Forskningsgruppe for søvn, muskelskjelett, infeksjon og laboratorium

SMIL

Forskningsgruppe for søvn, muskelskjelett, infeksjon og laboratorium (SMIL) sitt mål er å bidra til praksisnær forskning med relevans for allmennmedisin.

Hovedinnhold

Forskningsgruppen SMIL er tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin med tett tilknytning også til Haukeland universitetssykehus der flere av medlemmene også er ansatt.

Pågående prosjekter

ABINOR - Antibiotikabruk og infeksjoner i norsk allmennlegetjeneste 2006 – 2025
(Guri Rørtveit, Ingrid Rebnord, Knut Eirik Eliassen, Knut Erik Emberland, Lars Haugom, Leo Larsen)

Dette prosjektet skal beskrive omfang av ulike infeksjoner blant pasienter som oppsøker fastlege og legevakt, samt bruk av antibiotika.
Antibiotikaresistens er et økende globalt problem, og er definert som en trussel mot folkehelsen. Det er vist en klar sammenheng mellom antibiotikabruk og omfanget av resistens, og det er derfor et uttalt mål å redusere både det totale antibiotikaforbruket og bruken av bredspektrede og resistensdrivende midler som bl.a. makrolider og kinoloner.

Søvnproblemer og infeksjoner i allmennpraksis
(Bjørn Bjorvatn, Guri Rørtveit, Knut Erik Emberland, Ingrid Rebnord, Siri Waage)

Det er kjent at søvnproblemer hyppig opptrer sammen med somatiske tilstander. Det er derimot lite kunnskap om graden av overlapp mellom forekomst av søvnproblemer og infeksjoner i allmennpraksis. Målet med denne longitudinelle studien er å kartlegge forekomsten av infeksjoner og søvnproblemer over tid, og undersøke i hvor stor grad det er overlapp mellom disse i en uselektert gruppe av voksne pasienter som oppsøker fastlegen (PraksisNett-studie). Datainnsamlingen pågår, og resultater fra baseline er publisert. I en delstudie kartlegger vi hyppighet av infeksjoner i allmennpraksis og ser på antibiotikabruk, legekontakt, selvopplevd alvorlighetsgrad og sykefravær knyttet til infeksjoner.

Sovemedisinbruk i allmennpraksis
(Bjørn Bjorvatn , Ragnhild S. Lundetræ, Linn N. Evanger, Guri Rørtveit)

Mange pasienter i fastlegepraksis bruker sovemedisiner. Vi ønsker å sammenligne effekten av to ulike former for skriftlig informasjonsmateriell på sovemedisinbruk og søvn. Pasienter som står på sovemedisiner er rekruttert via fastlegen (PraksisNett-studie) til å besvare et nettbasert spørreskjema om søvn og hyppighet av sovemedisinbruk. Pasientene deles i to grupper, og får deretter hver sine former for informasjonsmateriell (randomisert kontrollert undersøkelse). Deretter følges pasientene opp etter 3-6 måneder for å se om søvnen og sovemedisinbruken er endret. Studien startet i 2023.

Fatigue (utmattelse) blant sykepleiere
(Stand Hiestand, Bjørn Bjorvatn, Siri Waage, Ståle Pallesen, Ingeborg Forthun)

I dette doktorgradsprosjektet studeres fatigue blant sykepleiere ved hjelp av Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (SUSSH). Det undersøkes blant annet om fatigue er assosiert til ulike skiftordninger (som f.eks. nattarbeid), fysiske og psykiske lidelser, og sammenhengen mellom fatigue og søvn. I en longitudinell studie ser vi på faktorer som kan forklare hva som gjør at fatigue øker eller reduseres over tid.

Obstruktiv søvnapné: komorbiditet, behandlingsresultater med CPAP og påvirkning av inflammatoriske og metabolske biomarkører
(Bjørn Bjorvatn, Ragnhild Stokke Lundetræ).

Obstruktiv søvnapné (OSA) er en vanlig søvnforstyrrelse som karakteriseres av pustestopp under søvn. Forekomsten er økende og mange pasienter har i tillegg komorbiditeter som insomni, psykiske lidelser, diabetes og hjerte-kar-sykdom. Dette prosjektet benytter data fra Søvnregisteret ved Haukeland universitetssjukehus, og omfatter pasienter henvist for mistanke om OSA. I tillegg til objektiv søvnregistrering fyller pasientene ut et spørreskjema om andre søvnsykdommer og komorbiditeter, og det tas blodprøver (bl.a. blodprosent, kolesterol, langtidsblodsukker og CRP). Søvnregisteret inneholder også oppfølgingsdata etter behandling med kontinuerlig overtrykksbehandling (CPAP).
Formålet med prosjektet er å kartlegge sammenhengen mellom OSA og ulike komorbiditeter, lavgradig inflammasjon og metabolske forstyrrelser, samt å undersøke behandlingseffekter av CPAP.

