Mare Nullius: Edvard Hviding får Toppforsk-bevilgning

Prosjektet Mare Nullius? Sea-level Rise and Maritime Sovereignties in the Pacific – An Expanded Anthropology of Climate Change er noe professor Edvard Hviding fra Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB) har brygget på i mange år.

Hviding har tidligere (2012-16) koordinert det store samarbeidsprosjektet ECOPAS, som var finansiert av EUs syvende rammeprogram for forskning (FP7). I årene 2008-12 ledet han prosjektet Pacific Alternatives, som var finansiert av Norges forskningsråd. Begge prosjektene omfattet en rekke partnere i Europa, Stillehavet og Nord-Amerika, og ga en sterk internasjonal posisjon til UiBs forskningsgruppe Bergen Pacific Studies.

• Les om alle Toppforsk-mottakerne ved UiB.

Føler personlig indignasjon

Mare Nullius stiller en del ubehagelige spørsmål rundt klodens tilstand: Hva skjer når hele nasjoner forsvinner på grunn av klimaendring og stigende havnivå, slik flere øystater i Stillehavet er truet av? Hvilken status får de som må flykte fra øyer som ikke lenger er beboelige? Og hva skjer med øystatenes 200-mils økonomiske soner når landet som de regnes ut fra oversvømmes?

– For meg er Mare Nullius selve kulminasjonen av 32 års forskning i og med Stillehavet. Prosjektet har bakgrunn i en personlig indignasjon på vegne av Stillehavsfolkene som har tatt så generøst vare på meg. De bidrar minst til global oppvarming, men kommer til å lide mest av klimaendringenes konsekvenser. Gjennom mine fire års feltarbeid på Salomonøyene og møter gjennom tre tiår med mennesker fra de fleste land i regionen, er jeg blitt dypt personlig engasjert i øystatenes kamp mot stigende havnivå, intensivert ekstremvær og andre effekter av global oppvarming, forteller Edvard Hviding og legger til:

– ECOPAS-prosjektet var forankret i vårt mantra Restoring the Human to Climate Change. Gjennom dette ønsket vi å rette søkelyset på klimaendringenes menneskelige kostnader på mange ulike nivåer.

Under Festspillene 2015 deltok artister fra University of the South Pacific på Fiji med forestillingen Moana: the Rising of the Sea, som dramatiserte virkningen klimaendringene har for menneskene som lever i Stillehavet.

• Se bilder fra Moana på Festspillene.

Hviding er en sentral aktør når den store Bærekraftskonferansen 2018 finner sted i Universitetsaulaen i Bergen 8. og 9. februar, og mener at problemstillingene i Mare Nullius går rett inn i en rekke av FNs bærekraftsmål.

• Les mer om Bærekraftskonferansen.

Satsingsområder, bærekraft og vitenskapsdiplomati

Sosialantropologen vil også påpeke at prosjektet treffer rett i hjertet av UiBs strategi for 2016-22 – hav, liv, samfunn.

– Mare Nullius spenner over samtlige av UiBs tre satsingsområder: globale samfunnsutfordringer, klimaforskning og marin forskning. Det handler om noe så grunnleggende som havets politiske skjebne i klimaendringenes tid, sier Hviding.

Han er også en av drivkreftene bak arbeidet for at UiB i årene fremover skal være aktive som vitenskapelig rådgiver til myndigheter og internasjonale organer; en type arbeid som også blir omtalt som vitenskapsdiplomati (science diplomacy). I Mare Nullius-prosjektet inngår antropologisk feltarbeid i diplomatiet blant annet i FN og på klimatoppmøter, en strategi Hviding og hans kolleger i Bergen Pacific Studies utviklet gjennom ECOPAS-prosjektet.

– Dette vil jeg skal bidra til bygging av nye antropologiske metoder for feltarbeidsbaserte nærstudier av internasjonal politisk praksis, forklarer Hviding og fortsetter:

– Jeg har utviklet dette prosjektet i dialog ikke bare med et nettverk av forskningspartnere i mange land, men også med Stillehavsstatenes FN-delegasjoner. Det er ambassadørene for øystatene som tar seg av mange av de daglige kamper for global anerkjennelse av klimaendringenes langsiktige konsekvenser. Dette er en kamp de egentlig kjemper for oss alle. Min ambisjon er at Mare Nullius kan bidra til økt kunnskap om hvordan Stillehavsstatene relaterer seg til globale juridiske og diplomatiske systemer, og til at klimautfordringene skal gis en tydelig, menneskelig dimensjon forankret i øyboernes egne perspektiver, håp og ambisjoner, sier Hviding.

• Les om antropologisk feltarbeid på FNs havkonferanse.

