– Kjempegøy å presentere forskningen min

– Det har kanskje aldri vært viktigere å gi humanistisk forskning synlighet i media. Jeg vil oppfordre flere PhD-studenter i humaniora til å gripe muligheten - ikke bare for deres egen del, men også for faget og for humaniora, sier Skjoldli, som er stipendiat i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR).

I slutten av september deltok hun i Forsker Grand Prix-finalen i Bergen, hvor hun ble stemt frem blant de to beste, og dermed gikk videre til den nasjonale finalen som ble holdt i Grieghallen 1. oktober.

Fikk opplæring

Konseptet fungerer slik at ti utvalgte stipendiater i en førsterunde får 4 minutter hver på scenen til å presentere det de ønsker om forskningen i avhandlingsprosjektene sine. Etter at publikum, samt et dommerpanel bestående av tre eksperter innenfor forskning og formidling, har gitt sin dom, går fire videre til en finalerunde med en 6 minutters presentasjon. De to beste går så videre til den nasjonale finalen.

– Vi fikk individuell coaching for våre egne innlegg. Forberedelsene gjaldt selve innleggene, hvilke grep som kan være lurt å ta når man må forenkle så grovt som man her blir utfordret til. I tillegg fikk vi grunnleggende opplæring i hvordan man ter seg på en scene - fra fotarbeid og kroppsspråk til stemmebruk, forteller Skjoldli, og legger til at noe av det beste ved opplevelsen var samholdet mellom deltakerne.

– Det føltes mer som et lag hvor vi utviklet oss sammen og hjalp hverandre fremover, enn som at vi konkurrerte mot hverandre.

Ikke nervøs?

Religionsvitenskapsstipendiaten var sikker og rolig i sin fremførelse under regionalfinalen som ble holdt på Høgskolen i Bergen, og fikk mye skryt av dommerpanelet for sine formidlingsevner. For de tilhørende, undertegnede inkludert, kunne det nesten virke som om hun ikke var nervøs i det hele tatt?

– Klart man er litt spent før man skal ut på en scene, men jeg har etter hvert god erfaring med å presentere fagstoff på ulike plattformer og i ulike medier, sier Skjoldli og fortsetter:

– For meg var det først og fremst kjempegøy å fremføre det jeg har jobbet med. I forkant var det også der fokuset vårt lå - å ha det gøy. Det som var mest nytt og utfordrende var å bare ha fire minutter til rådighet.

Anbefaler konseptet

Da stemmene var talt opp på slutten av kvelden, ble det klart at Skjoldli hadde tatt 2. plassen, mens Ann-Catrin Adam fra NIFES stod øverst på pallen. De to stipendiatene måtte deretter raskt omstille seg til den nasjonale Forsker Grand Prix-finalen, som gikk av stabelen bare et par dager senere. Der nådde ingen av de to Bergens-representantene helt opp, men Skjoldli depper ikke av den grunn:

– Andreplassen i den regionale finalen føltes som en seier, og det var gjennomføringen der som var viktigst for meg personlig. Det hele var kjempegøy, og jeg er veldig, veldig fornøyd. Jeg følte, som flere av de andre deltakerne også uttrykte backstage, at vi alle sammen allerede hadde «vunnet».

Den nasjonale vinneren ble Sofie Snipstad fra NTNU, en seier Skjoldli beskriver som svært velfortjent. Erfaringene hun tar med seg fra formidlingskonkurransen er positive, og religionsviteren anbefaler andre stipendiater å melde seg til Forsker Grand Prix av følgende årsak:

– Jeg måtte først veie opp tiden det ville kreve mot tiden jeg trenger til å fullføre avhandlingen min. Til min glede erfarte jeg at forberedelsene var til fordel for avhandlingsprosessen, konkluderer Skjoldli.