Kjøttetende dyphavssvamp

Svampene er fastsittende og vannlevende dyr, og er blant de tidligste gruppene som skilte lag fra resten av dyrene for over 600 millioner år siden. Kjøttetende svamp, eller rovsvamp, er ofte oppreiste, med lange forgreininger og filamenter. Rovsvampene har utviklet evnen til å fange, omslutte og fordøye små krepsdyr og annet bytte. Den evolusjonære utviklingen rovsvamp representerer er unik blant svampene, som ellers alle filtrerer vann, og viser at det er mulig å utvikle nye strategier for næringsopptak i denne dyregruppen.

Rovsvamper lever hovedsakelig i dyphavet, og gruppen er lite kjent. Hestetun har i sitt arbeid kartlagt forekomst og beskrevet arter av rovsvamp fra Nord-Atlanteren, Norskehavet, Arktis, den midtatlantiske ryggen og Det karibiske hav. Han har utført en slektskapsanalyse basert på molekylære DNA-data som viser den evolusjonære historien til gruppen. Avhandlingen inneholder også en studie av den mikrobielle floraen hos et utvalg rovsvamper.

Funn fra avhandlingen inkluderer blant annet omtrent 40 artsbeskrivelser av rovsvamp, med analyse av utbredelse og dybdeforekomst, noe som utvider kunnskapen om diversitet og biogeografi for gruppen betydelig. Alle rovsvamper har en felles stamfar, noe som viser at denne evolusjonære tilpasningen kun har oppstått én gang blant svampene. Den viser også hvordan mikrobiell flora har likhetstrekk med andre dyphavssvamper, og gir en nærmere beskrivelse av en art som lever i symbiose med bakterier som livnærer seg av metangass fra gjørmevulkaner utenfor Barbados.

Doktorgraden er finansiert av Universitetet i Bergen, Senter for Geobiologi, Artsdatabanken, Norges Forskningsråd, Meltzerfondet og EU-prosjektet SponGES.

Personalia

Jon Thomassen Hestetun (1982) er utdannet marinbiolog ved Universitetet i Bergen. Hestetun er en del av forskergruppen Marin biodiversitet ved Institutt for biologi, og Senter for geobiologi, ved Universitetet i Bergen, og har hatt Hans Tore Rapp (UiB) som veileder for ph.d.-prosjektet.