– Jeg er en lagforsker

– Å jobbe med ungdom er uforutsigbart. De stiller spørsmål tilbake, er i forandring, og utgjør et dynamisk forskningsfelt, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), Marie von der Lippe.

Helt siden hun begynte å studere, på begynnelsen av 90-tallet, har von der Lippe vært sikker på at det er religion hun ønsker å bruke tiden sin på.

– Religionsvitenskap var det første faget jeg tok. Det var også det eneste faget jeg var helt sikker på at jeg ville studere. Siden studerte jeg både sosiologi og sosialantropologi, men ingenting kunne måle seg mot religionsvitenskapen, sier hun og legger til:

– Jeg elsket de forelesningene på auditorium R. De åpnet en helt ny verden for meg.

Ungdom og religion

Von der Lippe leverte hovedfagsoppgaven i religionsvitenskap ved UiB i 1998. Hun skrev om religion og politikk i Latin-Amerika. Da doktorgradsarbeidet begynte, hadde et annet forskningsfelt vekket hennes interesse.

– Doktorgraden tok en helt annen vei. Her var jeg opptatt av hvordan ungdom snakker om religion og hvorfor de snakker på den måten de gjør.

Under arbeidet med avhandlingen deltok hun i et stort EU-prosjekt om ungdom og religiøst mangfold i flerkulturelle samfunn.

– Vi var et stort forskerteam som gjorde parallelle studier i åtte europeiske land og diskuterte forskningsresultater på kryss og tvers. Det lærte jeg utrolig mye av. Jeg lærte også at jeg nok først og fremst er en lagforsker som liker å utvikle idéer og prosjekter sammen med andre, forteller von der Lippe.

Religionsfaget

Interessen for ungdom og religion har vedvart, og førsteamanuensen beskriver det fremdeles som et av sine viktigste forskningsfelt. Spesielt er hun opptatt av spørsmål knyttet til religionsfaget i skolen.

– Hvordan det undervises, hvem som gjør det, og ikke minst hvordan ulike religioner representeres i klasserommet, sier religionsviteren, og eksemplifiserer:

– Hvorfor er det stadige endringer i skolens religionsfag, hva skal elevene egentlig lære, og hvorfor krangles det fremdeles om de årlige julegudstjenestene? Til våren kommer kollega Sissel Undheim og jeg ut med en antologi der vi forsøker å svare på noen av disse spørsmålene.

Samarbeidet med Undheim, også hun førsteamanuensis i religionsvitenskap ved AHKR, strekker seg også bredere for lagforsker von der Lippe.

– Akkurat nå holder vi også på med et prosjekt om religion og ungdomskulturer i Skandinavia der flere forskere deltar. Det har resultert i mange interessante artikler om alt fra halaldating blant unge muslimer til kristen sportssjargong, forteller hun.

Et annet prosjekt som har tatt opp mye av von der Lippes tid i det siste, handler om hvordan kontroversielle spørsmål håndteres i klasserommet. Hun mener religionsfaget på mange måter fungerer som et prisme for å analysere andre mer omgripende endringsprosesser i samfunnet knyttet til religion.

– Sammen med min kollega Trine Anker har jeg intervjuet elever og lærere i videregående skole om 22. juli og religion. Fremdeles oppleves temaet som krevende og sensitivt - et nasjonalt og nærmest depolitisert traume det snakkes lite om i skolen.

Egen studietid

Førsteamanuensen har vært ansatt ved AHKR siden 2012, og var også vikar en periode før det. Hun er tydelig svært glad i både arbeidet, arbeidsplassen, og menneskene hun får lov til å samarbeide med.  

– Jeg setter ekstremt stor pris på friheten i jobben min. Jeg har en fantastisk gjeng med studenter, gode og dyktige kolleger, og et kontor med utsikt over hele byen. Jeg liker til og med trappene opp til Johanneskirken.

De samme trappene hun som student på 90-tallet måtte klatre for å nå HF-bygningen på Sydneshaugen. En tid von der Lippe ser tilbake på som svært engasjerende.

– Jeg husker studietiden aller best som den evigvarende gode samtalen. Enten det var på den røyklagte kantinen på Sydneshaugen eller på seine, mer lugubre nachspiel, var det en medrivende nerve og intensitet..., men det er selvfølgelig mulig at det er ren nostalgi.

Den største forskjellen på å være student nå og da, er at unge i dag virker å ha et mye klarere mål om hvor de er på vei, mener hun.

– De vet hva de skal bli, og har en plan for hvordan de skal komme seg dit. Utdanningen er en viktig del av denne planen. Sånn var det ikke da jeg studerte. De fleste av oss som studerte humanistiske fag ante ikke hvor vi skulle eller hvor vi var på vei. Veien ble snarere til mens vi vinglet avgårde. Det er kanskje noe bra med begge deler.

– En annen stor forskjell er hele skolefiseringen av universitetssystemet som også viser seg i språket. Vi ville for eksempel aldri sagt at vi skulle på «skolen» – vi var jo tross alt blitt studenter!

Viktig fordi...

Før vi slipper von der Lippe gir vi henne muligheten til å utbrodere hva slags egenverdi hun mener religionsvitenskap har som fag. Vi ber henne fullføre følgende setning: religionsvitenskap er viktig fordi...

– Vi stiller spørsmål der andre serverer svar. Vi studerer religioner i fortid og nåtid, på kryss og tvers av kulturer, kjønn, politikk og sex, og kan derfor gi nye og helt nødvendige perspektiver på religionens rolle i samfunnet og kulturen.

– Religionsvitenskapelige perspektiver i skolen kan også dempe noe av hele debatten rundt kristendommens plass, og gi rom for andre samtaler og diskusjoner som engasjerer elevene. I dag er det neppe noe som er viktigere, avslutter hun.