Vinnere av årets Meltzerpriser

Under Meltzermiddagen 8. mars ble det kunngjort at Henriette Aksnes ved Institutt for biomedisin ved Det medisinske fakultet og Iain George Johnston ved Matematisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet begge er årets mottakere av Meltzerprisen for yngre forskere.

Prisen for fremragende forskningsformidling gikk til Lars Thore Fadnes ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet.

Du kan se bilder fra utdelingen her.

Mellom matematikk og biologi

Professor og matematiker Iain George Johnston ble nominert for sitt arbeid som kombinerer matematiske, statistiske og eksperimentelle tilnærminger for å lære om den biologiske verden, noe som har gitt svar på spørsmål med stor innvirkning på tvers av biologi og medisin.

— Jeg er veldig takknemlig overfor Meltzerfondet for denne æren. Jeg skylder også enormt mye til folkene som har hjulpet til med suksessen til forskningsprogrammet mitt, sier Johnston.

Han trekker frem støtten fra familie og venner, lærere, mentorer og kolleger som avgjørende.

— Jeg er også veldig takknemlig for mulighetene til å gjøre åpen og tverrfaglig forskning, noe som oppmuntres ved UiB. Det er et virkelig flott miljø å drive med vitenskap og å bygge og utvide nye samarbeid i, sier prisvinneren.

Helt fra barndommen har Johnston vært interessert i matematikk, datamodellering, mønstre og strukturer og hvordan datamaskiner kunne avsløre dem. Han ble også fascinert over mangfoldet han så i den biologiske verden. Disse interessene har dannet mye av grunnlaget for valg av forskningsfelt for matematikeren.

— Ved å kombinere matematiske modeller med data kan vi gjøre biologiske eksperimenter som ville være umulige i laboratoriet. Vi kan stille spørsmål om evolusjon over store tidsskalaer, eller om små prosesser som ville være umulig å observere direkte.

Forsker og rollemodell

I nominasjonen av molekylærbiolog Henriette Aksnes ved Institutt for biomedisin blir det trukket fram at hun gjennom studietiden og som ansatt ved UiB har vært et sterkt forbilde for sine medstudenter og kolleger, både som veileder av studenter og som forsker.

Hun har hatt stor arbeidskapasitet og har vist stor vilje og evne til å hjelpe alle rundt seg. Slik har hun vært sterkt medvirkende til å bygge et produktivt forskningsmiljø.

— Å vinne denne prisen er stort og en solid anerkjennelse av arbeidet vårt! Jeg har vært heldig å få være del av et veldig gunstig forskningsmiljø med fantastiske og dyktige kolleger. Jeg takker hver og en for det gode lagarbeidet! I tillegg har jeg jobbet hardt, og det betyr derfor mye for meg personlig å få en slik anerkjennelse.

Som mellomleder har Aksnes et bevisst forhold til viktigheten av trivsel og et godt psykososialt miljø på arbeidsplassen. I forskningsgruppene og fagmiljøene kan det være mye gjennomtrekk av tilknyttede personer, og derfor mener hun at det er spesielt viktig å skape et miljø som føles trygt for både studenter og ansatte.

— Det må føles trygt for nykommere å stille spørsmål, da lærer man raskt. På samme måte gjør et godt miljø at flere deler nye idéer og foreslår endringer, noe som øker evnen til nytenkning og fremmer kreativ problemløsning og nye forskningshypoteser. I et trygt team er man heller ikke er redd for å gi beskjed dersom det har skjedd feil. Denne typen tillit er avgjørende for å ha god kvalitetssikring av forskningsresultatene, forteller Aksnes.

— Formidling er en viktig del av arbeidet som forsker

Professor Lars Thore Fadnes ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ble tildelt Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling.

— Det er en veldig stor ære å motta denne prisen, og også veldig kjekt at en del av forskningen jeg har bidratt til når relativt bredt ut, sier Fadnes.

Hovedtemaene for forskningen hans er kostholdsmønstre, kronisk sykdom og leveutsikter, rusrelatert forskning, legemiddelassistert rehabilitering og levevaner. I nominasjonen trekkes det frem at Fadnes har blitt bredt sitert og intervjuet, både i fagmiljøet og i media, i Norge og internasjonalt.

— Jeg ser på formidling som en viktig del av arbeidet som forsker, ikke bare til fagfeller men også til beslutningstakere, og i mange tilfeller til større deler av befolkningen, sier Fadnes.

Han forteller at han forsøker å tilpasse formidlingen og målgruppe for hvert funn, alt etter hvem som kan ha nytte av informasjonen.

— Som forskere har vi en viktig rolle og unik mulighet i å bidra til at viktige fremskritt når ut til de som kan ha nytte av kunnskapen. I mange tilfeller vil et tett og godt samarbeid med media kunne gjøre at en kan nå bredere ut med nye funn med betydning for større grupper, sier Fadnes.

Prisvinnernes råd

Hvilket råd vil du gi til studenter som har ambisjoner om å bli forskere selv?

— Finn arbeid du trives med, finn deg en god mentor og bring lærdommen videre ved å selv veilede studenter. Forskning handler på mange måter om å lære seg et tankesett, sier Henriette Aksnes.

Hun fortsetter: — Jeg har vært heldig med mine veiledere og hatt gode forbilder å se opp til. Spesielt Professor Thomas Arnesen som var min veileder under doktorgraden, og nå er min leder og mentor, har vært en viktig person som har bidratt til at det har vært mulig for meg å etablere en forskerkarriere. Jeg er veldig takknemlig og håper at jeg etter hvert kan komme i posisjon til å selv investere i kommende forskerspirer. Det er veldig gøy og inspirerende å jobbe sammen med oppvakte studenter. Det motiverer meg til å holde meg oppdatert faglig og metodisk og til å by på mitt beste, sier Aksnes.

— Be om råd og input fra en så bred gruppe fagfolk som mulig. Tidlig i karrieren min var det veldig verdifullt for meg å aktivt gå inn for å komme i kontakt med andre disipliner og fagområder enn mitt eget. Både å tilegne seg tekniske ferdigheter som å plukke opp en pipette og lære seg normene på tvers av ulike disipliner har vært verdifullt. Dette har bidratt til at jeg har kunnet dannet og beholde produktive tverrfaglige samarbeid, og det har gitt kule ideer til nye prosjekter, sier professor Iain George Johnston.

Hvilke råd vil du gi andre forskere som ønsker å nå bredere ut med forskningen sin?

— Jeg tenker det er viktig ved formidling, ikke minst når en formidler til andre enn nærmeste fagfeller, å bruke et språk som flest mulig kan forstå. Da må en ofte fjerne en del fagspesifikke begreper og gjøre flere forenklinger. Dette kan føles litt ukomfortabelt siden en kan få noe mindre presisjon på bekostning av bredere forståelse, sier prisvinneren for fremragende forskningsformidling, Lars Thore Fadnes.

Prisvinnerne er alle tildelt 150 000 kroner hver