Forslag om å endre abortnemndene støttes av UiB-forskning

– Det er veldig fint at utvalget er så tydelig på behovet for oppfølging til kvinner i etterkant av en abort. Mangelen på oppfølging gikk igjen hos alle kvinnene vi intervjuet, sier Marte Sandvik Haaland. 

Hun er forsker ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og prosjektleder for forskningen som har sett på kvinners erfaring med abortnemnder. 

Utvalget har foreslått å avvikle dagens abortnemnder og erstatte dem med 5-10 nye som skal behandle søknader om abort etter uke 18. 

– Når de velger å beholde nemndene etter 18. svangerskapsuke, er det fint at de skiller ut det som har med informasjon og rådgivning til den gravide fra nemndene og tydeliggjør nemndsmedlemmenes rolle som beslutningstakere. I studien vår så vi at dette var en uheldig dobbeltrolle som svekket de gravides rettssikkerhet, kommenterer Haaland. 

Regjeringens abortutvalg la torsdag denne uken fram utredningen «Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester». Abortutvalget er et uavhengig utvalg som ble satt ned av regjeringen 17. juni 2022. Mandatet har vært å se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og vurdere alternativer til dagens abortnemnder.

En liberalisering av loven

Professor i statsvitenskap ved UiB, Kari Tove Elvbakken, har forsket på abortpolitikkens historie og står bak boken «Abortspørsmålets politiske historie 1900–2020». Hun sier forslaget fra abortutvalget betyr en liberalisering av dagens lovverk. 

– Det foreslås ikke betingelser, som obligatorisk rådgivning eller tenketid. Flertallet foreslår særlige regler for fosterantallsreduksjon. Utvalget vil ha nye regler og kriterier for abortnemder som skal avgjøre søknader om abort etter 18.uke. De foreslåtte kriteriene ligner på dem som gjelder etter 12. uke i dag. Forslaget fra abortutvalget vil på mange måter lovfeste dagens praksis, sier Elvbakken. 

Et annet viktig funn fra forskningen er at dagens nemndpraksis har ført til en skjevhet i maktforholdet mellom nemndsmedlemmene som beslutningstakere og kvinnen som ønsker abort. 

– Dagens system tar i liten grad høyde for at de fleste andretrimesteraborter er etter paragraf 2c, og er avbrudd av ønskede svangerskap. Det er lite plass til partner i slike prosesser, og systemet virker fremmedgjørende og lite imøtekommende, sier Marte Sandvik Haaland. 

Paragraf 2c i abortloven tillater abort etter tolvte svangerskapsuke hvis fosteret har en alvorlig diagnose eller hvis legen mener at svangerskapet vil påvirke kvinnens psykiske og fysiske helse negativt. 

Skal på høring

Uklarhet og ulik praksis knyttet til abortnemndens oppgave utover det å fatte et vedtak, skaper risiko for at viktig informasjon ikke formidles til kvinnene og svekker deres rett til å ikke delta i nemndsmøtet, samt deres rett til god og riktig informasjon om selve aborten og om tiden etter. Dette kommer fram i forskningsrapporten som ligger til grunn for abortutvalgets utredning. 

Det er knyttet spenning til hvordan den politiske prosessen videre vil bli. 

– Arbeiderpartiet har programfestet selvbestemt abort innen 18.uke og Senterpartiet vil beholde dagens lov. Med det nye lovforslaget fra abortutvalget blir det derfor interessant å se hva regjeringen vil foreslå. Partiene som vil utvide grensen for selvbestemt abort har flertall på Stortinget, så de politiske prosessene i regjering og storting blir spennende å følge med det nye lovforslaget, sier Kari Tove Elvbakken. 

Det nye forslaget til abortlov skal nå ut på høring med frist 22. mars 2024.