Et svært tverrfaglig prosjekt

Mare Nullius bygger videre på den tverrfaglige tilnærmingen Hviding hadde i ECOPAS-prosjektet, der den anerkjente sosialantropologen arbeidet med klimaforskere ved Bjerknessenteret og ved University of the South Pacific. Naturvitenskapelig klimaforskning blir sentralt i det nye prosjektet også, men skal integreres med havrett, statsvitenskap og maritimt orientert global historie.

– Prosjektet har en grunnleggende agenda som kobler klimavitenskap og juss med sosialantropologi som den sentrale, integrerende disiplinen. Jeg vil forsøke å utvikle det jeg ser på som genuin tverrfaglighet, der Stillehavsfolkenes egen kunnskap også inngår, forklarer Hviding.

Et delmål i prosjektet å dokumentere byggingen av reell tverrfaglighet. Mare Nullius vil tilby rekrutteringsstillinger i de deltagende hoveddisipliner, og vil trekke inn en rekke internasjonale partnere på toppnivå. Det nye fellesprofessoratet i hav og klima som UiB og University of the South Pacific lanserer som oppfølging av FNs havkonferanse inngår også i samarbeidet.

– For rekrutteringsstillingene legger vi opp til felles veiledning på tvers av disipliner, og til betydelig forskningstid i Stillehavsregionen, i FN-systemet og andre fora der øystatene kjemper for sine territorier, forklarer Hviding.

• Les om professorat i Stillehavet.

Havrett og klimaforskning sentralt i prosjektet

Professor Ernst Nordtveit fra Det juridiske fakultet ved UiB er en av Hvidings partnere i prosjektet og vil bidra med sin ekspertise innen internasjonal havrett.

– Det mest sentrale rettslige spørsmålet er hva som skjer med øystatene sine økonomiske soner og eventuelt kontinentalsokkelgrenser når øyene blir ubeboelige og eventuelt blir oversvømmet av hav. Vil de kunne beholde sine eksklusive rettigheter til de store tunfiskressursene, som gir dem et viktig økonomisk grunnlag i dag, eller blir dette åpent hav med fritt fiske, spør Nordtveit.

Jussprofessoren mener at dette reiser nye rettslige spørsmål om hvilken virkning fysiske endringer har på etablerte rettsforhold.

– Det vil også oppstå mange andre spørsmål knyttet til hva som gir flyktningstatus, hvilke kulturelle og sosiale rettigheter som skal gjelde når hele folkegrupper må relokaliseres, m.m. Dette reiser også grunnleggende rettslige spørsmål om hvilke rettslige prinsipper som skal gjelde der det skjer omfattende fysiske endringer som endrer forutsetningene for den rettslige reguleringen vi har etablert, sier Nordtveit.

Professor Noel Keenlyside fra Bjerknessenteret for klimaforskning og Geofysisk institutt ved UiB vil også ha en sentral rolle i prosjektet. Han er en ledende ekspert på klimasykluser og effektene av oppvarming i Stillehavet.

– Jeg er veldig entusiastisk over å være en del av Mare Nullius. Vi vet at klimaendringene vil føre til at mange lave atoller vil forsvinne i det sørlige Stillehavet, men det er mer usikkert hva som vil bli konsekvensene for de økonomiske sonene i havområdene. Mitt bidrag her vil være å gi informasjon om utvikling over tid og omfanget av endringene i øylandskapet i Stillehavet. Jeg har samarbeidet med Edvard Hviding i flere år allerede og gleder meg til å være del av det tverrfaglige teamet han nå setter sammen for å løse denne globale samfunnsutfordringen, sier Keenlyside.

• Les Ernst Nordtveit-intervju om prosjektet.

Stillehavet er en global utfordring

– Den situasjonen vi nå ser er noe som ikke er kjent i dokumentert verdenshistorie, nemlig at hele stater risikerer fysisk å miste store deler av eller hele sitt suverene territorium gjennom stigende havnivå. Når kyster og øyer forsvinner i havet blir 200-mils sonene ustabile, noe som understreker hvilke utfordringer verdenssamfunnet står overfor når det gjelder havretten, sier Edvard Hviding og legger til:

– Ved å kombinere klimavitenskapenes modeller av stigende hav og erosjon av land, juridiske scenarier for havrett og folkerett, og antropologiske, historiske og statsvitenskapelige undersøkelser av øyboernes erfaringer og diplomatiske arbeid på alle nivåer, kan vi skape ny innsikt som spenner over mange skalanivåer, fra strender i Stillehavet til global klimaovervåking, internasjonale juridiske fora og det geopolitiske spill i FN-systemet.

Sosialantropologen ser også etableringen av Mare Nullius-prosjektet som en del av UiBs sterke satsing på FNs bærekraftsmål. Ikke minst ser han synergieffekter i samspill med det nye forskningssenteret for bærekraftig hav, Ocean Sustainability Centre, som UiB etablerte i januar 2018.

• Les mer om det nye forskningssenteret.