Innovativt verktøy fra UiB og MIT gir ny innsikt i teater- og kulturhistorien

– Vi håper at det nye verktøyet skal gi oss nye innsikter i teater- og kulturlivet i Europa på 1700-1800-tallet, sier Kallenbach. Søke- og visualiseringsverktøyet er finansiert med midler fra MIT-UiB Seed Fund.

– Såkornmidlene har gitt oss en fantastisk mulighet til å lage en modell og et grunnlag for et større prosjekt som på sikt kan gi oss mange nye innsikter, sier Ulla Kallenbach, professor i teatervitenskap ved UiB.

Kallenbach har ledet prosjektet sammen med sin partner Jeffrey Ravel ved MIT. Studenter fra begge institusjoner har også hatt en betydelig rolle i pilotarbeidet. Anne McCants, professor i historie ved MIT har også vært involvert i prosjektet sammen med utviklere fra Universitetsbiblioteket ved UiB.

Analyser på tvers av landegrenser

Det er inntil videre datasett fra Danmark, Nederland og Frankrike som inngår i det digitale verktøyet og er fra perioden 1748-1778. Første fase av prosjektet har handlet om å kartlegge- og implementere datasettene, og legge grunnlag for videre analyser.

– Vi håper at dataene på sikt skal kunne gi oss flere svar på hvordan teaterstykker har reist mellom land, teatrenes økonomi, kunstnernes arbeidsforhold og en samlet ny kunstforståelse av denne perioden, sier Kallenbach.

Datasettene inneholder ulike opplysninger, som betyr at noen analyser kun kan utføres på tvers av enkelte datasett.

– Vi har noen opplysninger som er felles for alle datasettene. Dette gjelder navn, titler og oppføringsdatoer. De franske og nederlandske datasettene inneholder også informasjon om inntekter og utgifter. Vi har i tillegg informasjon om casting i de danske og franske datasettene, sier Kallenbach.

Estetiske preferanser i ulike land

Søkeverktøyet inneholder filtre som gjør at det allerede nå er mulig å sammenligne oppføringsdatoer. Det gir blant annet mulighet for å studere forskjeller i publikumsgrunnlaget, og hvor ofte de ulike teaterstykkene ble satt opp.

– Vi kan også sammenligne preferanser for sjangre. Her ser vi blant annet at Paris hadde mange flere oppsetninger med tragedier, mens komedier var det som ble spilt i København. I denne tidsperioden var tragedien nesten fraværende i København, sier Kallenbach.

Hun håper at den kvantitative analysen etter hvert skal gi noen svar på hvordan estetiske preferanser utvikler seg i ulike land, og se på hvordan mobiliteten har vært mellom landene.

Ny kunnskap om kultur og mobilitet

Kallenbach tror kunnskapen også kan være nyttig for andre fagmiljøer.

– For øyeblikket er vi et tverrfaglig team av forskere innenfor teatervitenskap, historie og litteraturvitenskap. Men prosjektet kan også være relevant for forskere med samfunnsvitenskapelig interesse i kultur og mobilitet.

Prosjektgruppen håper nå at de kan få midler til å utvide prosjektet. Da vil også data fra databaser i England, Frankrike, Haiti og Norge bli inkorporert i verktøyet. Målet er å tilpasse og bearbeide dataene slik at datasettene kan bli mer kompatible.

– Når vi har dette datagrunnlaget på plass kan vi også se nærmere på kjønn og casting, mobilitet og hvordan storpolitiske begivenheter som for eksempel krig har påvirket teaterrepertoarene og kulturlivet i ulike land, sier Kallenbach.