Utsatt Skolestart hos elever i videregående skole: Effekter på søvn, psykisk helse og skoleprestasjoner
(Linn N. Evanger, Bjørn Bjorvatn)

Videregåendeelever sover i dag for lite i skolehverdagen, der en biologisk basert døgnrytmeforstyrrelse antas å være noe av forklaringen. Senere skolestarttider har internasjonalt vist seg å være effektivt for å bedre ungdommers søvn og dagtidsfungering. Imidlertid er tidligere forskning preget av få kontrollerte studier, samt få norske studier. I dette prosjektet ønsker vi å teste om senere skolestart mandag og tirsdag er bedre for ungdommenes søvn og dagtidsfungering enn ordinær skolestart hver dag.

Campylobacterutbruddet på Askøy
(Guri Rørtveit, Knut Erik Emberland)

Campylobacterutbruddet på Askøy juni 2019 rammet anslagsvis 2000 mennesker. Over 70 mennesker ble innlagt i sykehus, og to personer døde, sannsynligvis i tilknytning til utbruddet. Askøy kommune har ca 29000 innbyggere. Problemstillinger som utforskes i dette prosjektet er omfang av utbruddet, klinisk forløp hos pasientene, biologiske faktorer og bruk av helsetjenesten. Vi bruker data fra spørreskjema, sykehus, fastleger, legevakt og registre, samt biologisk materiale. Pasienter er rekruttert primært via kommunens sms-varsling, men også via leger og nettsider. Spørreskjema besvares via nettside, og data lagres på sikker server ved UiB. Vi følger en kohort av Askøyværinger ved utbruddsstart, og etter 3, 7 og 12 måneder.

CONOPRI - Covid-19 utbrudd i Norge - Epidemiologi, bruk av helsetjenester og håndtering i primærhelsetjenesten
(Guri Rørtveit, Knut Eirik R Eliassen, Knut Erik Emberland, Ingrid Rebnord, Jonas Dale, Lars Haugom og Leo Larsen)

Covid-19 pandemien blir i stor grad håndtert i primærhelsetjenesten via fastlegene og legevaktene. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan primærhelsetjenesten har håndtert covid-19-utbruddet, pasienters bruk av helsetjenesten samt risikofaktorer for alvorlige utfall blant pasienter. Kunnskapen kan brukes til å forberede fremtidige smittsomme utbrudd og effektivisere pasienthåndteringen.

Tidlige hendelsers betydning for søvn i oppvekst og søvn hos barn med kronisk sykdom
(Kristine Stangenes, Bjørn Bjorvatn)

Søvn problematisk for mange barn og unge og totalt sett har 25 % hatt ett eller flere søvnproblem i oppvekst. For noen vedvarer søvnproblemene. Dette til tross for at det finnes gode behandlinger for mange av barnas søvnproblemer. Helsetjenesten trenger mer kunnskap om hvilke grupper av barn og unge som er i særlig risiko for å utvikle søvnproblemer. De overordnede målene med prosjektet er:

Undersøke hvorvidt kjente risikofaktorer for forstyrret hjerneutvikling i fosterliv, fødsel og nyfødtperiode også er risikofaktorer for søvnproblemer hos barn i den generelle befolkning.
Undersøke om barn med ulike typer kroniske sykdom har mer søvnproblemer enn andre barn.
Undersøke om ungdommer født ekstremt prematurt ved 18 års alder oftere har søvnproblemer enn ungdom i kontrollgruppen. Undersøke om spesielle faktorer under svangerskap, fødsel eller nyfødtperiode predikerer disse problemene.

Data i prosjektet er data fra elektronisk journal ved helsestasjonene (Helseprofil 0-20) i Bergen kommune koblet med data fra Medisinsk fødselsregister og data fra den nasjonal oppfølgings-studien av barn født ekstremt prematurt (Prosjekt Ekstrem Prematuritet) med data fra ung@hordaland som kontrollgruppe.

Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen – FAMFIB 2024
(Knut Erik Emberland, Bjørn Bjorvatn, Mette Tollånes, Ingrid Rebnord, Guri Rørtveit, Ragnhild Stokke Lundetræ, Leo Larsen)

Det akademiske allmennmedisinmiljøet ved Universitetet i Bergen har siden 2014 involvert 6. års medisinstudenter i forskning ifbm. deres praksisperiode i allmennmedisin. Denne formen for studentinvolverende forskning på allmennmedisinske tema går under navnet Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen (FAMFIB). FAMFIB 2024-undersøkelsen består av tre tematiske hovedområder: Obstruktiv søvnapné (OSA), luftveisinfeksjoner og antibiotikabruk, samt overdiagnostikk.
Undersøkelsen har som formål å undersøke, i en uselektert gruppe av voksne pasienter som oppsøker fastlegen:

forekomst og evt. underdiagnostikk av OSA
forekomst av luftveisinfeksjoner og evt. tilhørende antibiotikabehandling siste tre måneder
i hvor stor grad det er overlapp mellom OSA og infeksjoner
kjennskap til og oppfatninger om temaene ‘overdiagnostikk’ og ‘antibiotikaresistens’
forventning om CRP-taking og antibiotikabehandling ved legebesøk for luftveisinfeksjoner

Forbedring av analysekvalitet for å sikre at laboratorieprøver er til å stole på og dermed reflekterer pasientenes helsetilstand
(Gro Gidske, Anne Stavelin, Mette Tollånes og Sverre Sandberg)

Laboratorieprøver er et nyttig verktøy i diagnostisering og behandling av pasienter. Doktorgradsarbeidet består av tre artikler som fokuserer på å forbedre laboratoriekvaliteten både før, under og etter analyseringen.

Artikkel I: Hemolyse i blodprøver kan føre til at prøveresultater blir falsk for høye eller for lave, og er den hyppigste årsaken til at blodprøven blir avvist før analysering og må tas på nytt. Denne studien understreker behovet for harmonisering av hvordan hemolyserte blodprøver håndteres i sykehuslaboratoriene.
Artikkel II: I denne studien ble det utviklet et poengsystem for hvor hyppig intern kvalitetskontroll bør analyseres i laboratorier i primærhelsetjenesten. Følgende faktorer ble vurdert som viktige for hyppigheten: Betydningen av analysen i diagnostisering og monitorering av sykdom, instument-type, brukervennlighet og antall pasientprøver som blir utført.
Artikkel III: Studien fremhever viktigheten av at eksterne kvalitetsvurderingsorganisasjoner, slik som Noklus (www.noklus.no), benytter pasientlike kontrollmaterialer og fasitverdier som er sporbare til referenasemetoder på det høyeste nivå i den metrologiske sporbarhetskjeden. Dette for å kunne gi tilbakemelding til laboratoriene om hvorvidt analyseinstrumentene måler riktige verdier når de analyserer pasientprøver.

Faktorer som er assosiert med kronisk nyresykdom hos pasienter med diabetes i Norge
(Una Sølvik, Sverre Sandberg)

Hensikten med studien er å estimere prevalensen av kronisk nyresykdom hos pasienter med type 2 diabetes i Norge, og sammenligne karakteristikk med pasienter med diabetes uten kronisk nyresvikt ved å bruke data fra Norsk diabetesregister for voksne. Vi vil også estimere andel pasienter som vil kunne ha nytte av behandling med natrium-glukose Co transporter 2 (SGLT2; sodium–glucose cotransporter) hemmer.

Kvalitet på behandling av type 1 diabetes ved diabetespoliklinikker
(Una Ørvim Sølvik, Sverre Sandberg)

Tidligere studier har vist at diabetesbehandlingen bør forbedres både mhp. andelen som når behandlingsmålene og gjennomføring av anbefalte prosedyrer. Formålet med prosjektet er å undersøke om det har vært en endring i kvaliteten i behandling av personer med diabetes type 1 ved diabetespoliklinikker i Norge i perioden 2012 til 2020 ved å bruke data fra Norsk diabetesregister for voksne. Ved å monitorere kvaliteten på behandlingen av diabetes type 1 kan man få kunnskap om det er behov for tiltak og om det er spesifikke grupper der man må sette inn spesielle tiltak. Man kan da tilpasse og tilrettelegge for spesifikke intervensjoner for subgrupper av pasienter med diabetes type 1.

