Tverrfaglig forskning skal flytte forskningsfronten

Fellesløft IV er et samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet for å styrke tverrfaglig forskning i Norge med en milliard kroner.  Fem prosjekter fra Universitetet i Bergen (UiB) har fått støtte. Les mer om prosjektene:

Utforsker lyngens rolle og bidrag i klimasystemet

Lyngdominerte heier og skoger utgjør hele 58 % av det norske landarealet. Selv om de er små i vekst spiller lyng svært viktige roller for biologisk mangfold og økologiske funksjoner i de naturtypene der de forekommer. Lyng utgjør f.eks. viktige matressurser for beitedyr,  pollinatorer og mennesker og er et viktig habitat for planter, insekter, gnagere og fugl. Lyngartene bidrar til karbonbinding og langsiktig karbonlagring i jordsmonnet og kan spille kritisk viktige roller i tilbakekoblingene fra naturen til klimasystemet.

– Lyng er en viktig plantegruppe i nordlige strøk. Vi vil bruke dem som et modellsystem for å utvikle nye metoder for integrert forskning på naturens klimarespons og tilbakekoblinger til klimasystemet. Dette vil bidra til bedre klimamodeller i framtida, og til bedre og mer kunnskapsbaserte klimaløsninger, sier professor Vigdis Vandvik som leder prosjektet DURIN. 

 Å forutsi hvordan biosfæren vil reagere på globale klima- og miljøendringer, og i sin tur hvordan disse responsene vil påvirke klima- og jordsystemet, er en tverrfaglig vitenskapelig utfordring, forteller hun.

– Vi vil bruke feltdata, felteksperimenter og studier i kontrollerte miljø i laboratoriet, og metoder fra plantefysiologi, økologi og økosystemvitenskap for å undersøke hvordan klimaendringer direkte og indirekte påvirker denne viktige plantegruppen og dens funksjoner og økosystemtjenester. Denne nye kunnskapen vil bli koblet i vegetasjons- og jordsystemmodeller for å undersøke lyngenes rolle og bidrag i klimasystemet, forklarer Vandvik. Partnere i prosjektet er UiB, UiO, NINA, Møreforskning, Lyngheisenteret, Cicero og University of British Colombia og University of Arizona, USA.

Setter standard for barnevern og statens ansvar for barn

Marit Skivenes, professor i statsvitenskap, har fått tildeling til et banebrytende prosjekt som skal identifisere og teste barnevernstypologier. 

Prosjektet har tittelen "Child Protection Systems Across the World" – CPS-WORLD – og skal undersøke det normative grunnlaget for barnevernet i 75 land. Det er et samarbeid mellom forskere i sosialt arbeid ved UC Berkeley i USA og jurister fra UiB og UiO.

Statens ansvar for å beskytte barn gjennom barnevernet er fylt med motsetningsfylte interesser og vanskelige avveininger. Det gjelder spørsmål om når er det nødvendig å gripe inn i familien og sette foreldrenes rettigheter til side, hva som er barns interesser, hvordan beslutninger kan fattes på en legitim måte, forteller Skivenes.

– Dette er et prosjekt som vi bare kan gjennomføre med de ressurser og med den innretning som et fellesløftprosjekt innebærer, og ambisjonen vår er å sette en standard for forståelsen av barnevern og statens ansvar for barn i utsatte og vanskelige levevilkår situasjoner. 

Molekylære endringer og spredning av kreftceller

En av de viktigste grunnene til at kreft er dødelig er kreftcellers store kapasitet til å spre seg rundt i kroppen (metastasering). Prosjektet ActInCancer som ledes av professor Thomas Arnesen ved Institutt for biomedisin skal undersøke hvordan molekylære endringer i kreftcellers skjelett, cytoskjelettet, kan påvirke cellenes evne til å spre seg.

Partnere i prosjektet er Thomas Arnesen ved Institutt for biomedisin som har ansvar for molekylærbiologi, Henriette Aksnes ved Institutt for biomedisin med ansvar for cellebiologi, Emmet McCormack ved Klinisk Institutt 2 med ansvar for musemodeller for metastasering, og Marianne Aanerud (Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus) med ansvar for klinikk og pasientmateriale.

Livets nøkkelmolekyler

I alle levende organismer finnes det noen få små molekyler som muliggjør tusenvis av biokjemiske reaksjoner, og dermed er avgjørende for stoffskiftet. I løpet av evolusjonen har de samme molekylene også fått flere og flere nøkkelroller i regulering av alle viktige biologiske prosesser.

Prosjektet HubMOL som ledes av professor Mathias Ziegler skal undersøke grunnleggende mekanismer for hvordan livets nøkkelmolekyler utfører denne rollen og interagerer med hverandre både i stoffskiftet og signaleringsprosesser.

– Siden de fleste nøkkelmolekyler i menneskelige celler produseres fra vitaminer, kan vår forskning bidra til å motvirke sykdommer gjennom justering av kostholdet.

I samarbeid med partnere fra UiT, University of South Alabama (Mobile) og Innsbruck University skal vi bruke avanserte cellebiologiske, genetiske, bioinformatiske, kjemiske og analytiske teknologier for å knekke koden til nøkkelmolekylene, forteller prosjektlederen fra Institutt for biomedisin.

Smart navigering gjennom høystakken av molekyler

Det femte prosjektet som har fått støtte fra Fellesløftet er prosjektet Escaping the Combinatorial Explosion: Expert-Enhanced Heuristic Navigation of Chemical Space (eHACS). Prosjektleder er Vidar Jensen, Kjemisk institutt.

– En grunnleggende utfordring i letingen etter nye antibiotika og andre legemidler er at antallet mulige molekyler er nærmest uendelig stort. Selv om vi kombinerer bare et lite antall av grunnstoffene, blir antallene mulige molekyler astronomisk høye, så høye at det er umulig å lete igjennom den berømte høystakken molekyl for molekyl. I eHACS vil vi heller, ved å kombinere kjemi, maskinlæring og datavitenskap, visualisering og biomedisin, utvikle metoder som kan lete seg igjennom høystakken på en smartere måte ved å utnytte informasjonen fra relativt få molekyler, sier professor Vidar R. Jensen.

Arbeidspakkelederne i prosjektet er Vidar R. Jensen og Bengt Erik Haug ved Kjemisk institutt, Ruth Brenk ved Institutt for biomedisin og Helwig Hauser ved Institutt for informatikk. 

Spleiselag om viktige utlysninger

Universitetet i Bergen har gått inn med halvparten av de 125 millionene som nå er tildelt til våre miljøer gjennom Fellesløftet, Forskningsrådet med resten. Søknadene er vurdert av faglige paneler gjennom Forskningsrådet på vanlig måte. Etter vurderingen har en komité ved Universitetet i Bergen valgt ut de fem prosjektene som får finansiering. 

Rektor Margareth Hagen er glad for at Fellesløftet lot seg realisere, også i et år med stramme budsjetter:

– Fellesløftet fremmer forskningsinitierte problemstillinger, og er derfor en viktig del av Forskningsrådets utlysninger. Stor gratulasjon til Universitetet i Bergens prosjektledere, sier Hagen.

Se alle prosjektene som har fått bevilgning fra Forskningsrådet her