på møtet:

  • Beholde nåværende organisering. Fordelene større enn ulempene: stor mobilitet og fleksibilitet, alle forskergruppene samme mulighetene (ikke A- og B-lag), lik behandling gir godt arbeidsmiljø, mulighetene for å være med i mange forskergrupper gir bredde i forskningen.
  • Sentermodellen for å støtte opp om de miljøene som har ambisjoner og ønsker å vokse. Man får konsentrasjon av aktivitet, kan delegere lederansvar og samtidig beholde forskergrupper som ikke ønsker å gå inn i senter.
  • Faglige mellomledere. 4-5 mellomledere med sterk faglig forankring som både har forsknings- og undervisningsansvar. Viktig å ikke skape siloer mellom fag og heller ikke mellom forskning og undervisning. Knytte lederskapet til tematikker/områder som tar opp i seg ulike fagmiljøer for å unngå silofisering.
  • Flere vise/prodekaner. Fem prodekaner under dekanen kan dekke områder på tvers av disiplinene. For at dette skal fungere må det ryddes i fullmakter og reelt ansvar må gis dekanene.
  • Bottom up, organisk endring. Først kartlegge hvem er vi, hvor vi vil og om det finnes føringer og rammer som vi ikke kan gjøre noe med. Bygge omorganisering på en bevissthet i organisasjonen av hvilken kompetanse som finnes. Ikke gjøre forhastede strukturelle endringer som man så blir sittende med. Akseptere differensiering.
  • Premisset for organisasjonsendring må klargjøres før evt. endring. Skal vi se på organisering eller det innholdsmessige? Hva er kjerneoppgaven til faglig ledelse? Per nå vil det være en utfordring at flere professorer tas ut at forskning/undervisning for å lede/ta administrative oppgaver. Kjernespørsmål: hvordan løser vi underbemanning?
  • Beholde sentral organisering av undervisning selv om forskningen organiseres i ulike grupper under dekanatet.  

Møtet med de fast vitenskapelige ansatte ble fulgt opp med allmøte for de administrativt ansatte (4. november) og for midlertidig vitenskapelige ansatte (8. november).