Kampen om småfisken

Samaki er et forsknings- og kapasitetsbyggingsprosjekt ledet av UiT – Norges arktiske universitet med flere partnere fra Norge og Tanzania. Universitetet i Bergen (UiB) er partner i prosjektet gjennom professorene Jeppe Kolding og Ragnhild Overå. Prosjektet finansieres av Norad gjennom Norhed II-programmet med NOK 20 millioner over seks år.

– Initiativet kom fra marinbiologen Ian Bryceson, som var professor på NMBU og nå emeritus. Han har hatt et langt samarbeid med Jeppe og det er slik vi kom med i prosjektet, sier Overå.

Siden også Kolding nærmer seg pensjonsalder og emeritusstatus allierte de seg med Jorge Santos og Jan Petter Johnsen ved UiTs CRAFT Research Lab. UiT er prosjektleder for det tverrfaglige initiativet.

– Prosjektet dekker et bredt felt innenfor alt som har med fiskeri å gjøre. Det dekker mange disipliner og ser på biologi, økologi, ernæring, levekår, kjønn og menneskerettigheter, forklarer Overå.

Tverrfaglighet står sentralt

En sentral del av forskningssamarbeidet er å utdanne masterstudenter, ph.d.-kandidater og postdoktorer på University of Dar es Salaam og Zanzibar.

– Du kan si at prosjektet dekker hele verdikjeden – fra fjord til bord – der studentene kan spesialisere seg innenfor et vidt spekter, sier Kolding og fortsetter:

– Målet er institusjonsbygging og vi samarbeider tett med lokale undervisere, hvorav enkelte er utdannet gjennom tidligere Norad-prosjekter. Vi har også det lokale havforskningsinstituttet med oss som veiledere.

I praksis betyr denne tverrfagligheten at kandidatene kan velge mellom naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige retninger i studiene.

– Prosjektet skal støtte opp om veiledning og diskusjoner rundt fiskerirelaterte aktiviteter. Påvirke våre perspektiv og oppdatere kunnskap. Rett og slett veilede dem i håndverket med å skrive avhandling, forteller Overå.

Prosjektet er sterkt forankret i FNs Agenda 2030 og involverer en rekke av bærekraftsmålene.

– Fiskeri er sentralt for å nå mål 2, bekjempe sult, mens ernæring er viktig for å oppnå mål 3, god helse for alle. Generelt er jo mål 1, for å avskaffe fattigdom, overordnet hele prosjektet, sier Jeppe Kolding og legger til at likestilling er viktig for flere av målene, ikke minst mål 5 men også mål 16, for å styrke jurisdiksjon, skape stabile institusjoner og verne om menneskerettighetene.

En viktig aktør Samaki-prosjektet samarbeider med er Western Indian Ocean Marine Science Association (WIOMSA), en organisasjon som dekker store deler av Det indiske hav og der nevnte Ian Bryceson var en av grunnleggerne.

Det brukes ikke fossil energi for å produsere denne maten. Den er billig og tilgjengelig for de fattigste. – Professor Jeppe Kolding

Stor samfunnsnytte i prosjektet

I forlengelsen av bærekraftsmålenes plass i prosjektet, er også samfunnsnytten og gjennomslag hos policy makers viktig for forskerne.

– Allerede før prosjektet kom i gang kunne vi jo her peke på en suksess ved at en god del av de som er med som veiledere på den tanzaniske siden, er forskere som er blitt utdannet i tidligere Norad-program. Dette er et bevis på kapasitetsbygging og noe Samaki skal bygge videre på, påpeker Overå.

Prosjektet rommer heller ikke bare forskere og akademiske institusjoner, men baserer seg sterkt på å involvere andre aktører i verdikjeden for småskalafiske i Tanzania.

– Vi har derfor utviklet arbeidspakker i prosjektet som dekker hele spekteret. Det å fiske på lavere trofiske nivåer blir mer og mer utbredt i Afrika. Småfiskene som fanges blir ofte soltørket. Noe som er veldig energibesparende. De er små vitaminbomber, sier Kolding:

– Det brukes ikke fossil energi for å produsere denne maten. Den er billig og tilgjengelig for de fattigste. Det har paralleller til SmallFishFood-prosjektet vårt. Vi vil promotere verdien av småfisk, som hjelper mot feilernæring.

