Gjorde feltarbeid om mikroplast om bord på Statsraad Lehmkuhl

- Det å være med på Statsraad Lehmkuhl var en unik opplevelse, og en skikkelig pause fra hverdagen. Det gir en spesiell følelse å være så tett på mange andre studenter, på åpent hav og i en så lang periode, sier Madelen Hegrestad om feltarbeidet hun utførte som del av jordomseilingen One Ocean Expedition.

I to måneder seilte hun 11 000 kilometer fra Chile til Fiji sammen med rundt 90 andre studenter, og var både mannskap og forsker underveis. Mens de andre studentene, som tok bærekraftsemnet SDG 200, seilte videre mot Palau, mønstret Hegrestad av på Fiji og dro hjem for å starte forberedelsene til masteroppgaven.

• Er du student og vil skrive masteroppgave om plast? Les mer på Plastnettverket sine nettsider

Mye mikroplast nær store havstrømmer

I oppgaven som nylig ble levert, konkluderer Hegrestad blant annet med at det var signifikant høyere konsentrasjon av mikroplast langs en svær gyre – eller strømvirvel i havet – sammenlignet med havnene og stasjonene lenger unna sentrum av gyren. Videre har studien belyst hvor ulike resultater man kan få ved å bruke to ulike analyseinstrumenter.

- Dette understreker hvor viktig det er å få på plass standardiserte metoder for innsamling og analysering av mikroplast. Først da kan vi virkelig sammenligne resultater fra ulike verdenshav og se på endringer i mikroplastkonsentrasjon over tid, slik at vi kan se om tiltak mot forsøpling har en synlig effekt, slår Hegrestad fast. 

• Les Hegrestad sin masteroppgave om mikroplast i Stillehavet her

Målepunkter i Stillehavet

Før avreise ble Statsraad Lehmkuhl utstyrt med en rekke forskningsinstrumenter, som blant annet ble brukt til å samle inn ulike typer data fra vannprøver verden rundt. Da Hegrestad fikk tilbud om å gjøre datainnsamling til masteroppgaven som del av ekspedisjonen, syntes hun det var en mulighet hun ikke kunne si nei til.

Under feltarbeidet samlet Hegrestad inn vannprøver på 20 målepunkter i det sørlige Stillehavet. Tilbake i Bergen startet arbeidet med å analysere datasettet i laben til Havforskningsinstituttet. I arbeidet med oppgaven har hun hatt et veileder-team bestående av forskere fra UiB, Havforskningsinstituttet og NORCE.

Sammenlignbare data

Hun forteller at forskningen på One Ocean Expedition har vært en sjelden sjanse til å sammenligne funn om mikroplast fra hele verden.

- Det å forske på mikroplast krever stor presisjon i måle- og analysemetode, og siden mikroplast finnes de fleste steder – også i lufta – kan prøvene fort bli forurensede. Dette gjør det vanskelig å sammenligne prøver fra ulike steder og som gjerne er samlet inn med ulike metoder, sier Hegrestad.

Om bord på Statsraad Lehmkuhl jobbet flere forskere med å samle inn slike prøver, og Hegrestad sitt datasett utgjør en del av et større bilde. Datasettet fra ekspedisjonen vil også bli tilgjengelig for forskere over hele verden til å gjøre sine egne analyser.

- Når det gjelder mitt eget datasett, er det spennende at innsamlingen ble gjort langs en svær gyre – eller strømvirvel i havet – hvor plast kan akkumuleres som følge av havstrømmene. Et viktig funn er at det var signifikant høyere konsentrasjon av mikroplast i gyren, sammenlignet med havnene og stasjonene lenger unna sentrum av gyren. Dette kan tyde på at mikroplasten vi har funnet i gyren i Sør-Stillehavet ikke kommer fra stillehavsøyene, men at plasten er fraktet med havstrømmer, sier hun.

Hegrestad forteller at funnene støtter tidligere modelleringer, som har vist at mikroplast fra Sør-Atlanteren fraktes til Indiahavet, og til slutt ender opp i Sør-Stillehavet.

- Dette kan altså være forklaringen til at vi fant såpass høye konsentrasjoner i gyren - kildene til mikroplast i Sør Stillehavet er kanskje større enn tidligere antatt. Plasten vi har funnet kan altså ha reist over store avstander, og har trolig nådd sitt siste stopp i Stillehavsgyren, hvor det kan bli værende i åresvis før det etterhvert blir spist av dyr, synker til havbunnen som følge av vekst av mikroorganismer, eller sakte bevege seg videre til gyren i Nord-Stillehavet, sier hun. 

På kartet ser vi stasjonene mikroplastprøvene ble samlet fra på seilasen fra Chile til Fiji.

Foto/ill.:

Google Maps

Små plastpartikler

Hegrestad forteller videre at de dominerende plasttypene i hennes datasett var polypropylen og polyetylen, som også er de mest produserte plasttypene. Dette brukes i mange ulike typer emballasjer, men også i en del fiskeriredskaper. 

Et annet viktig funn i prosjektet, var at 98 % av partiklene var mindre enn 300 μm, mens de aller fleste publiserte studier fokuserer kun på partikler større enn 300 μm, grunnet begrensninger i innsamlingsmetode. Det viser ifølge Hegrestad at mange tidligere studier har underestimert mengden mikroplast. 

Trenger mer forskning

- Jeg er veldig interessert i spørsmål som går på menneskelig påvirkning av miljøet, og plastforurensing er nettopp et slikt tema. Min masteroppgave handler sånn sett ikke om ren biologi, men forekomsten av mikroplast i havet vil i høy grad påvirke dyrelivet – og dermed oss.

Hegrestad sier at det i dag ikke er så mange gode løsninger når mikroplasten først har havnet i miljøet.

- Derfor er det viktig med mer kunnskap om dette fagfeltet – både når det gjelder spredningen og mulige kilder til mikroplast i havet – for å kunne lokalisere de rette tiltakene. Det er mye vi ikke vet om hvilken effekt mikroplast har på livet i havet, men skadevirkningene er trolig veldig store. Forskningen fra Statsraad Lehmkuhl er et viktig bidrag til dette feltet, og noe som er veldig spennende å være en del av, slår hun fast.