Klart for æresdoktorpromosjon

En islandsk forfatter. En WHO-forsker, en kamerunsk filosof og en samisk billedkunstner. En ledende ekspert på Arktis og en internasjonal toppforsker innen logopedi. Og en UiO-professor, foreslått av gode kollegaer ved Det juridiske fakultet ved UiB.

Alle har de på ulikt vis gjort et fremragende arbeid til gagn for vitenskapen eller gjort en betydningsfull vitenskapelig innsats. Denne uken blir de utnevnt til æresdoktorer ved UiB.

– Det er en stor glede å få gratulere dem med utnevnelsen. Fakultetene har fremmet forslag på kandidater som på hver sin måte har utført betydningsfull vitenskapelig og kunstnerisk innsats og fremragende arbeid til gavn for vitenskapen og kunsten. I sum representerer kandidatene et mangfold som synliggjør den faglige og kunstneriske bredden ved Universitetet i Bergen, sier rektor Margareth Hagen.

Professor Sverker Sörlin, foreslått av Det humanistiske fakultet:

 – Om vi ikke utvikler humanistisk kunnskap, visner både samfunnene våre og vi selv. Det sier Sverker Sörlin til UiB.no.

Han mottar æresdoktoratet for sitt omfattende arbeid innen vitskaps-, miljø- og skogshistorie, samt europeisk og politisk historie. Han har publisert en rekke bøker og artikler, og er en flittig bidragsyter i det offentlige ordskiftet i Norden.

Til daglig er han professor i miljøhistorie ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Som akademiker har Sörlin et svært bredt interessefelt, særlig sentrert rundt samfunnsutfordringar som miljø- og klimapolitikk i lys av humanistiske perspektiv.

– Humanistisk kunnskap handler om ting som holder samfunnene saman og som får dem til å fungere: Språk, verdier, moral, ideer, følelser, kunst, kultur og tenkning. Humaniora handlar om å forstå disse egenskapene hos samfunnet og hos oss selv, sier Sörlin.

Professor Elena Plante, foreslått av Det psykologiske fakultet:

– Jeg føler meg beæret over denne anerkjennelsen fra UiB, og ser på det som et av høydepunktene i karrieren, sier professor Elena Plante.

Hun er en internasjonal toppforsker innenfor logopedi og en pioner i arbeidet med å studere utviklingsmessige språkforstyrrelser hos barn med bruk av strukturell hjerneavbilding.

Plante har bidratt sterkt til å etablere forståelsen av at språkforstyrrelser er en nevrobiologisk utfordring. Gjennom hennes tidlige studier viste hun også at nevrobiologiske tegn gikk igjen i familier, noe som pekte mot en genetisk komponent i tilstanden.

­– Jeg har lenge hatt gleden av et godt forsknings- og undervisningssamarbeid med Institutt for biologisk og medisinsk psykologi og logopedi-programmet, og jeg ønsker å fortsette dette samarbeidet. Jeg ser også frem til å bidra i forskningen rundt språkvansker i Norge, sier Plante.

Her kan du lese mer om Elena Plantes gjesteforelesning.

Kunstner Britta Marakatt-Labba, foreslått av Fakultet for kunst, musikk og design

Billedkunstner Britta Marakatt-Labba er også utnevnt til æresdoktor ved UiB. Hun er foreslått av Fakultet for Kunst, musikk og design, og mottar utnevningen for hennes arbeid  som billedkunstner, debattant og underviser, hvor hun med tydelighet viser hvor sterkt samisk kultur er plassert i samtidskunsten I forbindelse med UiBs store æresdoktorseremoni 2022 kommer hun til UiB for å holde foredraget Da tid-Nu tid.

Se video med billedkunstner Britta Marakatt-Labba her.

Professor Fiamma Straneo, foreslått av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Fiammetta (Fiamma) Straneo er professor i hav og klima, og nestleder for Polar Center ved Scripps Institution of Oceanography, University of California San Diego. 

Hun er en av verdens ledende eksperter på klima i Arktis, og har i en årrekke hatt et tett samarbeid med klimaforskerne ved Bjerknessenteret  og Geofysisk institutt.

Forskningen hennes er publisert i anerkjente tidsskrift som Nature og Science, og har også nådd bredt ut gjennom artikler i New York Times og the Guardian.

Nominasjonen av Straneo forteller om en ekstraordinær forsker:

“Straneo er en svært dyktig underviser og en fantastisk formidler. Hennes forskning, og ikke minst omfattende feltbaserte virksomhet, er bygget opp rundt samarbeidet med internasjonale kolleger – med Straneo i ledende og uegennyttige roller. Hun har en unik evne til å møte både studenter og kolleger til dialog med en kombinasjon av åpenhet, dyp kunnskap og oppfordring til kritisk refleksjon som inspirerer og gir oss alle noe å strekke oss etter."

Straneo kommer til UiB for å motta æresdoktoratet samt holde en gjesteforelesning med tittelen "An oceanographer's journey to the edge of the Greenland Ice Sheet through collaborative, inclusive, interdisciplinary science”.

Professor Hans Petter Graver, foreslått av Det juridiske fakultet

Jussprofessor Hans Petter Graver blir tildelt æresdoktorat for sin omfattende og sterke rettsvitenskapelige produksjon om en rekke rettslige emner, og for sitt arbeid som samfunnsdebattant og leder av ulike lovutvalg.

