De forviste museumsdyrene

Inn en lang gang og bak en pjuskete elg, stikker hodet til zoolog og førsteamanuensis Terje Lislevand frem blant lagerhyllene.

- Her står den, ja, forteller han og peker inn mellom en veltet gorilla og en bjørn.

Skjeløyd tiger

Når museet gjenåpner er omtrent halvparten av dyrene i utstillingene nyinnkjøpte. I tillegg flytter flere av de gamle dyrene tilbake. De har blitt fjonget opp etter alle kunstens regler, med alt fra nye, mer livaktige øyne til ekstra pels. Faglig ansvarlig for oppussingen av museet har brukt mye av den siste tiden på å fortelle om hvor flott både bygget og dyrene har blitt. Men i dag har han sagt ja til å vise frem noen av dem som gjemmes bort.

• Her finner du program for åpningsdagen 14. oktober

De etterlatte from UiB - Universitetet i Bergen on Vimeo.

For det finnes dyr som selv ikke universitetets dyktige konservatorer kunne redde. Og nå står Lislevand foran et av dem. 

- Det er ikke sikkert at den som stoppet ut denne visste så godt hvordan en levende tiger ser ut, kommenterer han tørt.

Det over hundre år gamle kattedyret står fast i et merkelig, stille skrik. Det er vanskelig å møte rovdyrblikket, for øynene speider tomt ut i to helt ulike retninger og pelsen er mistenkelig fargesterk. Den ser nesten...

- Ja, den er spraylakkert, bekrefter Lislevand.

Byttet bort hvaler

Da Bergen museum åpnet i 1867 var behovet stort for dyr å stille ut, og det foregikk en hektisk innkjøpsprosess. Museet hadde en fordel i at det kunne tilby hvalskjeletter i bytte mot dyr fra andre museer, og i tillegg handlet bergenserne med egne firma som spesialiserte seg i handel med utstoppede dyr.

Men det har skjedd noe med kvaliteten på utstoppede dyr de siste 150 årene. Der dagens preparanter vanligvis begynner med hele den frosne dyreskrotten og har omfattende bildemateriale til hjelp, hadde datidens preparanter dårligere arbeidsvilkår. Ved hjelp av halvgode illustrasjoner fra felten skulle de forvandle dyreskinn fra fjerne strøk til livaktige utstoppede dyr.

- Det hendte nok at de måtte tippe litt. Dessuten fantes det da som nå både gode og dårlige preparanter, og det er nok ikke alle dyrene våre som er gjort av de beste fagfolkene, forteller Lislevand.

For den stakkars tigeren tror han at problemet er en kombinasjon av dårlig utgangspunkt og gravis forfall.

- Den ligner jo strengt tatt ikke på en tiger, sier han.

Mord på moten

Opp en trapp og inn blant flere hyller står en leopard med vilt blikk og flekker tenner. I følge Lislevand er det spesielle uttrykket en vanlig feil ved gamle utstoppede rovdyr.

- De var veldig opptatt av å få vist frem tennene. Det var nok en motegreie at rovdyrene skulle ha et morderisk utseende. Men resultatet blir at disse dyrene har helt unaturlige ansiktsuttrykk som ofte blir litt komisk, sier han.

Heller ikke et piggsvin noen hyller bort har fått slippe unna. I en pussig grimase vrenger den opp leppene for å vise en spiss tanngard.. og litt vatt-aktig fyll som tyter ut fra innsiden.

- En annen tendens er det vi kaller "overstopping". Det får dyrene til å se nærmest oppblåste ut. Litt av kunsten til en god preparant er å vite når man skal stoppe, forteller Lislevand.

Uelegant gaupe

- Målet er jo at dyrene skal se ut som om de er live, forteller Lislevand mens han leter frem det som skal forestille en gaupe i vinterpels.

Det en gang så elegante kattedyret ligner mest på en manisk teddybjørn, der det står på en gren og gaper.

- Det er vel ingen som ville funnet på å kalle dette dyret elegant og grasiøst. Og i tillegg til den merkelige posituren og ansiktsuttrykket ser vi at øreduskene til dyret er slitt bort over årenes løp, sier han og peker.

Mange av dyrene som aldri får flytte hjem igjen har forfalt på grunn av dårlige forhold i utstillingene.

- De er preget av tidens tann. Skinn og fjær er blekte av lyset og mange har sprukket opp i sømmene som et resultat av hyppige vekslinger i temperatur og luftfuktighet, forteller Lislevand og viser bilde av den nye gaupen til museet. Den ser ut som om den tilhører en annen art enn sin slektning på lageret.

Heldigvis blir forholdene for de nye og de nyoppussede dyrene langt bedre. De drøyt 100 nye pattedyrene, med en overvekt av smågnagere, spissmus og flaggermus, rundt 100 nye fugler og en lang rekke nye insekter og sjødyr kan se frem til et bedre etterliv enn sine forgjengere.

- Nå skal utstillingene vise hvordan dyrene ser ut og oppfører seg på en skikkelig måte, sier Lislevand.

Se flere bilder av de etterlatte dyrene i bildekarusellen øverst. Universitetsmuseet, naturhistorie åpner igjen 14. oktober.