UiBs klimaregnskap er klart
- Det komplette klimaregnskapet vil være et viktig redskap i arbeidet med å vurdere effekten av tiltakene våre, sier assisterende universitetsdirektør Tore Tungodden.
Hovedinnhold
UiB-ledelsen vet hvor de er på vei: Innen år 2030 skal UiB være klimanøytralt. Dette er vedtatt av UiBs høyeste organ, Universitetsstyret. På veien mot målet er det mange milepæler, og hvert tonn vil telle.
- Klimaregnskapet vil bli et sentralt dokument når UiBs CO2-avtrykk skal reduseres, sier assisterende universitetsdirektør Tore Tungodden.
Klimaegnskapet for 2018 inkluderer for første gang både direkte og indirekte utslipp. Klimargenskapet kan leses her.
Åpent og etterprøvbart
Klimaregnskapet baserer seg på anerkjente faktorsett som tar hensyn til livsløpet av de relevante aktivitetene og produktene. I hovedsak brukes det faktorer fra DEFRA (UK Department for Environment, Food and Rural Affairs). Dette er et faktorsett utviklet og årlig oppdatert av britiske myndigheter som oppgir CO2e-mengder for de fleste kategorier. Unntaket er strømforbruk hvor rapporten baserer seg på NVEs varedeklarasjoner. Det er lagt vekt på å bruke faktorsett som ligger åpent tilgjengelig, slik at klimaregnskapet er etterprøvbart gitt informasjonen i denne rapporten.
Forskning, undervisning, reiser. Kjøretøy, oppvarming, laboratorier. Alt har sin pris i CO2-ekvivalenter. Klimaregnskapet inkluderer utslipp fra alle relevante klimagasskilder.
- Når det gjelder innkjøp er det fortsatt relativt generelle beregninger og vi må innhente mer mengdedata fra leverandørene for å kunne gjøre mer spesifikke vurderinger, sier Tungodden.
Arbeider for felles regnemåte i sektoren
- Hvilke større avveininger har blitt gjort angående valg av metodikk?
- Det finnes ulike måter å håndtere et klimaregnskap på, og det finnes ingen klar fasit på hvordan dette best lar seg løse. UiB har vært opptatt av at regnskapet skal synliggjøre alle reelle utslipp som UiB kan påvirke. Det er lagt vekt på å bruke faktorsett som er åpent tilgjengelig. Vi arbeider nå nasjonalt for å samordne metodikken med de andre universitetene. Dette arbeidet vil også påvirke hvordan metodikken for vårt regnskap utvikler seg i årene som kommer.
Les også: Veien til 2030 - Slik blir UiB grønnere
Klimaadvarslene er alvorlige
UiB har arbeidet aktivt med miljøledelse i mange år og har en rekke tiltak og samarbeid på plass, blant annet har universitetet vært sertifisert som Miljøfyrtårn siden 2016. I tillegg til sitt arbeid med å gjøre driften mer miljøvennlig har UiB også en positiv påvirkning i egenskap av sin forskning, utdanning og engasjement innenfor fagområdene klima, miljø og energi. Denne påvirkningen er ikke kvantifisert i denne rapporten.
– Klimaforskernes rapporter gir oss klare tilrådinger om å redusere utslippene. Vi tar klimakrisen på alvor, og vi skal gjør karbonkutt som monner. Som en samfunnsaktør vil vi ta vår del av ansvaret for å kutte utslippene. Jeg håper og tror regnskapet vil vise at vi lykkes i dette arbeidet, sier Tungodden.
Samtidig som UiB reduserer eget karbonavtrykk, vil det største bidraget til det grønne skiftet være gjennom forskning og utdanning.
– Verden trenger nye løsninger for transport, energiproduksjon og landbruk. Som universitet bygger vi studieprogrammer og leverer kompetanse som kan bidra til å adressere de store, komplekse endringene vi står overfor, sier Tungodden.
Klimanøytralt UiB
Fjorårets løsninger duger ikke i en tid hvor kloden koker, Amazonas brenner og isbreene smelter. Skal de globale samfunnsutfordringene løses, trenger vi ny og forskningsbasert kunnskap om mat, teknologi, energi og transport.
Det grønne skiftet starter med oss selv: Innen år 2030 vil UiB bli et klimanøytralt universitet.
Det betyr at CO2-utslipp knyttet til reiser, innkjøp, bygg og arealbruk skal reduseres med 89 prosent i løpet av de kommende ti årene.
Har du innspill til hvordan UiB kan bli mer klimavennlig? Vi hører gjerne fra deg: klima2030@uib.no