–  Jeg synes det er en stor ære. Det gleder meg at gode kolleger i Bergen vil gi meg en slik anerkjennelse, sier professor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Jeg ser tildelingen kanskje like mye som en hyllest til de verdiene som jeg gjennom min karriere har forsøkt å fremme, som rettsstat, fellesskapsinteresser og omsorg for kollektive goder, som en hyllest til meg personlig, påpeker Graver.

– Graver er foreslått fordi han er en sentral rettsforsker i vår samtid. Han har blant annet vært opptatt av rettsstaten og akademiske verdier. Jeg er ikke alltid enig med Graver, men det er alltid interessant å diskutere med ham og han er lydhør for alternative synspunkt, sier dekan Karl Harald Søvig, ved Det juridiske fakultet, UiB.

Raijiv Bahl, foreslått av Det medisinske fakultet

– Jeg føler meg beæret og glad, sier WHO-forsker Rajiv Bahl. Han blir utnevnt til æresdoktor  ved UiB for sin forskning på mødre- og barnehelse.

Han har ledet en rekke store internasjonale forskningsprosjekter i lav- og mellominntektsland. Studiene spenner vidt, fra behandling av nyfødtsepsis, diarésykdom og lungebetennelse til forebyggelse av spedbarnsdød hos barn født med lav fødselsvekt ved bruk av den såkalte kengurumetoden. 

I Norge har Bahl gitt viktige bidrag til forskningsprosjekter samt forskerutdanning ved Senter for internasjonal helse (CIH), og Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Han spilte en viktig rolle i utviklingen av undervisningsmaterialet og underviste i flere år i tre av kursene innen epidemiolog ved CIH. Disse kursene er fortsatt aktive og drives av senterets undervisere, men også ved noen av partnerinstitusjonene i Afrika sør for Sahara. 

For tiden er Bahl involvert i flere forskningsprosjekter i WHO som ser på nyfødt- barne og mødrehelse.  

– Hva er den største globale utfordringen med tanke på barn- og mødrehelse? 

– Den største pågående utfordringen er de millioner av liv hos mødre, fostre, nyfødte og barn som går tapt hvert år globalt. Dette til tross for at vi har hjelpemidler til å forhindre det. Videre er flertallet av barn som overlever ikke i stand til å nå sitt fulle vekst- og utviklingspotensial. Å sikre at alle mødre og barn har tilgang til helsetjenester og ernæring kan føre til økt overlevelse og vekst. Til slutt må forskningen sette søkelys på problemer for mødre og barn i ressurssvake områder, sir Bahl.

Bahl er dessverre forhindret fra å komme til Bergen for å delta på promosjonen og holde sin æresdoktorforelesning.

Professor Achille Mbembe, foreslått av Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Den kamerunske filosofen Achille Mbembe har fått en stor leserskare, blant annet ved å trekke linjene fra kolonitiden til nåtidens viktigste tema, som klimakrise, pandemi, rasisme og fremmedfrykt. Han skriver om hvordan historiske erfaringer kaster lange globale skygger, for eksempel når biosfæren blir ødelagt av gruvedrift, eller når voldelige og rasistiske regier vokser fram fra gamle, destruktive samfunnsordner.

Les mer om Achille Mbembe her.

Mbembe opererer i skjeringspunktet mellom filosofi, litteratur, historie og statsvitskap. Han skriv på både fransk og engelsk, og er en av relativt få intellektuelle med base i det globale sør som i vår tid har lukkast i å få ein stor lesarkrets både på den nordlege og sørlege halvkule og på begge sider av Atlanteren.

– Achille Mbembe er kanskje den fremste postkoloniale tenkeren i vår tid. Han har klart å bygge en bro fra eldre tenking om kolonialisme og avkolonialisering til brennbare spørsmål fra i dag, sier professor sosialantropologi, Bjørn Enge Bertelsen, en av forskerne bak nominasjonen av Mbembe til æresdoktor. 

Forfatter og PhD Bergsveinn Birgisson: Foreslått av universitetsledelsen

I det akademiske systemet blir vi fort håndtverkere som skal finne fakta, uten å tenke så mye på mottakerne. Vi blir som tjenere i et maskinere som skal finne en objektiv sannhet. Forfatteren må på sin side tenke bredt og finne historien i det han formidler. Han må ha gode metaforer og vise fram seg selv som et subjekt. Det er ganske frigjørende!

Det sier den islandske forfatteren Bergsveinn Birgisson, som utnevnes til æresdoktor ved UiB for forfatterskapet sitt. I nominasjonen fra universitetsledelsen står det at han han gitt et enestående bidrag til å gjøre kunnskap om den norrøne kulturarven tilgjengelig for et bredt publikum og til å holde interessen og fortolkningen av den norrøne historien levende.

Birgisson setter stor pris på å bli æresdoktor ved UiB, siden det var her han tok doktorgraden sin med avhandlingen Inn i skaldens sinn.

– Ja det er gjevt! Jeg har ikke gått allfarvegen, og jeg har kastet meg ut i nye ting uten å forlate det akademiske. Jeg har prøvd å være i to verdener på en gang, og å se hva som skjer i dem. At jeg nå får et æresdoktorat ser jeg på som en godkjennelse av det arbeidet jeg har lagt ned. Jeg er svært takknemlig for det, sier Birgisson.

Les hele intervjuet med Birgisson her.