22.juli-saken utfordret synet på utilregnelighet

- Alle rettsstater har regler som gjør at visse grupper av mennesker ikke kan holdes ansvarlige eller straffes, forteller forsker og professor ved Det juridiske fakultet, Linda Gröning, i podcasten UiB Popviten.

I de fleste alle land omfatter disse reglene barn under en viss alder, alvorlig psykisk syke og utviklingshemmete og de med alvorlige bevissthetsforstyrrelser. De skal ikke klandres for sine handlinger, og regnes som uskyldige.

- Og det gjelder uansett hvor alvorlig lovbruddet er og om man gjorde det med viten og vilje, forteller Gröning.

Gal og ond samtidig

Den 22. juli 2011 drepte mistet 77 mennesker livet i et terrorangrep i Oslo og på Utøya. Under rettsaken det påfølgende året skulle det vise seg å være vanskelig å finne ut om gjerningsmannen var tilregnelig eller ikke. I første omgang gav to rettsoppnevnte sakkyndige psykiatere gjerningsmannen diagnosen paranoid schizofren, og konkluderte med at han var psykotisk og derfor strafferettslig utilregnelig.

- Det er svært vanlig at alvorlig psykisk syke som vurderes som utilregnelige får denne diagnosen. Det ser dessverre ut som at de psykiatriske diagnosene i for stod grad har blitt styrende for rettslige beslutninger, sier Gröning i podcast-episoden.

Men den første sakkyndige rapporten ble møtt med stor kritikk, og retten besluttet å oppnevne to nye sakkyndige. Disse var uenige i den første rapporten og fant gjerningsmannen tilregnelig. Dette synes støttet retten.

- Saken utfordret jussens og psykiatriens grensedragning mellom ondskap og galskap. Både rettslig og medisinsk kan man være både ond og gal samtidig, men spørsmålet er hvordan vi skal definere og skille galskap og ondskap. 22-juli saken viste at utilregnelighet mest av alt handler om våre felles forestillinger om hvem som fortjener straff og ikke – og ikke om hvem som skal regnes som for eksempel psykotisk etter psykiatriske diagnoser, forklarer hun.

30-40 utilregnelige i året

Fordi utilregnelighet på mange måter fjerner skyld, er kriteriene for å bli funnet utilregnelig svært strenge. Anslagsvis blir ca. 30- 40 mennesker funnet utilregnelige i domstolene hvert år.

- Det er en veldig snever kategori. Skillet går ikke mellom syk og frisk, men handler om at du skal være så dårlig fungerende at du ikke lenger har skyldevne, sier Gröning

Selv om noen blir funnet utilregnelig, og dermed uten skyldevne, vil det i alvorlige straffesaker svært sjelden bety at de løslates.

- Man vil vanligvis bli dømt til såkalt strafferettslig særreaksjon, som innebærer at man overføres til behandling innenfor tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, forklarer Gröning.

Hun leder et stort tverrfaglig forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd, om utilregnelighet og psykose som starter opp nå. Målet er å nyansere jussens forståelse av utilregnelighet.

- Jussen har ikke tilstrekkelig oppdatert kunnskap om psykisk sykdom. Vi vil nyansere bildet og utvikle kunnskapsgrunnlaget for å koble psykisk sykdom til utilregnelighet, sier hun.

Du kan høre episoden her, eller ved å søke på Popviten i din podcastspiller: