Ny studie: Slik kan politikerne få folket med på grønne klimaavgifter

Bevegelsen rundt De gule vestene i Frankrike, som ble utløst av en drivstoffavgift, er en illustrasjon av hvor komplekst det kan være å innføre klimapolitikk. Men en ny studie på norske innbyggere viser at folk kan være villige til å akseptere ambisiøse grønne tiltak, hvis det også samtidig blir satt i gang omfordelingstiltak.

Et eksempel på en feilet politikk

Å beskatte drivstoff anses som et av flere viktige tiltak for å få ned klimagassutslipp.

– Hvis man gjør drivstoff dyrere, blir det mer interessant for folk å finne alternativer, og hvis man får ned drivstofforbruket, reduserer man utslippene på en mekanisk måte. Så dette kan sees på som nødvendig politikk. CO2 må gjøres dyrere, sier professor Michaël Tatham ved Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen.

Men da Frankrikes president Emmanuel Macron økte drivstoffavgiften i 2018, ble han møtt med protester. Forslaget ble møtt med raseri og gjentakende demonstrasjoner fra en grasrotbevegelse som kalte seg De gule vestene. Til slutt måtte Macron snu om avgiftsøkningen.

– Dette er et eksempel på en feilet politikk. Grunnen var ikke at folk ikke trodde på klimaendringer, eller på at tiltaket var nødvendig, men fordi kostnadene for enkeltindividene ble oppfattet som for høy og som urettferdig, fordi det påvirket enkelte deler av samfunnet mer enn andre, sier Tatham.

En av slagordene til De gule vestene var «verdens ende, månedens ende: endre systemet, ikke klimaet».

– Selvfølgelig bryr alle seg om verdens ende, men når den største bekymringen din er å få slutten av måneden til å gå opp, virker verdens ende mye fjernere og derfor mindre presserende – spesielt sammenlignet med slutten av hver måned, sier Tatham.

Få valgmuligheter

De som ble mest påvirket av avgiftsøkningen til Macron, var folk som bodde på landet. De brukte brensel til oppvarming og hadde ikke tilgang til offentlig transport. De hadde ingen alternativer til å bruke bil.

– Disse folkene har ikke mange valgmuligheter, og de har ofte ikke høy inntekt. Hvis politikere bestemmer seg for å gjøre noe dyrere, treffer det disse menneskene mye mer enn mer velstående folk i byer, som har flere alternativer til rådighet, sier Tatham.

Skiller

Michaël Tatham og professor Yvette Peters, som også jobber ved Institutt for sammenlignende politikk, var interessert i å finne ut om det finnes en måte å innføre ambisiøs klimapolitikk på, samtidig som man får støtten til befolkningen. De ønsket også å finne ut om det er en parallell til Gule vester-bevegelsen i Norge.

De har derfor gjennomført et såkalt undersøkelseseksperiment på norske innbyggere. De har undersøkt hvordan forskjellige egenskaper ved politikken kan skape «støtte-skiller» i samfunnet. Forskerne sammenlignet godt utdannede folk i byene med folk med mindre utdanning på landet, og fant at motstanden mot politiske tiltak øker når kostnadene for individet øker, uten at dette er helt rett frem. 

Må handle om mer enn klima

Tatham og Peters sin studie viser at myndighetene kan redusere avstanden mellom disse to gruppene hvis de bruker pengene fra en drivstoffavgift til å omfordele til husholdninger med lavere inntekt.

– I studien vår viser vi at nordmenn kan akseptere opp til 35 prosent økning i drivstoffprisen – noe som er ganske dyrt – hvis andre ting også følger med, som omfordeling til husholdninger med lavere inntekt. Da får folk som har mindre penger noe tilbake fra avgiften. Man korrigerer altså for noe av urettferdigheten i at tiltaket i utgangspunktet får mest konsekvenser for dem med lavere inntekt, sier Tatham.

Artikkelen «Fueling opposition? Yellow vests, urban elites, and fuel taxation» som ble publisert i Journal of European Public Policy, ble i mai tildelt prisen for beste artikkel i 2023.

– En av hovedbudskapene våre er at hvis klimapolitikk skal være vellykket, må det handle om mer enn klima. Det må handle om konsekvensene denne politikken vil ha for samfunnet generelt, sier Tatham.

Kan skje i Norge

Det som er annerledes med Tatham og Peters’ studie, er at den ser på hvordan politikk påvirker folk forskjellig avhengig av hvem de er.

–  Vi ser at hvem du er har noe å si. I dette tilfellet hvorvidt du bor på landet og har mindre utdanning. Og hvis det er en gruppe som føler at den alltid er taperen, og folk i denne gruppen innser at det er flere som dem, og får en gruppeidentitet, kan de mobilisere og protestere. Dette er det som skjedde med De gule vestene i Frankrike, og det kan komme til å skje med det vi kaller «de norske gule vestene», sier Tatham.

Yvette Peters mener hun ser noen tegn i tiden som ligner på oppspillet til Gule vester-bevegelsen.

– Vi har ikke sett demonstrasjoner her i Norge som ligner på Gule vester-bevegelsen ennå, men fremveksten av partier som Folkets parti/Folkeaksjonen nei til mer bompenger og Industri- og næringspartiet er signaler om at disse spørsmålene står på spill også her, sier Yvette Peters.

Dårligere representert

Forskning har vist at preferansene til dem med mindre utdanning og lavere lønn i mindre grad påvirker politikken.

– De er dårligere representert. Det betyr at det politikere foreslår ikke passer med deres preferanser, sier Peters.

Peters og Tatham understreker viktigheten av at politikere kommuniserer godt hva de gjør, og hvilke tiltak politikken deres består av.

– I Frankrike innførte Macron og regjeringen hans noen kompenserende tiltak da de økte drivstoffavgiften, men mange visste ikke om dem, og disse tiltakene var heller ikke sterke nok. De burde ha gjort mye mer, sier Tatham.

Vinnere og tapere

– Hva er deres budskap til politikerne?

– All klima- og energipolitikk vil ha noen negative konsekvenser for innbyggerne. Endrer du noe, skaper du også vinnere og tapere. Sørg for at du tenker på konsekvensene for subgrupper, også de gruppene som sjeldnere er representert, sier Tatham.

– Har dere håp for fremtiden? 

– Ja, det har jeg. Vi trenger ambisiøs klimapolitikk, og forskningen vår viser at dette er politisk mulig – hvis forslagene kan handle om mer enn klimaendringer, og også adresserer folks daglige utfordringer og bekymringer. Forhåpentligvis vil denne forskningen ende opp på skrivebordet til noen beslutningstakere, sier Peters.

Referanse: 

Michaël Tatham og Yvette Peters: «Fueling opposition? Yellow vests, urban elites, and fuel taxation». Journal of European Public Policy, 2023.