Hjem
Det psykologiske fakultet
Nyhet|kvinnehelse

Flere kvinner enn menn sover dårlig

– Vi ser en helt tydelig kjønnsforskjell når det gjelder søvn, og det er rart at kvinners søvn ikke har vært mer spesifikt forsket på, sier søvnforsker Elisabeth Flo-Groeneboom.

Søvnløs kvinne
Foto/ill.:
Colerbox

Hovedinnhold

Forskningen har vist oss hvor viktig det er for helsen med god og tilstrekkelig søvn. Vi vet også nå at søvn er særdeles viktig for at hjernen vår skal fungere bra. Det handler om alt fra konsentrasjon til helse og humør. Den vanligste søvnlidelsen blant kvinner, kalles insomni. Det betyr at man har problemer med å sovne, og er våken om natten.

– Det finnes en helt tydelig kjønnsdimensjon her, og det er flere grunner til at kvinner er mer utsatt for dårlig søvn enn menn, samtidig vet vi ennå for lite om forskjellene, sier Elisabeth Flo-Groeneboom, psykolog og søvnforsker.

Sov på det!? 

Det er en kjent sak at flere kvinner enn menn sliter med muskel-/skjelett-sykdommer og mer diffuse smertetilstander. Kvinner rapporterer om en høyere forekomst av smertefulle tilstander, og kvinner har større risiko for underbehandling av smerter sammenliknet med menn. Dette beskriver E.J. Bartley og S. Palit i en undersøkelse om kjønn og smerte. Anke Samulowitz er en svensk forsker som i sitt doktorgradsarbeid fant et tydelig mønster på at kvinner med kroniske smerter blir henvist til psykologer heller enn medisinsk behandling (forskning.no, 28.2.23). Dette fører gjerne til at kvinner våkner oftere opp om natten på grunn av smerter i kroppen.

Slik kan kvinner fort komme inn i en nedadgående spiral der smerter og dårlig søvn påvirker hverandre negativt, og dette er helt reelle fysiologiske problemer kvinner kan ha.

Elisabeth Flo-Groeneboom

Flo-Groeneboom mener vekselvirkningen mellom plager som forstyrrer søvnen og selve søvnproblemet må utforskes mer.

Slapp av – mor tar det!

Fortsatt organiserer mange par familielivet og ansvarsfordelingen på en tradisjonell måte. Søvnmangelen kan dermed skyldes flere faktorer i kvinners liv. Mange kvinner tar på seg mye ansvar for å organisere barna og familiens liv, og dette kan igjen øke belastningen. Flere kvinner har også omsorgsansvar for gamle foreldre.

– Det tredje skiftet er derfor en reell problemstilling, og det økte ansvaret kan føre til mer bekymring. Mye grubling går raskt ut over søvnen.

Det tredje skiftet (arbeidsskiftet) er å administrere hverdagen; å koordinere barn og foreldres aktiviteter. Det innebærer både en praktisk, emosjonell, sosial og moralsk dimensjon (Kristine W. Smeby, NTNU). Allmenn kunnskap fra hjerne- og søvnforskere slår fast at hjernen vår fungerer dårligere på natten. Tankekjør med mange bekymringer er derfor vanskeligere å håndtere om natten. Har du da ekstra belastning og bekymringer er veien kortere til dårlig og sporadisk søvn.

Småbarnsfasen glir inn i overgang

Hormonendringer gjennom en kvinnes liv påvirker søvnen. Forskning viser at flere kvinner sover dårligere etter fødsler og overgangsalder. Avstanden mellom barnefødsler og starten på overgangsalderen har også minsket. Flere kvinner føder senere, de ønsker å bli ferdig med utdannelse og å ha et bra sted å bo før de stifter familie.

– Preovergangsalderen melder seg gjerne lenge før kvinnen selv forstår at det er det som skjer, og dermed kan det bli dobbelt opp og en stor belastning. Vi ser at kvinner føder når de nærmer seg førti, og da kan tidsrommet frem til kvinnene kommer i pre-overgangsalder skrumpe drastisk inn.

Flo- Groeneboom mistenker også at det er mørketall på antallet kvinner som ikke får hjelp, og at kvinner i overgangsalder gjerne tenker «sånn er det bare nå, og det er det ikke noe å gjøre med». Historisk har jo kvinner vært lært opp til å lide i stillhet, og sånn har det vært en oppfatning at dårlig søvn også er en naturlig del av kvinners liv.

– Det er det ikke. Kvinner skal ikke føle seg alene, men ta søvnmangel på alvor og søke hjelp om behov.

Effekt på kvinners arbeidsliv

I en tid der samfunnet trenger at flere står i jobb lengre, må arbeidsgivere bli mer oppmerksomme på sammenhengen er mellom kvinners helseplager og faren for å falle helt ut av arbeidslivet.

– God dialog med fastlege og arbeidsgiver kan være en god støtte, og hindre at kvinner faller ut av arbeidslivet på grunn av reelle helseplager. Det er ikke å sy puter under armene på disse kvinnene, men heller anerkjenne de unike utfordringene kvinnene har.

Flo-Groeneboom arbeider med å etablere et forskningsprosjekt på søvn i overgangsalderen. Hun har også startet podcasten «Søvnens makt» sammen med kollega Kjersti Blytt. 

– Forskning på kvinnehelse trenger flere øremerkede midler og gode insentiver, og det er viktig at forskere får muligheten til å se mer konkret og direkte på hvilke faktorer som spiller inn i forhold til søvn. Samtidig er også formidling om søvnproblemer hos kvinner viktig, og særlig i overgangsalderen, avslutter Elisabeth Flo-Groeneboom.