Hjem
Aktuelt
Romforskning

Prestisjetung ERC-tildeling til romforsker Karl Magnus Laundal

Karl Magnus Laundal vil med sitt ERC Consolidator Grant forske på hvordan jordens atmosfære er koblet sammen med verdensrommet.

Nordlys fra Den internasjonale romstasjonen. Innfelt foto av romforsker Karl Magnus Laundal.
Karl Magnus Laundal (innfelt) er tildelt ERC Consolidator Grant for sin romforskning. Bildet viser nordlyset sett fra Den Internasjonale Romstasjonen.
Foto/ill.:
NASA / UiB

Hovedinnhold

- Dette var virkelig gode nyheter, sier en svært opprømt og fornøyd romforsker Karl Magnus Laundal ved Birkelandsenteret for romforskning, Universitetet i Bergen, etter dagens gladmelding fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Kobling mellom atmosfæren og verdensrommet

Ved lunsjtider i dag, 31. januar, ble det sendt ut en pressemelding fra ERC hvor det ble kjent at Laundal er blant de stolte mottagerne av årets ERC Consolidator Grants. Dette er tildelinger med betydelige økonomiske rammer, på rundt 20 millioner norske kroner. Midlene vil ifølge Laundal gå til et prosjekt som handler om å forstå hvordan jordens atmosfære er koblet sammen med verdensrommet. Forskningen vil også bidra til bedre forståelse av romværet.

- Når nordlyset med sine flotte farger viser seg på himmelen, er dette i praksis et synlig bilde på vekselvirkningen mellom plasma fra verdensrommet og jordens egen atmosfære. Men selv om dette samspillet har vært kjent i mange tiår, er det fremdeles veldig mye vi ikke forstår, forteller Laundal, og viser til et oppsiktsvekkende forskningsfunn fra hans egen doktorgradsavhandling for over 10 år siden:

- Takket være samtidige satellittdata over jordens nordlige og sørlige halvkuler, fikk vi den gangen vist at nordlys og sørlys av og til kan være helt forskjellige, eller asymmetriske, som det heter innen forskningen. Men hvorfor denne asymmetrien oppstår, kan vi ennå ikke forklare den dag i dag.

Skal utvikle 3D-modell

I sitt nye prosjekt vil Laundal erstatte dagens to-dimensjonale koblingsmodeller som romforskerne bruker, med en egenutviklet tre-dimensjonal numerisk koblingsmodell. Kort fortalt vil en slik «oppgradering» bidra til en langt mer realistisk gjenskaping av fysikkens lover.

Videre har det så langt vært mangelvare på målinger av fysiske parametere med høy nok oppløsning, men dette er i ferd med å endre seg.

- Nå i 2023 er i grunnen det perfekte tidspunkt å utvikle en ny og forbedret modell siden plasma- og magnetfeltmålinger av svært høy oppløsning snart vil bli gjort tilgjengelige gjennom NASAs EZIE-satellitter og fra et nytt radarsystem som heter EISCAT3D, forteller Laundal, som selv er teamleder i EZIE-prosjektet.

Romværet spiller en stadig større rolle

Selv om det er nysgjerrigheten til å forstå verden rundt seg som er drivkraften hos Karl Magnus Laundal, erkjenner han at forskningen også kan ha stor samfunnsmessig nytte.

- I dagens moderne samfunn spiller romværet en stadig viktigere rolle gjennom å påvirke både satellitter og fly, som derfor må ta hensyn til aktiviteten som finner sted. Et annet romværsfenomen handler om magnetiske forstyrrelser på bakken, og som i verste fall kan gi strømbrudd i store områder. Det er derfor avgjørende at vi forstår samspillet mellom jorda og vårt nære verdensrom, sier Laundal.

Fornøyd instituttleder

- Dette er det tredje store prosjektet Karl Magnus Laundal drar i havn. Fra før har han et Trond Mohn Stiftelse Starting Grant, og et stort Fripro-prosjekt. Gratulerer så mye, sier instituttleder på Institutt for fysikk og teknologi (IFT) ved UiB, Kjetil Ullaland

Han forteller at instituttet nå vil ha to forskere som har TMS Starting Grant og et ERC-prosjekt samtidig. Den andre er Justas Zalieckas, som fikk tildelt både ERC Starting Grant og TMS Starting Grant på tampen av 2022.

- Dette viser at våre unge forskere lykkes og er synlige både nasjonalt og internasjonalt, slår instituttlederen fast, og er glad for anerkjennelsen til romforskningen i Bergen.

- Birkelandsenteret er nå inne i sin siste fase som Senter for fremragende forskning (SFF), og det er selvfølgelig svært hyggelig at det sterke fagmiljøet opprettholder aktiviteten med gode og spennende prosjekter videre. Det samme fagmiljøet har også hatt et ERC Advanced Grant tidligere, ved professor Nikolai Østgaard. Det betyr mye for romforskningsmiljøet og instituttet at vi kan holde god kontinuitet og på den måten ta vare på kompetansen som er opparbeidet over svært mange år, avslutter Ullaland.