Langtidsoppfølging av pasienter ved egenkontroll av warfarinbehandling
(Sverre Sandberg, Una Ørvim Sølvik)

Egenkontroll ved warfarin-behandling (måling av INR og dosering av warfarin) har vist å gi færre komplikasjoner sammenlignet med konvensjonell behandling, men det mangler kunnskap om kvaliteten i et langtidsperspektiv. Hensikten med dette kvalitetssikringsprosjektet er å evaluere opplæringen i egenkontroll av Marevanbehandling ved Nordlandssykehuset i Bodø ved å undersøke kvaliteten av egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling i et 4-5 års tidsperspektiv.

Søvn og søvnighet hos ansatte i luftambulansen
(Tine Almenning Flaa)

Skiftarbeid innebærer arbeid som sammenfaller med den biologiske natten, noe som fører til redusert søvn og økt søvnighet. Utallige studier har etablert en sammenheng mellom skiftarbeid og negative effekter på helse, prestasjon og sikkerhet. De ansatte i luftambulansen jobber 7 påfølgende døgnvakter, hvor de utfører oppdrag til alle døgnets tider. Arbeidsoppgavene til de ansatte er av sikkerhetssensitiv karakter, der konsekvensene av redusert prestasjon kan ha fatale konsekvenser. Hensikten med studien er derfor å undersøke effekten lang arbeidstid og påfølgende lange arbeidsperioder har på søvn og søvnighet hos de ansatte i luftambulansen. Arbeidet er en forlengelse av et PhD-prosjekt som ble fullført i 2023.

Avsluttede prosjekter

Restless legs i allmennpraksis
(Bjørn Bjorvatn , Knut Erik Emberland, Guri Rørtveit, Siri Waage)

Undersøkelsen tok sikte på å kartlegge forekomst og alvorlighetsgrad av restless legs i norsk allmennpraksis. Sammenhengen mellom restless legs, kronisk utmattelse, kronisk smerte og irritabel tarm ble også kartlagt. Studien ble gjennomført i en uselektert gruppe av voksne pasienter på venterommet hos fastlegen (FAMFIB-studie). Datainnsamlingen er ferdig, og artikkelen er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening.

Gastroenteritter i primærhelsetjenesten
(Guri Rørtveit, Knut Erik Emberland)

Gastroenteritter i primærhelsetjenesten er et registerbasert prosjekt der vi undersøker forekomsten av gastroenteritt (omgangssyke) i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt) over en 10-års periode fra 2006-2015. Vi studerer hvordan helsetjenesten er blitt brukt og antibiotikabruk, samt endringer over tid.

Giardiautbruddet i Bergen
(Guri Rørtveit)

Giardiautbruddet i Bergen i 2004 rammet anslagsvis 5000 mennesker. En gruppe av allmennmedisinske forskere, infeksjonsmedisinere og statistikere har arbeidet sammen i årene siden for å undersøke komplikasjoner på kort og lang sikt. Spesielt fokus har vært på postinfeksiøs irritabel tarmsyndrom og kronisk utmattelse. Flere doktorgradsprosjekter er fullført basert på dette prosjektet, og ett pågår fortsatt.

Reduksjon i andel pasienter med type 1 diabetes med dårlig glykemisk kontroll
(Sverre Sandberg, Una Ø. Sølvik)

God glykemisk kontroll er viktig for å forebygge og forebygge utviklingen av senkomplikasjoner og død hos personer med type 1 diabetes. Studier og rapporter fra Norsk diabetesregister for voksne har vist at det er en stor andel pasienter i Norge som ikke oppnår anbefalt behandlingsmål og har dårlig glykemisk kontroll (høy HbA1c). Hensikten med studien er å undersøke om en forbedrings-intervensjon initiert av Norsk diabetesregister for voksne kan bidra til å redusere andel pasienter med type 1 diabetes som har høy HbA1c ved diabetespoliklinikker i Norge.

PraksisNett

PraksisNett er en infrastruktur som legger til rette for at forskere skal kunne gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier i norsk allmennpraksis.

PraksisNett består av en tjenestebasert del (Nettverket i PraksisNett) og en digital del (Snow-boksen). Den tjenestebaserte infrastrukturen består av rundt 90 fastlegepraksiser organisert gjennom fire regionale nettverk og en koordinerende enhet. Totalt er nærmere 500 000 pasienter tilknyttet PraksisNett. Den digitale delen består av eksterne mini-PC-er (Snow-bokser) som kobles til serveren hos fastlegepraksisene som er knyttet til nettverket. Prosjektleder for PraksisNett er Guri Rørtveit. Bjørn Bjorvatn og Berit Øxnevad-Gundersen er henholdsvis leder for koordinerende enhet og prosjektkoordinator.