Hjem
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Valg 2023

Tror dette valget blir preget av andre saker enn for fire år siden

Kommunestyre- og fylkestingsvalget er rett rundt hjørnet. Denne typen valg er annerledes enn Stortingsvalg, for i realiteten er det rundt 370 lokale valg, forteller statsviter Anne Lise Fimreite.

Kvinne med kortklipt, grått hår og briller står lent inntil en beige murvegg og smiler
Anne Lise Fimreite er utdannet statsviter og er professor ved Institutt for politikk og forvaltning ved UiB.
Foto/ill.:
Solfrid Langeland

Hovedinnhold

Statsvitenskapelig litteratur omtaler ofte lokalvalg som «second order elections», altså andrerangsvalg.

— Det handler om at dette er et valg til det som ikke oppleves som det viktigste politiske fellesskapet i et land. Når det ikke er valg til Stortinget, kan velgerne tillate seg, og tillater seg å eksperimentere med stemmen sin. Én sak, som nedlegging av en skole eller vindkraft, kan bli avgjørende, sier Anne Lise Fimreite, professor i statsvitenskap ved Institutt for politikk og forvaltning her ved Universitetet i Bergen.

I lokalvalg får lister som ikke finnes nasjonalt ofte mange stemmer.

— Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) er et supert eksempel på dette. Det er lister lokalt som representerer noe annet enn det de nasjonale gjør, sier Fimreite. 

Dette er den ene trenden ved lokalvalg. Den andre trenden er at lokalvalg har en tendens til å være et barometer på hvordan det går med den nasjonale politikken, altså for regjeringen, ifølge Fimreite.

— Regjeringen er ikke veldig populær for tiden. Så dette kan ha påvirkning for det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalget, sier hun.

Et tydelig skifte rundt Senterpartiet

Fimreite synes utviklingen de siste årene rundt partiet Senterpartiet er interessant.  

— Senterpartiet har generelt dårlig oppslutning i byer. Jo større byene er, jo dårligere oppslutning. Men kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 var annerledes. Da fikk Senterpartiet betydelig oppslutning også i byene, for eksempel her i Bergen og i Oslo. Dette skjer sjelden, og det skjer når sentrum-periferi-skillelinjen av ulike grunner blir aktivert. I 2019 fikk Senterpartiet inn fem representanter i Bergen. Vanligvis har de én, kanskje to, sier Fimreite.

— Hva skjedde som gjorde at denne skillelinjen ble så viktig?

— Det hadde skjedd noe lenge – i stortingsperiodene mens Erna Solberg var statsminister. Det hadde vært en slags «sentraliseringstrend», altså mange reformer ble satt i verk da: kommunereform, regionreform, politireform, endringer i utdanningssystemet – med sammenslåinger av universiteter og høgskoler. Dette var reformer som la ned lokale tjenestesteder, og gjorde noe med kommunestrukturen. Folk hadde en følelse av at sentralmakten trakk til seg makt, og det ble et distriktsopprør rundt dette. Det tror jeg vi har belegg for å si at var på sitt høyeste rundt valget i 2019. Da ble på mange måter Senterpartiet valgvinner, sier Fimreite.

«Et enormt, dypt fall» 

— Senterpartiet har nå sittet i regjering en stund. Hvordan har det påvirket deres sjanser nå, tror du?

— Det har jo antakelig påvirket veldig negativt. Senterpartiet og regjeringen stuper nå i popularitet og oppslutning. Fordi vi nå har denne kombinasjon av en regjering som ikke er veldig populær, og økonomi som en stor og viktig sak for landet, tror jeg ikke at sentrum-periferi blir en viktig sak nå.

Norsk medborgerpanel er en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema, drevet av forskere ved UiB. Tall fra denne undersøkelsen viser veldig tydelig hvordan Støre-regjeringen har tapt oppslutning.

— Det er et enormt, dypt fall, sier Fimreite.

Hun forteller at det er svært sjelden at regjeringer taper seg så kraftig, så fort, som denne regjeringen har.

— De som forsker på regjeringer snakker gjerne om en slags honeymoon-periode på 100 dager eller lignende, etter påtropping. De aller fleste regjeringer går litt opp i popularitet med det samme de tiltrår. Støre fikk aldri den. Denne regjeringen falt med en gang, sier hun.
 
I Medborgerpanelet spør de også om man syns at sentrale myndigheter tar nok hensyn til utkant-Norge. Her er svarene ganske stabile.

— Det indikerer antakeligvis at det ligger en generell anti-sentraliserings-holdning i den norske befolkningen, som kan trigges, men jeg tror ikke den trigges i løpet av de neste tre månedene, sier Fimreite.

— Hva handler fallet i oppslutning for Senterpartiet om?

— Det er nok en kombinasjon av veldig mange ting, blant annet at det ikke er så lett å innfri en del av disse løftene. Så skjedde det også utrolig mye i verden akkurat når denne regjeringen gikk på. Vi fikk en ny covid-nedstengning som var ganske hard, og folk var veldig lei av covid på dette tidspunktet. Så kom krigen i Ukraina ganske fort. Det betydde veldig mye for strømpriser, norsk økonomi og så videre. Krisene la seg lag på lag. Da ble det vanskelig å innfri, sier hun.

En del stemmer ulikt ved valgene

Valgkamp har noe å si: 

— I 2019 sa 62 prosent at de hadde stemt det det samme ved Stortingsvalg, kommunevalg og valg til fylkestinget, viser forskning fra professor Arjan H. Schakel ved Institutt for sammenlignene politikk. Det betyr at det er en betydelig mengde velgere som ikke stemmer det samme, sier Anne Lise Fimreite.

Riktignok var det bare fem prosent som sa at de stemte ulikt ved alle de tre valgene, men denne kombinasjonen indikerer at folk tenker seg om før de stemmer, mener Fimreite.

— Vi vet også at det er rundt 60 prosent som sier at de har en tilknytning til et politisk parti, og 40 prosent som sier at de har en veldig sterk tilknytning, og aldri kunne tenkt seg å stemme på noe annet. De mengdene menneskene imellom der som stemmer ulikt, legger vekt på ulike ting ved de ulike valgene, sier hun. 

Ved UiB har vi en rekke eksperter på valg. Finn flere av dem her.