I Henshilwoods hule

Blomboshulen er en del av naturreservatet Blombosfontein og befinner seg 300 km øst for Cape Town, ved kysten av den sørlige delen av Western Cape. Hulen ligger midt i det spektakulære klippelandskapet i Still Bay, 100 meter fra kysten og 35 meter over havet.  Kjøreturen til hulen er strabasiøs hvis man ikke er vant til å kjøre offroad. Etter å ha parkert bilene følger en klatretur ned til Blomboshulen. I delegasjonen finner vi forskere fra UiB, Tyskland, England og rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

Hemmelighetsfulle forskere

Det tverrfaglige forsker-teamet fra UiB sitt SapienCE senter er godt i gang med årets utgravning. De virker fornøyde, og litt hemmelighetsfulle. 

Kan de ha funnet noe? En spektakulær gjenstand som gjør at historien må skrives om? En ny brikke i puslespillet om hvordan vi ble moderne mennesker, slik vi kjenner oss i dag? 

Arkeologer vet ofte når de har funnet noe spesielt, men det går likevel mange år før de kan si noe helt sikkert. Hvert funn må gjennom spesialiserte analyser og labaratorietester for at forskerne skal kunne bevise hva de har funnet. 

Lag på lag med historier

– Det var i dette området vi fant tegningen, sier Henshilwood og peker mot det 73000 år gamle kulturlaget på innsiden av Blomboshulen.  Den opplyste huleveggen har definerte lag i ulike fargetoner.

• UiB arkeologer fant verdens eldste tegning

– Hvert av kulturlagene forteller en historie om mennesker som har oppholdt seg her, forklarer Henshilwood.

Han tar oss med tilbake i tid – til den gang våre forfedre oppholdt seg her i denne hulen. Henshilwood forteller om ulike symbolske funn som er blitt oppdaget her, og hvordan de på hver sin måte sier noe om hvordan vi har utviklet oss til å bli de menneskene vi er i dag. I tillegg til verdens eldste tegning, har forskerne funnet inngraverte okersteiner, halssmykker laget av havskjell og bearbeidet bein- og steinredskaper i Blomboshulen. Flere av oppdagelsene er publisert i prestisjetunge tidsskrift som Nature og Science.

Godt bevarte funn

– Det som er fascinerende med denne hulen er at det vi finner er veldig godt bevart. Det henger sammen med at vi vet at det må ha vært mennesker her i denne hulen for over 70 000 år siden. Men så kom det en periode med voldsom opphopning av sand som la seg som et beskyttelseslag over alt som lå her. Huleåpningen ble ikke åpnet opp igjen før rundt år 2000 da landskapet hadde endret seg og gjort huleåpningen synlig igjen, forklarer han.

Det var Henshilwood selv som oppdaget hulen som ligger på familiens eiendom.

– Min bestefar hadde et feriehus i Blombos, og jeg pleide å tilbringe alle sommerferiene mine her.  Jeg husker vi pleide å finne mye spennende på stranden, som skjell og andre ting, minnes Henshilwood og legger til:

– Nå vet vi at mye av det som ligger her, er hele eller deler av ulike redskaper og andre artefakter laget av mennesker som har oppholdt seg her.

Det var først etter at Henshilwood ble arkeolog i voksen alder, at han bestemte seg for å saumfare eiendommen i håp om at det skulle dukke opp en hule hvor han kunne drive med utgravning.

Naturlig beskyttelse

Henshilwood og de andre forskerne tror folk har brukt hulen som et tilholdssted i perioder, snarere enn at de har bodd her permanent. De tydelige definerte kulturlagene kombinert med analyse av sedimentene i hvert lag, viser at de ikke tilhører samme tid, og at de heller ikke er blandet sammen. Hulen må derfor graves ut lag for lag for å ikke gå glipp av noe på veien.

– Vi må grave veldig forsiktig for vi vet at sannsynligheten for at det kan ligge flere ting samlet i et lag er stor. Flere av lagene vi har avdekket har inneholdt et helt liv fra menneskene som bodde her. Vi finner alt fra mat til kunst og redskaper som er blitt brukt. Ved hjelp av spesialiserte analyser kan vi rekonstruere funnene og finne ut hva de har spist, og hvordan de har laget maten.  

– Det er et menneskelig å uttrykke seg gjennom symboler. Vi gjør det hver eneste dag, gjennom måten vi snakker på, hvordan vi kler oss, ved å bruke spesielle smykker eller gjennom å skape kunst. Funnene som er gravd frem viser at de som har laget dem må ha vært opptatt av kunst, sosial kommunikasjon og i tillegg hatt kognitive evner som gjorde at de kunne utvikle ulike typer verktøy.

• Afrikanske homo sapiens først ute med kunst

SapienCEdronen

Forskerne ved SapienCE bruker avansert teknologi når de skal rekonstruere fortiden. Nylig anskaffet de seg sin egen drone. Det er PhD-studenten Ole Fredrik Unhammer som flyr dronen og tar bilder som han bruker sammen med en 3D metode, som han allerede har utviklet, for å kunne gjenskape landskapet.

– Målet er å rekonstruere landskapet for å kunne si noe mer om hvordan det kan ha sett ut tilbake i tid, forteller Unhammer. Rekonstruksjonen av landskapet kan hjelpe dem til å forstå hvilket klima de tidlige menneskene levde under, og hvilken vegetasjon som kan ha vært her. Dronebildene kan også gi dem oversiktsbilder som kan gjøre at de oppdager nye grotter hvor de kan drive utgravning.

– Det er fortsatt tidlig i prosjektet, men det er veldig spennende å få utforske en ny måte å jobbe på, sier Unhammer.

Hvem vi er – dypest sett

Rektor Dag Rune Olsen er imponert over hvordan forskerne ved SapienCE jobber.

– Dette er et strålende eksempel på forskning helt i øverste verdensklasse!  Jeg er veldig stolt over det tverrfaglige teamet som vi vet holder en så høy internasjonal standard. Jeg må også legge til at det er fantastisk å få muligheten til å lære mer om hvordan vi har utviklet oss til moderne mennesker, og hvordan dette viser seg gjennom symbolske og kunstneriske uttrykksformer. Dette er spørsmål som angår oss alle, og som kanskje kan si noe om hvem vi dypest sett er.