Regn, sier du. Sol, sier kona. Hvem har rett?

I sine intervjuer fant Sivle at værvarslene på Yr.no var gjenstand for ulik tolkning. Hvordan folk tolket varslene var basert på de opplevelser og erfaringer den enkelte hadde med vær og værvarsler. For eksempel ble et symbol med en grå sky av noen tolket som oppholdsvær, mens andre tolket det som mulighet for regn – «fordi skyen var grå og ikke hvit». Hvis værvarselet ikke stemte med erfaringene, som at det var varslet en hvit sky og regn, ble erfaringene vektlagt mer enn varselet – «det regner ikke når det er hvite skyer». Alle har forskjellige erfaringer, og det er ikke slik at det finnes èn riktig tolkning av værvarslene. For å oppnå effektiv kommunikasjon av værvarslene bør det være lett å koble erfaringer og opplevelser til vær ved hjelp av symbolene. Da må symbolene være nyansert og fremstå som realistiske.   

Informasjon fra værvarsler brukes ofte til å planlegge arbeid, fritidsaktiviteter og hverdagslige gjøremål. Sivle fant at i hverdagslige og mindre viktige beslutninger ble det ofte tatt kjappe beslutninger der bare litt av informasjonen på Yr.no ble benyttet. I beslutninger som opplevdes som viktige og der værforholdene tilsa det, ble det brukt mer tid og informasjon, for å kontrollere tolkningene og å sammenligne informasjon. Derfor er det viktig at Yr.no inneholder variert informasjon, som støtte til både raske og mer krevende beslutninger, men man må unngå å drukne brukerne i informasjon.

Dette kan best oppnås gjennom en kontinuerlig dialog mellom Yr.no og brukerne av værvarslene. For eksempel bør alle nyanser i værsymbolene være gjennomtenkte og mulig motstridende informasjon unngås, og værvarslene må presenteres på en slik måte at informasjonen er nyttig og kan brukes når det er behov for det.

Personalia:

Sunnmøringen Anders er født i 1979, og har vokst opp på Glomset i Skodje. I bagasjen har han med seg en mastergrad i meteorologi (Bergen, 2005) og praktisk-pedagogisk utdanning (Ås, 2011). Fra 2005 har han jobbet for Meteorologisk institutt ved Bjørnøya, Tromsø, Oslo, og Bergen; det meste av tiden som statsmeteorolog. Doktorgraden ble påbegynt i 2011, og er utført ved Universitetet i Bergen og Meteorologisk institutt (Vêrvarslinga på Vestlandet).