Behandling av smerte og belastende symptomer hos sykehjemspasienter
SEFAS sin første ph.d.-kandidat disputerer 12. januar 2017.
Hovedinnhold
Torsdag 12. januar 2017 disputerer Reidun Sandvik for ph.d.-graden. Sandviks avhandling avdekker et behov for retningslinjer, undervisning og veiledning til helsepersonell omkring behandling av sykehjemspasienter med og uten demens.
Sandviks avhandling undersøker effekt av individuell smertebehandling på smerteintensitet og daglige aktiviteter hos personer med demens. Sandvik finner at individuell behandling med smertemedisiner reduserer smerteintensiteten hos personer med demens. Behandling med paracetamol bedrer funksjon i daglige aktiviteter som toalettbesøk eller i forflytning for personer med demens, mens dette ikke var vist for behandlingsgruppen som helhet. Ettersom avhandlingen avdekker at personer med demens har effekt av smertebehandling og at denne er trygg å bruke, mener Sandvik det er viktig at også personer med demens får god utredning for smerter og får behandlet sine smerter.
Videre analyserer Sandvik foreskrivning av smertemedisin på norske sykehjem fra 2000 til 2011 assosiert med alder, kjønn og kognitiv status. Dette er første gang vi har tall for foreskriving av smertemedisin til sykehjemspasienter med og uten demens i Norge. Resultatene viser at personer med demens var underbehandlet i forhold til personer uten demens i årene 2000 til 2009, mens i 2011 ble smertestillende likt foreskrevet til personer med og uten demens.
Siste del av Sandviks avhandling beskriver smerte og symptomer som signaliserer om en pasient nærmer seg livets slutt og effekt av lindrende behandling på smerte og symptomer hos døende sykehjemspasienter. Det viste seg at tidspunktet hvor døden nærmet seg er vanskelig å estimere for helsepersonellet. Avhandlingen viser derfor at tilrettelegging av omsorg og behandling i livets slutt kan være utfordrende på sykehjem. Denne banebrytende studien ble publisert i Journal of American Directors Association (JAMDA) og resultater ble omtalt som førstesideoppslag i VG og førte til en kronikk i Bergens Tidene.