Legemedonasjon – doner kroppen din til forskning

Vi ønsker alle å bli møtt av flinke og kunnskapsrike leger og annet helsepersonell dersom vi selv, eller våre nærmeste skulle bli syke. Vi forventer at den hjelpen vi får, er den beste som finnes. For å sikre høy kompetanse innen helsevesenet, og for å kunne tilby studier av høy kvalitet er vi avhengig av at tilstrekkelig mange personer er villige til å stille sine legemer til disposisjon for undervisning og forskning etter sin død.

Anatomi i utdanningen

Anatomi er læren om hvordan menneskekroppen er bygd opp. Kunnskap om anatomi er en forutsetning for å forstå hvordan kroppen fungerer, både når den er frisk og når sykdom rammer. Derfor er anatomi et av de viktigste basisfagene innen utdanningen av leger og tannleger. Faget spiller også en sentral rolle i utdanningen av andre yrkesgrupper som skal jobbe innenfor helsevesenet, som psykologer, fysioterapeuter og ambulansepersonell.

Anatomifaget er stort og detaljene er mange. Sammenhengene er komplekse og det er krevende å tilegne seg den nødvendige forståelse og oversikt. Det finnes gode modeller og lærebøker, og moderne teknologi har frembrakt nye læringsmetoder, men man erfarer at disse alene ikke klarer å formidle de praktiske sidene av anatomien. Det er det fortsatt helt nødvendig å studere virkelige mennesker.

Anatomi i medisinsk forskning

Menneskets anatomi er i hovedtrekk nøye beskrevet. Likevel er det fortsatt slik at en del anatomiske detaljer er mindre godt kjent. Særlig kan det være behov for å kartlegge hvordan noen viktige anatomiske strukturer varierer fra individ til individ, og hvor vanlig de ulike variantene er i en gitt befolkning. Slike spørsmål kan man finne svar på ved å undersøke døde legemer.

Samfunnsmessig betydning

Fordi det er av så stor samfunnsmessig betydning, har Stortinget vedtatt en lov som sier at de anatomiske lærestedene ved våre universiteter kan bruke materiale fra døde mennesker til undervisning og forskning. Forutsetningen er at vedkommende selv har gitt sin tillatelse til dette. Vi har derfor en ordning med skriftlig avtale om donasjon av legeme.

Kan du tenke deg å la kroppen din bli brukt til noe nyttig og viktig – etter at du selv er død og ikke lenger har bruk for den?

Hva er betingelsene for at jeg kan donere legemet mitt? 

Om du har fylt 18 år, kan du selv velge å inngå avtale om at instituttet kan motta legemet etter at du er død. Det er ingen øvre aldersgrense for slike avtaler. Den som vil inngå en slik avtale må forstå hva en slik avtale innebærer. Selv om det ikke er et absolutt krav, bør du diskutere saken med dine nærmeste, slik at disse kjenner til avtalen og vet hva den innebærer. 

Hvordan går jeg fram dersom jeg vil donere legemet mitt? 

Når du har bestemt deg, fyller du ut en Testamentarisk erklæring, som du sender til instituttet. Adressen står på skjemaarket, og øverst på denne siden. Du kan få tilsendt skjema med frankert svarkonvolutt, ved å sende en e-post til legemedonasjon.biomed@uib.no, eller ringe på telefon 55 58 63 01 eller 55 58 63 02.

Kan jeg være legemedonor når jeg har meldt meg som organdonor? 

Donasjon av legeme er noe annet enn organdonasjon, som går ut på å donere friske organer og vev etter sin død. Det er ingenting i veien for at du kan inngå avtale om legemedonasjon og samtidig være organdonor. Om det skulle bli aktuelt med organdonasjon, vil det bli prioritert foran legemedonasjonen. Mer informasjon om organdonasjon finner du på nettsiden til Stiftelsen Organdonasjon.

Hva kan jeg gjøre dersom jeg angrer meg og vil bryte avtalen? 

Avtalen er ikke juridisk bindende. Dersom du angrer deg, står du fritt til å si den opp når som helst du måtte ønske det, uten at du trenger å gi noen begrunnelse. Det eneste vi ber deg om å gjøre er å skrive en kort beskjed  som du sender til instituttet med vanlig post. Du vil i løpet få dager motta et brev med bekreftelse på at vi har fått meldingen, og at navnet ditt er strøket fra listen over donatorer. 

Kan jeg risikere at personopplysninger om meg blir spredd i forbindelse med slik donasjon? 