Det å drive med fiske og videreforedling og handel med disse småfiskene er noe som gir jobber til veldig mange folk. – Professor Ragnhild Overå

Vil også vende blikket mot Norge

Men forskerne vil også vende blikket mot Norge og den rike del av verden, der småfisk blir sett på som en slags fattigmannskost.

– Folk spiser jo ikke sild eller ansjos lenger i Norge. Derfor vil vi snu bildet og vise at disse fiskene er mye sunnere enn bare å spise filetene, sier Kolding.

– Fra et samfunnsperspektiv er det å drive med fiske og videreforedling og handel med disse småfiskene noe som gir jobber til veldig mange folk. Det er en viktig dimensjon at inntekten til folk i disse jobbene også styrker matsikkerheten deres. Ikke bare kan de spise fisk, de har råd til en bedre diett, utdyper Overå.

Kolding har jobbet i flere forskningsprosjekter på småskalafiske i en årrekke, både i Karibien, Sør-Amerika, Afrika og Asia. Overå har forsket på småskalafiske i Ghana og andre afrikanske land og er i tillegg med i det tverrfaglige prosjektet Urban Enclaving Futures, som ser på byutviklingstrekk i tre større afrikanske byer (Maputo, Accra og Johannesburg). I Samaki-prosjektet vil de kunne nyttiggjøre seg observasjoner de har gjort og teorier de har utviklet i prosjekter også fra andre geografiske områder. Ikke minst ser de frem til å studere de ulike leddene i verdikjeden i småfiskeindustrien i Tanzania og Zanzibar.

Havlaboratorium om småskalafiske

Både Kolding og Overå deltar også med sin SmallFishFood-partner Marian Kjellevold fra Havforskningsinstituttet i et Ocean Decade Laboratory om småskalafiske i Ghana, med innspill også fra Peru. Også her vil aktører fra hele verdikjeden delta og igjen ser de nytteverdi i forhold til Samaki-prosjektet.

– Et dilemma som vi i økende grad har sett i Norge er diskusjonen om hvorvidt fiskemel skal brukes til menneskemat eller fiskefôr. Vi ser nå det samme i Afrika og Latin-Amerika. Kampen om de små fiskene hardner til med større aktører som vil bruke maten til fiskemel. Det er et økende menneskerettighetsproblem, mener Kolding.

Overå peker på sin side på det store kongolesiske markedet, som er viktig for småfiskere i Tanzania og Uganda, og er relevant for både Samaki- og SmallFishFood-prosjektene.

– Istedenfor å eksportere til fiskemelfabrikker, kan du heller eksportere denne fisken til andre fattige befolkninger i Afrika. I Kongo går tørket småfisk inn i den store fattige befolkningen som mat. Men hvis fiskemelfabrikker kjøper opp småfisken ender den som laksefôr og kyllingfôr, sier hun.

Det er en stor og ideologisk kamp hva disse småfiskene skal brukes til. – Professor Jeppe Kolding

Kampen om småfisken

Nylig tok Astrid Elise Hasselberg doktorgraden ved Havforskningsinstituttet/UiB: Små fisk med stor betydning | Nye doktorgrader | UiB, mens stipendiat Fridah Siyanga-Tembo er i gang med et doktorgradsprosjekt der hun undersøker hvordan småfisk kan brukes i skolematprogrammer. Nå er også FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) interessert i å se på hvordan småfisk kan brukes som tilsetning i måltider til flyktninger for å øke næringsinnholdet i maten disse får.

– Det er en stor og ideologisk kamp hva disse småfiskene skal brukes til, sier Kolding.

Lærerassistent Christiana Naana Sam, som tok master i biologi ved UiB i fjor, er arrangør av havlaboratoriet, som finner sted onsdag 1. juni 2022.

• Du kan lese mer om havlaboratoriet og melde deg på her.