Skal utforske mineralressurser ved Jan Mayen

– Mineralforekomstene i Norskehavet kan være betydelige, og vår jobb er å utvikle metodikk og grunnforståelsen som trengs for å kartlegge hvor store de er.

Det sier professor Rolf Birger Pedersen ved UiB, som leder Senter for dyphavsforskning. UiB har de siste tiårene stått i front for forskning på de dype havområdene på norsk kontinentalsokkel. I fjor ble innsatsen organisert i et tverrfaglig senter med økonomisk støtte fra Trond Mohn stiftelse. Dermed får forskerne mulighet til å gjennomføre tokt med moderne fartøy og benytte den best tilgjengelige teknologien til kartlegging av blant annet verdifulle mineraler.

– Den siste uken i mai gjennomførte vi et tokt i Molloydypet mellom Svalbard og Grønland, som er 5.569 meter på det dypeste, for både å gjøre vitenskapelige undersøkelser og teste at utstyret fungerer på så store dyp. Både billedmaterialet og prøvene vi fikk hentet opp fra undersjøiske fjell har meget god kvalitet. Vi har derfor store forventninger til det arbeidet vi skal utføre i sommer i de dype havområdene rundt Jan Mayen. Det blir et veldig interessant tokt.

Steffen Leth Jørgensen (til høyre) ønsker Stener Kvinnsland (styreleder i Trond Mohn stiftelse, Margareth Hagen (rektor ved UiB), Gunn Mangerud (dekan ved Det matematisk-naturvitenskaplege fakultet), Atle Rotevatn (instittuttleder ved Institutt for geovitenskap) og Ingunn Hindenes Thorseth (professor ved Institutt for geovitenskap) velkommen ombord.

Foto/ill.:

Jens H. Ådnanes, UiB

Pedersen og den faglig bredt sammensatte forskergruppen på UiB er ikke de eneste som sitrer av spenning for å få vite mer om «skattene» som skjuler seg i de undersjøiske fjellene mellom Jan Mayen og Bjørnøya. Kunnskapen er viktig som grunnlag for de ressursundersøkelsene som Olje- og energidepartmentet har iverksatt og for kommersielle aktører som ser muligheter for gruvedrift og utvinning av verdifulle metaller. UiB inngikk i januar en avtale om å koordinere et tre-årig kompetansebyggingsprosjekt kalt Eco-Safe Ridge Mining, der hensikten er å undersøke om gruvedrift i dypene på den arktiske midthavsryggen kan foregå bærekraftig og uten alvorlig skade på miljøet. Her deltar flere andre vitenskapelige institusjoner og de industrielle aktørene Equinor, GCE Ocean Technology, Loke Marine Minerals, Adepth Minerals og Aanderaa Data Instruments, samt interesseorganisasjonen Norsk olje og gass. Prosjektet ledes av dyphavsøkolog Pedro Ribeiro ved Senter for dyphavsforskning.

Ingen Klondyke-stemning

– Det som er bra er at forskningsinstitusjonene, myndighetene og industrien er enige om at bred innhenting av kunnskap er nødvendig, og at miljø- og bærekraftsperspektivet er overordnet alt annet, fremholder Rolf Birger Pedersen.

– Alle ser muligheter, og derfor bidrar også industrien finansielt i prosjektet. Men hvis konklusjonen etter den kartleggingen av geologiske og biologiske forhold som vi skal utføre blir at miljøkonsekvensene ved utvinning av ressurser er for store eller for usikre, er jeg sikker på at alle vil slå seg til ro med det. Det råder med andre ord ingen Klondyke-stemning blant dem som deltar, men et oppriktig ønske om å få lære og vite mer, legger han til.

– Den enigheten og tilliten som her beskrives mellom forskere, myndigheter og kommersielle aktører er løfterik og svært viktig, sier daglig leder i Trond Mohn stiftelse, Sveinung Hole. – Når vi som en uavhengig stiftelse for forskning støtter opp om Senter for dyphavsforskning, er det nettopp for at kunnskapsgrunnlaget for et eventuelt nytt industrieventyr skal være så bredt og godt som mulig.

Har oppsummert status for viktige dyphavsområder

For å oppdatere alle interessenter på status for sentrale dyphavsområder, avga Senter for dyphavsforskning i fjor høst en fagutredning om «Mineralressurser i Norskehavet, landskapstrekk, naturtyper og bentiske økosystemer». Her oppsummeres de funnene som er gjort siden de første undersøkelsene av vulkanske områder med fjernstyrte undervannsfarkoster ble gjennomført i 1999, og de første funn av fossile mineralavsetninger som ble gjort samme året. Rapporten inneholder en del om landskapstrekk, naturtyper og oseanografi, men den siste delen har fokus på det biologiske mangfoldet i områdene.

– For oss er det helt sentralt å fremskaffe kunnskap og oversikt både om den dynamiske geologien i dyphavene og om økosystemene, som så langt er lite kjent, understreker Rolf Birger Pedersen. – Vi må huske på at samspillet mellom hav, liv og havbunn har vært styrende for jordens og livets utvikling. Kunnskap om dette samspillet er grunnleggende for vår forståelse av hvordan jorden – og livet på jorden – fungerer som et sammenkoplet system.

Stener Kvinnsland, Rolf Birger Pedersen og Gunn Mangerud ombord forskingsskipet G.O. Sars.

Foto/ill.:

Jens H. Ådnanes, UiB

Forskningstokt i to runder

Den todelte tilnærmingen legger også grunnlaget for organisering og gjennomføring av sommerens tokt med havforskningsskipet G.O. Sars. Når skipet legger fra kai fra Bergen torsdag 23. juni er det vel 20 forskere om bord som i hovedsak skal undersøke mineralressurser i det bratte fjellmassivet i det undersjøiske området nord for Jan Mayen. De avløses etter 14 dager av et like stort team som skal studere økosystemene i området.

– Det vi vet er at de ca 20 centimeter tykke manganrike lagene som dekker mange fjellsider i området, som trolig er dannet over 20 millioner år, inneholder metaller som blant annet kan ha betydning for elektrifiseringen av samfunnet. Men det er også stor interesse for bioprospektering, det vil si utnyttelse av gener og biokjemikalier fra naturen til industriell bruk og medisinsk behandling. Ved å lete etter disse, kan vi dermed også bidra til å løse utfordringer innen medisin og matproduksjon, sier Pedersen.

Til Polhavet neste år

Mens årets tokt går til de dype havområdene ved Jan Mayen, planlegger Senter for dyphavsforskning et nytt tokt i 2023 for å utforske hittil ukjente områder under drivisen i Polhavet, på dyp helt ned mot 5.000 meter. Hensikten med denne ferden til Norges yttergrense mot nord vil være å fremskaffe kunnskap om Polhavets geologiske utvikling, og om hvordan geologiske og biologiske prosesser her påvirker havenes miljø.

Kontaktpersoner:

Rolf Birger Pedersen, professor og leder for Senter for dyphavsforskning ved UiB

Tlf. 913 30 278 / rolf.pedersen@uib.no

Sveinung Hole, daglig leder i Trond Mohn stiftelse

Tlf. 479 00 111 / sh@mohnfoundation.no