Kjemper for stillehavsøyene
I sitt doktorgradsprosjekt ser UiB-forskeren Camilla A. Borrevik på klimautfordringene som øynasjonene i Stillehavet står ovenfor.
Hovedinnhold
Borrevik er doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Hun tilhører The Bergen Pacific Studies (BPS) Research Group, som koordinerer europeisk stillehavsforskning gjennom det EU-finansierte European Consortium for Pacific Studies (ECOPAS).
Klimautfordringer i lokalsamfunnene
– Selv om Stillehavet utgjør nesten en tredel av jordens overflate, og er det aller største havet vi har, vet de fleste i resten av verden overraskende lite om dette området., sier Camilla Agnethe Borrevik.
I doktorgradsprosjektet sitt ser hun på oppfatninger, tilpasning og effekter knyttet til klimautfordringene i lokalsamfunnene på øyene i Stillehavet. Spesielt er hun interessert i hvordan klimaendringer blir forstått i seg selv.
Borrevik har gjort feltarbeid blant annet på Fiji og i Salomonøyene, men mesteparten av feltperioden ble tilbrakt på Palau, en øystat som ligger rundt 650 kilometer øst for Filipinene. Som mange andre av stillehavsøyene er Palau svært utsatt for klimaendringer, og lavtliggende områder kan risikere å bli ubeboelige eller forsvinne helt dersom havet fortsetter å stige.
Begrensede ressurser
I desember 2015 var Borrevik med som deltaker i delegasjonen til Palau under klimatoppmøtet i Paris (COP 21).
– Palau har kun 21.000 innbyggere, og har derfor begrenset med menneskelige ressurser med relevant erfaring. I Paris var vi en delegasjon på 40 stykker, og bare 13 av disse, inkludert presidenten, var fra Palau. Jeg var den eneste sosialantropologen, forklarer hun.
Bakgrunnen for Borreviks deltagelse i Paris var feltarbeidet hennes på Palau, der hun blant annet jobbet tett med kontoret for klimaendringer. I tillegg deltok hun aktivt i prosessen med å utarbeide en klimalov for øystaten.
– En klimalov skal gjelde hele samfunnet. På Palau delte de seg inn i ulike samfunnsgrupper, som jobbet seg gjennom hva klimaendringer ville si for helsesektoren, utdanningssektoren og så videre. Fordelen for meg, som sosialantropolog, var å kunne se det fra alle de ulike perspektivene, forklarer Borrevik.
Hun mener at arbeidet med klimaloven var en øyeåpner for mange av deltakerne, som oppdaget at klimaendringer ikke bare er noe som bør diskuteres på et internasjonalt og politisk nivå, men som angår hver og en av dem.
Klimaendringer påvirker livene våre
Til tross for at stillehavslandene har lang erfaring med å tilpasse seg vær og vind, påvirker klimaendringene en rekke aspekter ved øysamfunnene. Havet stiger raskere, stormene blir mer intense og saltvann trekker inn i avlingene.
– I Stillehavet er det å dele mat ekstremt viktig i forbindelse med begravelser og andre seremonier. Når man plutselig ikke lenger har maten man skulle ha delt, fordi avlingene blir ødelagt, blir det et veldig tydelig symbol på problemene, sier Borrevik.
Hun mener at klimaendringene litt for ofte blir fremstilt som noe som bare angår naturen, og ikke menneskene, og understreker viktigheten av å forske på hvordan klimaendringer påvirker menneskelig liv og samfunn, i tillegg til den rent naturvitenskapelige biten.
– Flere har spurt meg hva sosialantropologi har med klimaendringer å gjøre. For meg er det litt rart, for det har jo alt med det å gjøre. Det er jo vi mennesker som er årsaken, og forhåpentligvis også løsningen, på problemet, sier Borrevik.