Vi arkiverer alle gjeldende avtaleskjema og oppbevarer en liste med navn og adresse på de som har inngått avtale, samt de pårørende som er oppgitt. Alle dokumenter og lister oppbevares med streng adgangskontroll, slik at det kun er et lite fåtall personer som har tilgang til dem. 

Hvor bindende er avtalen for mine etterlatte? 

Avtalen er ikke juridisk bindende. I praksis er vi uansett avhengig av samarbeid med de etterlatte for å gjennomføre de prosedyrene som trengs. Om nære pårørende skulle ha sterke innvendinger mot at legemet blir overlatt til instituttet, vil vi ikke insistere på at avtalen skal oppfylles.

Hvilke forpliktelser risikerer jeg å påføre mine etterlatte? 

Det er tilstrekkelig at de etterlatte på vanlig måte tar kontakt med et begravelsesbyrå umiddelbart etter dødsfallet, og at de opplyser byrået om at du har inngått en avtale om donasjon av legeme. Ut over dette innebærer avtalen ikke noe ekstra, ut over de som normalt følger med et dødsfall i familien. 

Vil jeg selv eller familien få noen økonomisk fordel av at jeg inngår avtalen?

Instituttet gir ingen økonomisk gjenytelse, verken til dem som inngår donasjonsavtale eller til deres pårørende, ut over det at vi dekker de ekstra omkostningene som påløper ved utøvelse av avtalen: transport til og fra universitetet, kremasjonsavgift og forsendelse av askeurner.

Vil jeg selv eller familien få ekstra utgifter i forbindelse med donasjonen?

Verken du selv eller familien vil bli påført noen ekstra utgifter. Avtalen innebærer ingen økonomiske utlegg ut over de som normalt følger med et dødsfall.

Kan familien ha seremoni/bisettelse? 

Bisettelse (jordpåkastelse) kan finne sted dersom dette kan skje innen to døgn etter dødsfallet. To døgn er fristen for at vi kan motta legemet for balsamering. De fleste dødsfall skjer i dag i offentlig institusjon, og det lar seg derfor som oftest gjøre å arrangere en minnestund i samarbeid med institusjon, prest og eventuelt begravelsesbyrå. Om dette ikke lar seg gjøre før overføringen til universitet, kan familien enten ha en minnestund senere (uten kisten til stede), eller man kan samles når urnen er mottatt. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det kan ta inntil to år før kremasjonen finner sted.

Kan jeg risikere at instituttet likevel ikke vil motta legemet? 

For å kunne bruke legemet, er vi avhengig av at det bringes til instituttet så raskt som mulig og ikke senere enn to døgn etter at døden er inntrådt. Vi er også avhengig av at legemet er intakt for å kunne gjennomføre balsameringen. Dette betyr at ved visse ulykkesdødsfall, eller dersom den avdøde har gått gjennom åpen kirurgi kort tid før døden inntrådte, vil vi ikke kunne ta i mot. Noen ganger vil politiet ønske å undersøke legemet som ledd i etterforskning, og i slike tilfelle vil vi heller ikke kunne oppfylle avdødes ønske om donasjon. Det kan unntaksvis også være aktuelt å takke nei til et legeme av medisinske årsaker, begrenset kapasitet for mottak og oppbevaring, stengte perioder etc.

Hvor lenge blir legeme oppbevart på instituttet? 

Instituttet vil vanligvis benytte legemet over en periode på inntil to år.

Hva skjer når legemet blir frigitt av universitetet? 

Legemet transporteres til krematoriet i Bergen. Instituttet kontakter de pårørende som er anført på avtaleskjemaet, og vi videreformidler informasjon til gravferdsmyndighetene i Bergen som sørger for at kremasjon blir foretatt, og at urnen blir sendt dit det er avtalt.

Er det mulig å spre asken i stedet for å sette den ned i en urne? 

Dersom du har et ønske om askespredning, kan du anføre dette i avtalen. Men det er opp til deg eller dine nærmeste å søke om tillatelse til askespredning hos Fylkesmannens kontor i ditt hjemfylke, og det vil være de pårørende som iverksetter dette.

Send en e-post til legemedonasjon.biomed@uib.no, eller ta kontakt på telefon 55 58 63 01 / 55 58 63 02. Du kan få tilsendt skjema med frankert svarkonvolutt om du ønsker det.

Bor du ikke på Vestlandet? Ta kontakt med ditt nærmeste universitet for mer informasjon:

• Universitetet i Oslo (UiO)
• Universitetet i Trondheim (NTNU)
• Universitetet i Tromsø (UiT)