Selvhjelpsmetode til traumatiserte barn på Vestbredden

– De palestinske fagpersonene som vi samarbeider med viser stort engasjement og forpliktelse til å gjøre en forskjell for barns mentale helse på Vestbredden. Det er imponerende, sier Unni Heltne, Senter for krisepsykologi, UiB.

– Personlig og profesjonelt er jeg opptatt av hvordan hjelp til traumatiserte barn kan gjøres så tilgjengelig og anvendbar som mulig, og samtidig være faglig forsvarlig.

Senter for krisepsykologi, Det psykologiske fakultet bidrar med opplæring i en selvhjelpsmetode for behandling av barn med krigstraumer. Heltne er psykologspesialist og leder for senteret. Opprinnelig skulle hun reise til Vestbredden og ha opplæring i selvhjelpsmetoden på stedet, men med krigen i Gaza ble det umulig å reise.

– Det ble online-kursing isteden, og deltakerne greide heldigvis å samles i Røde halvmånes lokaler i Ramallah slik at vi kunne gjennomføre kursingen.

Internasjonalt samarbeid om barns mentale helse

De palestinske barna som får hjelp med traumer er fra syv år og oppover, og foreldrene inkluderes i fellessamlinger.

– Det er en pedagogisk opplæring som handler om hva barnet selv kan gjøre for å dempe angst og uro, og det gjelder spesielt for de barna som har vonde reaksjoner i etterkant av skremmende hendelser.

Heltne har vært i flere hardt rammede konfliktområder med denne metoden.

– Jeg har blitt involvert i dette arbeidet gjennom stiftelsen Children and War Foundation som har laget materialet, og stiftelsen driver opplæring i metodene over hele verden.

Opplæringen på Vestbredden ble gjennomført i samarbeid med Senter for anvendt forskning innen utdanning i Palestina (CARE) og professor Ian Barron ved University of Massachusetts, Amherst, USA. Det er Care Palestine som rekrutterer personell til opplæringen. 

Opptrening i selvhjelp

Teaching recovery techniques, eller trening i selvhjelpsmetoder, er et gruppebasert tiltak. Metoden er baser på anbefalte og evaluerte metoder for reduksjon av reaksjoner på skremmende og traumatiske opplevelser. Den består av fem gruppesamlinger der barna som deltar lærer metoder for å redusere flachbacks der de gjenopplever ubehagelige sanseinntrykk, har mareritt, kroppslig uro eller unngåelsesatferd.

Først må barna være i sikkerhet og bli ivaretatt. Så må vi sjekke hva de bærer med seg, før vi kan sette i gang tiltakene som hvert barn trenger

Unni Heltne

Mange av reaksjonene barna får handler om konsentrasjon, læring og generell livsutfoldelse. Heltne legger til at disse barna kan få en tilnærmet normal utvikling og oppvekst på tross av traumene de har opplevd, hvis de får riktig støtte.

Når en gruppe helse- og skolepersonell har fått opplæring i metodene skal de også være i stand til å lære opp nytt personell. Metoden Children and Grief-manualen for palestinsk personell er laget for lærere, rektorer, skolerådgivere, psykologer og sosialarbeidere som arbeider med palestinske barn på Vestbredden. De har etterlyst et konkret verktøy som kan hjelpe barn og foreldre.

– Men det viser seg at vi likevel ofte må gjøre opplæringen flere steder på grunn av de strenge reiserestriksjonene for palestinere.

Hard innskrenking av bevegelsesfriheten for palestinere

– De palestinske fagpersonene som deltok i opplæringen er veldig modige, og de deltok til tross for flere praktisk og sikkerhetsmessige hindringer.

Heltne har tidligere reist mye rundt på Vestbredden og forteller at palestinske innbyggere ikke kan bevege seg fritt rundt. Dette var også situasjonen før krigen på Gaza startet. Nå er det blitt enda vanskeligere med veisperringer overalt og enda strengere reiserestriksjoner. Det var derfor svært utfordrende for deltakerne å få til å samles til kurset.

– Det er dramatiske innskrenkinger og folk er redde for livet sitt. De blir sett på som «fritt vilt» av israelske militære.

Forskningsprosjekt på vent

Heltne skulle til å starte opp et nytt forskningsprosjekt sammen med Ian Barron og Care Palestine. Prosjektet retter seg mot skoleansatte og finansieringen er klar. Evaluering av tidligere tiltak inngår i denne studien, men oppstart ble for vanskelig å gjennomføre nå på grunn av krigen.

– Vi ville likevel ikke stoppe hjelpetiltaket som selvhjelpskurset innebærer i den situasjonen som er oppstått, så vi gjennomførte denne delen av prosjektet likevel.

Nå vet ikke forskerne når prosjektet kan starte opp igjen, men de ønsker å følge det opp så snart situasjonen er mer normalisert.