Brannen i Moria – en varslet katastrofe

Siden 2015 har Europa opplevd den største tilstrømning av flyktninger og migranter som søker sikkerhet siden andre verdenskrig. Flyktningstrømmen er et resultat av pågående kriger i Midtøsten, samt konflikter i mange afrikanske land. Synnøve Kristine Nepstad Bendixsen er førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, og forsker på konsekvensene av EUs pågående flyktningpolitikk. Hun mener at brannen i Moria har vært en varslet katastrofe.

- Hellas er den viktigste inngangsporten for hundretusener av mennesker som prøver å komme seg videre til Nord-europeiske land via Balkan. Flere organisasjoner, inkludert FNs høykommissær for flyktninger og Leger uten grenser, har lenge advart greske myndigheter og EU om at leirens tilstand har vært uholdbar og uakseptabel, sier Bendixsen.

Lørdag skal Bendixsen diskutere Moria-brannen og dens konsekvenser med UiB-professorene Hakan Sicakkan og Jan Fridthjof Bernt. Moderator for samtalen er CMI-forsker Kjersti Gravelsæter Berg. Seminaret er en del av Universitetet i Bergens serie UiB innsikt der universitetet inviterer til samtale om ulike kunnskapsbaserte perspektiver på aktuelle tema.

- Asylordningen har ikke fungert

Mottaksleiren på Moria har vært en såkalt «hot spot» mottaksleir. En leir der asylsøknadene skal behandles raskt, og mottakslandet skal få hjelp av EU-institusjoner til å identifisere og registrere flyktninger. Denne praksisen var også en sentral del av EUs avtale med Tyrkia, der medlemsstatene betalte Tyrkia for å holde igjen flyktninger der. En del av avtalen var at flyktninger som kom til de greske øyene i Egeerhavet ble plassert i «hot spot»-leir der de måtte vente på bli vurdert og enten returneres til Tyrkia, til opprinnelseslandet eller sendes til fastlandet for en reell behandling av søknad om beskyttelse og videre fordeling til EUs medlemsland.

- Men denne ordningen har ikke fungert. Byråkratiet i Hellas ble overveldet av søknader, og Tyrkia tillot etter hvert overfylte båter å sette kurs mot Europa igjen, og det resulterte i at Moria mottaksleir ble overfylt. I september i år var 12.500 mennesker stuet sammen under svært dårlige forhold på et område som hadde kapasitet til 3000 mennesker, sier Bendixsen.

Hun peker på at det har vært manglende tilgang på vann og mat, at kvinnene har levd i frykt for voldtekt og at den generelle sikkerhetssituasjonen i leiren stadig har blitt verre.

- Så kom koronapandemien og stengte leiren, og migrantenes mulighet til å få tak i forsyninger utenfra ble bortimot umulig. Alle aktiviteter som idrett, utdanning og sosiale aktiviteter ble stanset og frivillige organisasjoner fikk ikke lenger opererer i leiren. Slike mottaksleirer skal være et midlertidig oppholdssted for migranter, men tilværelsen der ble langvarig. Den overfylte Moria-leiren og dens dystre befatning er et symbol på EUs migrasjons- og flyktningpolitikk.

Etterlyser nye perspektiver

EU-kommisjonen annonserte tidligere denne uken at de forkaster Dublin-avtalen, og at de ønsker å få på plass en ny avtale for rettferdig fordeling av migranter mellom EU-landene. Synnøve Kristine Nepstad Bendixsen tror imidlertid det tar tid å få en ny ordning på plass.

- Jeg mener vi må ha nye perspektiver på migrasjon for å løse denne situasjonen. Ansvarsfordeling av ankomne internt i Europa må bedres, det må fokuseres mer på å sikre at asylprosessene er rettferdige og riktige heller enn raske og det må revurderes hvordan asylloven og dens anvendelse utføres for å sikre at menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen overholdes, sier hun.

Bendixsen legger også til at det må rettes mer fokus mot volden som utøves mot migranter, og arbeide aktivt for å sikre at grensepoliti, både nasjonalt og på EU-nivå (Frontex), overholder eksisterende regler og rettigheter migrantene har.

- Så må EU få i gang en ordning der migranter kan søke arbeid i Europa på lovlig vis, og EU bør gå vekk fra sitt hovedfokus på sikkerhet og kontroll. Migrasjon og migranter må ikke fremstilles som en risiko. EU bør flytte fokuset til å endre strukturell ulikhet globalt, og dens rolle i vold og krig som er med på å skape migrasjon, sier hun.