Over 470 millioner til forskningsinfrastruktur
Fagmiljøer ved Universitetet i Bergen får over 470 millioner til å etablere eller oppgradere viktige kjernefasiliteter og datainfrastrukturer. – En anerkjennelse av UiB som forskningsuniversitet, sier viserektor.
Hovedinnhold
Kunnskapsdepartementet kunngjorde i dag at de har bevilget til sammen 1,3 milliarder kroner til etablering eller oppgradering av forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet. Dette kan gi over 470 millioner til kjernefasiliteter og datainfrastrukturer som ledes av Universitetet i Bergen (UiB). I tillegg deltar våre fagmiljøer som partner i andre prosjekter som har fått finansiering.
– Dette er en fantastisk anerkjennelse av forskningen ved universitetet, og svært viktig for den videre forskningen i disse sterke fagmiljøene, sier viserektor Gottfried Greve.
UiB leder eller deltar i over halvparten av de finansierte prosjektene.
– Resultatet er det beste vi har oppnådd innen infrastruktur og en bekreftelse av vår posisjon som et viktig forskningsuniversitet. UiB tar nasjonalt ansvar for å etablere og drifte disse viktige infrastrukturene som brukes av forskere i Norge og Europa i fellesskap, fremhever han.
Disse prosjektene som ledes av UiB får finansiering:
Jubel på Matnat
– Dette er en skikkelig gledelig nyhet! Tildeling av fire nasjonale forskningsinfrastrukturer til fakultetet er utrolig viktig for å styrke sterke forskningsmiljøer, sier dekan Gunn Mangerud ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
– Jeg vil først og fremst gratulere fagmiljøene som får tildelingene; skal våre forskere lykkes, er infrastruktur avgjørende. De fire tildelingene bygger opp om fagfelt som er viktige, strategiske områder for oss og samarbeidspartnerne våre, og inkluderer marin forskning, geofarer, bioinformatikk og kjemiske oppdagelser. Tre av dem bygger videre på allerede eksisterende viktig nasjonal infrastruktur, mens NorHTE er den første av sitt slag i Norge. NorHTE vil gi norske forskningsmiljøer toppmoderne instrumentering for høyhastighetseksperimentering (HTE) og avansert materialproduksjon i fag som kjemi, farmasi og materialvitenskap gjennom å kombinere automatisering, toppmoderne robotikk, kjemometri og maskinlæring.
Jeg vil også legge til at med de ambisjoner som eksisterer for norsk, marin polarforskning, så er tildelingen til vår robotikkfasilitet som det eneste nasjonale ROV-systemet for dyphavsforskning, noe vi virkelig gleder oss over. Dette er essensielt for å drive norsk dyphavsforskning videre.
For fakultetet er det også svært gledelig at NORCE fikk finansiering til INES2 og ICOS som begge har stor betydning for vårt klimaforskningsmiljø knyttet til Bjerknessenteret, sier Mangerud.
Les også NORCEs nettsak om 280 millioner til klimamodellering
.. og på SV-fakultetet
– Det er all grunn til å gratulere miljøet ved DIGSSCORE som over tid har jobbet målrettet mot å bygge opp en nasjonal infrastruktur for surveydata. Med basis ved Universitetet i Bergen vil KODEM samle de fremste statsvitenskapelige miljøer i Norge til en koordinert datainnsamling som vil gi unike muligheter for samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig forskning på demokrati og styresett i Norge, sier dekan Jan Erik Askildsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
– Data som vil bli samlet inn over tid, vil gi grunnlag for en rekke prosjekter, avhandlinger og studentoppgaver ved de samarbeidende institusjoner. For SV fakultetet vil innvilgelse av KODEM videreføre et forskningsmiljø som er satset på og bygget systematisk opp over tid. Og ikke minst er det en anerkjennelse for pågangsmot og kreativitet i forskningsmiljøet ved DIGSSCORE, avslutter dekanen.
Deltar i flere infrastrukturer nasjonalt
Fagmiljøer ved UiB deltar også i disse prosjektene som ledes av andre institusjoner:
- E-INFRA 2023 - A National e-infrastructure for Science
- Norwegian Brain Initiative (NORBRAIN) – a large-scale infrastructure for 21st century neuroscience: Stage 4
- Norwegian diachronic corpus 200–1814
- Infrastructure for Norwegian Earth System modelling phase 2 (INES2)
- Integrated Carbon Observation System (ICOS) Norway and Ocean Thematic Centre (OTC), phase 3
- Swiss-Norwegian Beamlines (SNBL) at ESRF 2025-2028
- National proton therapy research infrastructure (forprosjekt)
- Learning Analytics Infrastructure: Infrastructure for data-driven research and practice in higher education and workplace learning (forprosjekt)
- Growing Up in Digital Europe – preparation in Norway (GUIDEPREP-NOR) (forprosjekt)
Takker alle som har bidratt
Viserektor Greve takker de over hundre UiB-ansatte som har deltatt i søknadsarbeidet, uansett resultat denne gangen.
– Det er fortsatt en stor utfordring at mange ikke får midlene de har behov for, også når vi vet hvor mye arbeid som er lagt ned i søknadene. Vi vet at mange fagmiljøer på UiB har høye ambisjoner, og vi har allerede startet arbeidet frem mot neste søknadsfrist som vi forventer blir i 2025, sier han.
Om Forskningsinfrastruktur
«Forskningsinfrastruktur» kan for eksempel være avansert vitenskapelig utstyr, databaser, registre, arkiv eller samlinger.
Gå til Forskningsinfrastruktur på UiB
Forskningsinfrastruktur finansieres nasjonalt, men det er koordinert strategisk samarbeid på europeisk nivå gjennom:
- Norsk veikart for forskningsinfrastruktur
- Det europeiske veikartet for forskningsinfrastruktur - ESFRI
UiB er vertsinstitusjon for en rekke større forskningsinfrastrukturer. Slike kjernefasiliteter utgjør en viktig ressurs for norske forskningsmiljøer. De driftes ofte i samarbeid med andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. UiB leder blant annet seks norske noder i europeiske infrastrukturer og deltar som partner i mange andre.
Flere av UiBs forskningsinfrastrukturer har blitt etablert ved hjelp av støtte fra Forskningsrådets finansieringsordning "Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur" som nest etter UiBs grunnbevilgning er viktigste finansieringskilde for forskningsinfrastruktur. Infrastrukturene tiltrekker seg og samler sterke enkeltforskere og miljøer som er attraktive partnere i EU prosjekter. UiB har hatt betydelig gjennomslag i infrastrukturutlysningene i Horisont Europa, og er blant de ti største aktørene i hele rammeprogrammet målt etter antall deltakelser.
Søknader høsten 2023
Forskningsrådet lyste ut inntil 1,3 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet med søknadsfrist 15. november 2023 og mottok 130 søknader og 33 forprosjektsøknader.
– Norske forskingsmiljø, både i akademia og næringslivet, får på denne måten høve til å flytte forskingsfronten og styrkje konkurransekrafta med tilgang til dei beste laboratoria, utstyra og databasane. Vi er veldig glade for no å kunne setje desse pengane i arbeid, sier administrerande direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i kunngjøringen i dag.
Beløpene som er nevnt er beløpet fagmiljøene har søkt om. Endelig tildelt beløp blir avgjort i forhandlinger mellom Forskningsrådet og hvert enkelt konsortium, og vil kunne bli lavere enn beløpet det er søkt om.
