Ligger svaret på effektiv kreftbehandling hos planter nærme oss?

Tekst: Kari Klæboe Årrestad

I Muséhagen i Bergen sentrum står blant annet ett av trærne som kan være med å finne løsningen på kreftgåten; skjermbladtreet som er eneste nålevende art i skjermbladtrefamilien Sciadopityaceae. Treets historie går tilbake 150 millioner år, til dinosaurenes tid. Men også andre planter har vist seg å ha nyttige stoffer slik som for eksempel malurt i kampen mot malaria. Førsteamanuensis i botanikk Heidi Lie Andersen viser oss en grein fra skjermbadtreet som er viktig i søken etter effektiv virkemidler i kampen mot sykdommer som kreft og covidinfiserte celler og andre bakterie- og virussykdommer. 

"Planter kan ikke flykte og må ta opp kampen mot sykdom og trusler der de står. Derfor har de utviklet avanserte molekyler for å bekjempe infeksjoner", sier professor i kjemi Torgils Fossen til TV2. Sammen med forskerkolleger undersøker han hvilke nye organiske forbindelser vi kan oppdage i planter. Disse nye forbindelsene blir så videre undersøkt av laboratoriet til professor i medisin Lars Herfindal ved Klinisk institutt 2, for å finne hvordan de kan benyttes til å utvikle effektive medisiner mot sykdom hos menneske. Særlig er teamet opptatt av kreftsykdom. 

Heidi Lie Andersen og Torgils Fossen i Muséhagen.

Foto/ill.:

Mathias Kleiveland / TV 2

Taxol er et stoff som i dag benyttes i cellegift til behandling av kreft. Råstoffet får vi fra nåler av barlind som så omdannes til taxsol i laboratorier, men etterspørselen er større enn leveringsevnen. Derfor er det intressant å finne andre stoffer som også har virkning i kampen mot kreftcellene. 

Prøver fra plantene testes opp mot kreftceller i laboratoriet til professor Herfindal ved Haukeland Universitetssykehus. Han har allerede sett effekt i noen av prøvene der kreftceller har dødd i møte med plantestoffer. Særlig er det gode resultater med spansk kjørvel. Dette er veldig lovende og gir håp om gode resultater i forskningsprosjektet.

Spansk kjørvel i Muséhagen.

Foto/ill.:

Kari Klæboe Årrestad

"Det er ikke mulig å forutsi hvilke planter som er effektive i sykdomsbehanding. Det må undersøkes i hvert enkelttilfelle opp mot hver enkelt sykdomstype. Det er den store jobben i et slikt prosjekter som dette", forteller Heidi Lie Andersen.

Som botaniker i dette prosjektet er min rolle å foreslå planter utafra ulike kriterier, forteller Andersen. Men, nå som vi har studert ganske mange ulike arter og artsgrupper, ser vi at det er vanskelig å forutsi hvilke arter som gir best resultat. Derfor er det viktig at vi tar vare på alle artene omkring oss, fordi vi ikke vet hvem som har nøkkelen til fremtidens medisiner.

Professor i medisin Silke Appel og stipendiat på Kjemisk institutt Dorentina Osmani forsker på om og hvordan plantestoffer kan brukes i behandling av covidsyke celler. En viktig side ved testing av potensieller medisiner er at friske celler ikke skal negativt berøres av behandlingen. Dette testes for og undersøkes nøye i laboratoriene.

Prosjektet håper nå på økonomisk støtte fra Forskningsrådet for å komme videre i arbeid med å finne planter og plantestoffers som kan være effektive i sykdomsbehandling. Prosjektet er så langt et samarbeid mellom Universitetsmuseet i Bergen Universitetshagene, Klinisk institutt 2 og Kjemisk intitutt ved Universitetet i Bergen.