Global oppvarming vises over hele kloden
Menneskeskapte klimaendringer er her nå, og påvirker vær- og klimaekstremer i hver region på jorden. Enkelte hetebølger som er observert ville være usannsynlige uten menneskelig påvirkning.
Hovedinnhold
Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel er tydelig på at global oppvarming kan observeres over hele jordkloden. Dette har gitt store og raske endringer i atmosfæren, i havet, i isdekte områder og i biosfæren på land.
Varmeøkningen viser seg tydelig de siste fire tiårene i tidsperioden fra 1850. De fire siste tiårene har vært varmere enn noe tiår i perioden. Global overflatetemperatur de tjue årene fra fra 2001-2020 var 0,99 °C høyere enn 1850-1900, mens det siste tiåret fra 2011-2020 var 1,09 °C høyere enn 1850-1900.
Tydelige utslag i ekstremvær
– Rapporten sier mye det samme som før, med en viktig forskjell. Nå viser observasjonene det som modellene før sa, og vi har flere observasjoner, lengre periode og flere metoder, sier Asgeir Sorteberg, professor ved UiB og Bjerknessenteret. Sorteberg er ekspert i ekstremvær og har vært høringsredaktør for rapporten.
Økende temperaturer gir tydelige utslag i ekstremværhendelser. Siden forrige hovedrapport fra 2013, er det sterkere bevis for at den økte endringen i ekstremvær skyldes menneskelig påvirkning. Det har blitt mer hetebølger, tørke, ekstremnedbør og tropiske sykloner.
Rapporten sier også at hetebølger har skjedd oftere og er mer intense i de fleste landområder siden 1950, og at det er ekstremt usannsynlig at vi ville opplevd slike hetebølger uten menneskelig påvirkning på klimasystemet (A.3.1) Samtidig er kuldeepisoder blitt sjeldnere.
Siden luften kan holde på mer fuktighet når den blir varmere, blir det mer nedbør sammen med økende temperatur. I Norge kan vi vente flere flomepisoder som følge av styrtregn om sommeren, og regnflommer som følge av mer nedbør.
Hver grad teller
Figur SPM.6, side 24 i Summary for Policymakers. Norsk oversettelse ved Miljødirektoratet
Figuren over viser hyppighet og intensitet av ekstreme temperaturhendelser som i gjennomsnitt forekom en gang per 10 år (lengst til venstre) og hvert 50. år (panel til høyre), i tiden før menneskelig påvirkning (1850-1900). Deretter vises hvordan hyppighet og intensitet endres i takt med økende global gjennomsnittstemperatur.
– Med tanke på årets sommer med ekstreme temperaturer målt flere steder, er denne figuren skremmende. Det er målt 48 grader i Hellas i år og 49 grader i Canada. Det er ekstremt, og klarer vi ikke å begrense utslippene, kan slike temperaturer bli mer vanlig, sier Kikki Kleiven, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning.
Nytt fra FNs klimapanel er et nyutviklet digitalt atlas over regionale klimaendringer.
Her er verden inndelt i ulike regioner, der det vitenskapelige grunnlaget for observerte og forventede klimaendringer blir presentert for hver region. I tillegg kobles ekstremhendelser, global oppvarming og ulike scenarioer for CO2-utslipp.
– Samtidig sier rapporten også at hvert tonn med CO2-utslipp teller. Klarer vi å begrense oppvarmingen og raskt redusere utslippene til det vi kaller netto null i 2050, er det fremdeles mulig å begrense den globale oppvarmingen til to grader, påpeker Kleiven.
«Netto null» betyr at vi klarer å fjerne like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut.
Tabell SPM.1: Endringer i global overflatetemperatur siden førindustriell tid, vurdert for utvalgte 20-årsintervall og de fem scenarioene brukt i rapporten. Referanseperioden er 1850-1900, og vurderingene er basert på flere typer bevis.
